Denne påsken har jeg hatt fri som alle andre "vanlige" folk, i hvert fall de 5 røde dagene. Og det var deilig. Jeg hadde planer om å gjøre en del fornuftige ting, men fasiten viser at det ble det visst ikke noe av.
Det ble heller å nyte det å ikke ha på vekkeklokke, lese bøker, se på påskekrim, nyte det fine været osv.
Ja for været har jo vært helt fantastisk. Tror det er første gang påskeliljene faktisk har blomstret i påsken.
Vi kunne jo omtrent se at snøen smeltet og blomstene blomstret og visnet raskere enn svint.
Jeg er glad i vinteren, snø og mørke kvelder, men det er noe med det, etter en stund så begynner jeg å sette pris på de lyse kveldene og bare flekker.
Jeg hadde sett bilder som tydet på at det kanskje var bart opp til Borhaugkampen og jeg fant ut at jeg måtte komme meg ut på i hvert fall en tur i løpet av påsken. Nåja, bart hele veien kan jeg vel ikke si at det var. Men stien var hardtråkket så det var ikke noe problem å komme fram - med riktig fottøy. Noe jeg ikke hadde. Det var glatt så piggsko eller brodder hadde vært kjekt å ha.
Men mye av stien var bar. Det er deilig å kunne gå på barmark igjen. Ingen tvil om det.
Vi kom oss på toppen og ble møtt med flagg.
Som du ser så var det ikke lange turen. Men det er altså den første turen vår i år så vi får begynne pent.
Denne gangen fikk jeg se bygda også. Det pleier jo å være skyer når jeg er her.
Varmt var det også, selv om klokka ikke var mer enn 8.30.
Ikke så rart at Barfi fant seg en plass i snøen.
Hjemme har vi et prosjekt med å bygge terrasse på gang. Det hadde nok vært fint å kunne sitte der i påsken. Neste år....
Barfi passer på uansett hva som skjer utendørs.
Nå merker jeg at jeg gleder meg til at snøen skal forsvinne og det går greit å kunne gå overalt. Selv om snøen forsvinner fort i år, så er det fortsatt mye snø igjen. Her jeg bor så er det ikke uvanlig at snøen ligger her og der helt fram til 17.mai.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar