Dag 2.
Første morgen på Skrukkefyllhaugen regnet det ute, så det var bare å ta det med ro. Nøve kokkelerte
mens Tølle holt vakt.
Regnet ga seg været ble bedre og bedre.
Det var bare å stålsette seg, på en eller annen måte skulle vi komme oss opp på toppen der.
Etter å ha plassert en bil på et ganske lurt sted (vi bommet litt...) kjørte vi videre med den andre bilen til begynnelsen av Ruggstien. Først ca. 1,5 km på vei oppover lia
før vi fortsatte på sti oppover og den var bratt! Veldig bratt!! Av en eller annen grunn har de ikke lært å legge inn svinger på stiene i dette området. Ok, det er kanskje veldig begrenset hvor det faktisk er mulig å gå her.
Endelig kom vi opp til tregrensa og det flata ut.
Framme ved Østre Storbekken
Og så var vi framme ved minneplata til Rugg.
Bjørnen Rugg som er udødeliggjort i boka "Der vildmarken suser" av Mikkjel Fønhus.
I Vassfaret er det ikke noe mobildekning så vi måtte passe på å sende ut noen livstegn her oppe i høyden.
En liten pause måtte vi ha her ved minnesteinen.
Når vi først var kommet opp på fjellet så var det nesten som å gå på et stuegulv. Lett som en plett.
Rundt oss var været av det usikre slaget, mens det var sol / lettskyet der vi var.
Utsikt innover Vassfaret der Aurdalsfjorden, Skrukkefylla og Nevlingen ligger på rekke og rad.
Høstfargene begynte så smått å komme på plass.
Det som ser ut som en vegg nede fra veien
er fortsatt veldig bratt sett på nært hold, men ikke fullt så ille.
Oppe på Hestehøgda
Selv om været var fint så var det mye vind, så en selfi ble tatt fort og gæli.
Det beste turfølget.
Selv om Turid hadde erklært Barfi i fin form og turklar, valgte jeg å ikke ha henne med på denne turen.
Tølle og Tassen sørget for at savnet etter Barfi ikke ble altfor stort.
Vi prøvde å finne litt ly bak en stor stein.
Før vi fortsatte videre i retning Hangen og ned i dalen igjen.
Her kunne vi sette oss ned å ta en ordentlig matpause.
Noe Tassen og Tølle syns var på høy tid.
Tid for å tenke over hvordan det var den gang det var liv og røre på stølen.
Det forfaller fort det som ikke er i bruk. Og det er akkurat like bratt på den andre sida av dalen.
Hangen
Nøve fant ut at kameravinkelen var mye bedre nede på bakkenivå, noe bikkjene syns var veldig snodig...
Det var på tide å komme seg ned, og jammen var det like bratt nedover denne veien også.
Nede ved Aurdalsfjorden. Nordre Dyttholknatten syns godt(tror jeg)
En flott tur som krevde en del svette for å komme opp på fjellet, men ellers var grei å gå. Ca. 11 km.
Kveldskos ved Skrukkefylla og resten av ferien kommer i neste innlegg.
1. del finner du her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar