For meg så er Korona noe jeg forbinder med noe positivt, noe som er vakkert, søtt, rødt, altfor stort til å tre på et strå, sommer
 |
| Foto: hentet på google |
Nå har det plutselig blitt noe, ok kanskje fortsatt vakkert på sitt vis, men noe ekkelt og skummelt.
 |
| Foto: hentet på google |
Pga. et snev av sår hals har jeg ikke turt å dra på jobb eller ut blant folk den siste uken. Jeg har sittet hjemme med hjemmekontor. Det har fungert. Fordelen er jo at jeg slipper å bruke tid på å kjøre til og fra jobb. Men jeg merker fort at det er en del ting på arbeidsplassen jeg veldig gjerne skulle hatt tilgang til. Jeg trenger helt klart litt trening i dette med hjemmekontor. Vel, det blir det ikke noe mer av i denne omgang. Midt oppi dette skulle jeg gjerne ha deltatt i en begravelse, men det kunne jeg selvfølgelig ikke.
For oss som har en arbeidsplass som er avhengig av utenlandske turister så var det ikke stengte grenser noe gladbudskap. Det er rett og slett katastrofe. Permitteringsvarsel dukket raskt opp. Kanskje litt mer drastisk og raskere enn vi så for oss. Nav ble plutselig et ord som ble viktig. Info om hva som må registreres, antall dager og % ble skrekkelig viktig. Jeg er heldigvis så gammel og etablert at jeg skal klare meg brukbart økonomisk en stund uten arbeid, men vi har mange ungdommer som absolutt ikke fortjener denne smellen på min arbeidsplass. Det verste er usikkerheten. Vi aner ikke hvor lang tid det vil ta. Alle planer med hvor mange ansatte og hvor mye arbeid hver og en skulle ha i sommerhalvåret er plutselig kastet i søpla. Får vi komme tilbake på jobb? Når? Hvem?
Egentlig skal det bli deilig med disse uventede fridagene. Jeg har jo sagt lenge at jeg savner flere fridager. Endelig skal jeg få tid til å dra på turer i skog og på fjell, dra på ferie, begynne å cache igjen. Men så blir en jo møtt av "reiseforbud". Ok akkurat nå er jeg i hjemmekarantene, men etter at den er ferdig så får jeg fortsatt knapt nok lov til å dra ut av kommunen. Det er altså ikke ille nok at jeg er permittert, men jeg får søren meg ikke lov til å dra på trøsteturer engang!
Ok sola skinner, jeg er ikke alvorlig sjuk, ikke fryser jeg og ikke sulter jeg, men jeg syns altså hverdagen er ganske kjip akkurat nå.
Plutselig er ikke utsikten til å sitte å lese, strikke, se på TV (sporten er jo forresten borte også) at jeg endelig kan gjøre alvor av å se alle de usette filmene jeg har i bokhylla, så veldig fristende likevel.
Jaja, det er godt jeg har en del bøker på lager, genseren blir nok ferdig om ikke så lenge, kanskje jeg for engangs skyld kommer i gang med å så blomsterfrø nesten til riktig tid. Jeg får finne fram broderiene jeg har liggende, gå igjennom alle bildene og kanskje gjøre alvor av å lage fotoalbum. Det kan fort bli mye tid til både det ene og det andre, ikke minst alt det kjedelige fornuftige som burde vært gjort for lengst.
Nei vet du hva, dette koronaviruset er jeg neimen ikke mye glad i!
På tide å sjekke ut denne filmen:
Permittering og dagpenger
Usj, så kjedelig med permitteringer :( Men det er godt å høre at du er i rimelig grei form, ihvertfall i god nok form til å ha overskudd til å være sur på tingenes tilstand. Det tror jeg de fleste av oss er, selv om vi er enige i de tiltakene som blir gjort for å begrense smitten.
SvarSlettJeg synes ikke det er det minste festlig med hjemmekontor. Jeg får gjort det jeg må, men jeg synes det er knotete å bare kommunisere med kollegaer skriftlig.
Nei, dette er ikke mye moro. Hadde det vært sånn at jeg vet vi er tilbake til normalen om 1-2 mnd. så er det greit nok, men nå aner vi ikke. Det kan godt være 1/2 år fram i tid og fortsatt langt unna normal tilstand.
SlettVi bruker teams ( a la skype) en del så vi kan ha møter selv om vi sitter hjemme Men det er mange andre hjelpemidler jeg ikke har med meg hjem.
De fleste (med noen unntak) er uten problemer villige til å ta denne dugnaden, men jo lengre den varer, jo flere kommer til å bryte den, tror jeg. Og det er vel noe av det som skremmer meg mest, at folk ikke er interessert i å ta hensyn. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg synes det er vanskelig selv, men man må jo bare følge retningslinjene. Jeg har mange jeg er glad i som er i risikogruppa.
SlettVi bruker også Teams på begge jobbene (i hele kommunen, faktisk), så det går fint. Men det blir lett mange misforståelser når man skriver. Og jeg er så heldig at jeg i nødstilfeller kan dra innom jobb for å hente noe, men jeg prøver jo å unngå det i det lengste, selv om det er folketomt der.
Det som jeg syns er det verste er at vi ikke aner hvor lang tid dette tar. Det er helt greit å være i karantene noen uker, men hvis det viser seg at hele Norge kommer til å være stengt i mange måneder, kanske et år, da vil både jeg og mange andre slite. Usikkerheten er det verste, vi vet ikke.
SvarSlettEnda godt Romeriksåsen er i området mitt, men nå vil det jo være forhold som gjør det vanskelig å gå på ski og minst like vanskelig å gå. Hos oss er det jo fortsatt en god stund til snøen forsvinner helt.
Teams, vi har "videomøter" der også. Men helt klart, det er mye bedre å være i samme rom.
Sola skinner i dag og :) God helg
Jeg er ikke veldig sosial av meg, men det er noe med denne påtvungene styringen av hverdagen jeg ikke liker. Jeg er skikkelig lei, jammen godt en har hunder så en får gå ut på tur om det er portforbud de dukker opp med neste uke.
SvarSlettJeg godtar den "nasjonale dugnaden" og håper den hjelper, men jeg håper virkelig ikke den skal vare i evigheter. Etter påske håper jeg det lettes på tiltakene, ellers blir det krise for noen og enhver.
Slett