Skjerveknatten

Det var mye jeg skulle ha brukt fridagen min til,  men nå som det minker på snøen så er det også på tide å begynne å friske opp tur-formen for Barfi og meg. Så alle planer om å gjøre noe fornuftig ble skrinlagt og vi satte oss i bilen og kjørte 1/2 time

før vi parkerte ved Skjerva. Et koselig sted der det er tett med en "landsby" av små hus og staller fra den tiden bruksberettiget lå her oppe for å skjære tømmeret sitt. Nå er de fleste godt vedlikeholdt og brukes som hytter.

Målet denne gangen var Skjerveknatten.
Der har jeg kun vært en gang tidligere for ca. 4 år siden. Den gang var det tre cacher som var målet, nå var det "bare" selve turen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg sliter alltid med å finne stien. Forrige gang var det begynnelsen av stien jeg ikke fant, nå var den godt merket,

men så fort jeg kom til dette hogstfeltet så var plutselig merkingen borte. Jaja oppover skulle jeg i hvert fall.

Men det er så bratt et stykke at jeg måtte finne igjen stien før jeg kom dit. Og det gjorde jeg heldigvis.
Det var faktisk enda brattere enn jeg husket et stykke

før det flatet seg ut og ble lett å gå igjen.

Det var masse av dette, men fuglene så jeg ikke noe til. Bortsett fra ei røy i veikanten på vei hjem.

Og så var vi på toppen.

En god beskrivelse av turen.

Selv om turen ikke var lang kunne vi fastslå at turformen er særdeles rusten og vi ikke skal bestige noen høye fjell på lenge. Det var disse grantrærne da... 

Utsikten var atskillig bedre fra Bjønnræva ( ifølge avisutklippet) så vi måtte ha en pause her og. Jeg forstår godt at det er mange som har hytte i området.

 Det lå fortsatt rester av isen på vannet.

Flott utsikt over vannet som har forskjellige navn på hvert område, Våja, Skjellbreia og Grøa.

Vi fant selvfølgelig stien på hjemveien, men det manglet mange merker nederst i hogstfeltet.

Det rant mye vann over demningen.

Flishuset er ganske spesielt med reisverket på utsiden av kledningen. 

Det ble en fin tur på 6 km.