Oppsummering av 2015

2016 er kommet godt i gang og det er på tide med en oppsummering av 2015 for alt går i glemmeboken. Tja, skjedde det noe særlig i fjor?? Det gikk vel i den samme tralten som året før, men noe må jo nevnes likevel.

Nytt:

Vi gikk jo på skitur! Ikke bare en kort runde på jodet, men på ordentlig skitur i skauen med både oppover- og nedoverbakker. Det må ha vært sånn ca 100 år siden det skjedde sist.  Ikke bare en, men hele to skiturer var Barfi og jeg på. Først en til Snellingen og ikke minst turen til Marifjell. Hallo! vi var jo skikkelig spreke på begynnelsen av 2015.

Det var ikke bare skiene vi fant fram dette året, vi testet faktisk ut sykkelen også. Tror jammen meg vi var på hele 3 sykkel-cache-turer jeg. Ikke så lange noen av dem, men en liten begynnelse og test på om det lot seg gjøre sammen med Barfi. Svaret er at det går greit så lenge vi sykler i bedagelig tempo og at Barfi kan gå midt i veien eller der hun finner det for godt å gå. . Altså på veier uten trafikk og aller helst at hun kan gå løs.

Siden det er slutt på alt som heter agility, ble ag-hindrene flyttet opp på låven. Har fortsatt ikke fått meg til å kaste/selge dem.

Grusdekket i «ag-hallen» ble byttet ut med betong. Og rommet ble vasket og malt. Nå gjenstår det bare å male taket så er griselukta forhåpentligvis helt borte.

Katten vår har vært gammel lenge, men i februar var det ingen bønn lenger, 18 år var nok. Mufasa var rett og slett blitt for gammel og kroppen sa stopp. Nå hadde vi ingen katter igjen og da var det jo mulig  å få tak i en kattunge.

På forsommeren kom Spretten til gårds. Etter litt skepsis til Barfi til å begynne med så har hun etter hvert tatt sin plass og vel så det.

Spretten og matvrak er egenskaper som utpreger seg så langt.

Barfi:

Barfi blir bare mer og mer «pappajente» og det er stort sett PE som går kveldsturene med Barfi. Hun må jo nærmest overtales om hun skal bli med en av oss andre på tur. Men om jeg drar ut på tur ellers om dagen så blir hun mer enn gjerne med. Aller best trives hun om vi drar på tur sammen alle tre. Da har hun kontroll. Ja bortsett fra problemet med at vi ikke alltid går like fort da. Hva skal hun gjøre når den ene av oss går et godt stykke foran den andre? Stakkars Barfi hun må stadig stoppe opp for å sjekke at sistemann kommer etter.  Ingen kan komme å si at formen til Barfi er på topp, til det er hverdagene altfor bedagelige. Vi var hos Turid noen turer på våren for å løse opp litt, men noen store problemer og vondter har det heldigvis ikke vært snakk om i år. Kun dårlig kondis og litt stiv her og der. Vi har ikke vært der i høst, så jeg er litt spent på hva Turid finner når jeg får somlet meg til en ny tur etter hvert. Barfi har vært mye mer med og fornøyd på turene vi har vært på så jeg har ikke hatt noen grunn til å tro at det er noe problemer.

Turer:

Alle gode forsetter, vel ikke forsetter da, for det har jeg aldri, men ønske og planer om at NÅ skulle jeg begynne å trene for å komme i litt bedre form og minke volumet en del sånn at klærne passer igjen, ja de har visst glidd umerkelig godt og langt ned i glemmeboken. Det har i hvert fall ikke blitt noe av treningen og de 8-10 ekstra kiloene sitter fortsatt veldig godt fast rundt livet og ganske mange andre steder også. Ok, jeg tror 1 av dem har forsvunnet om jeg legger godviljen til. Det har i hvert fall ikke blitt enda flere dette året. Det er da tross alt noe.

 Om det ikke har blitt noe av joggeturene så har Barfi og jeg gått en del turer. Det ble mange turer opp til Nipkollen. Jeg har jo lagt ut hele 11 cacher langs denne turen. Og det måtte forberedes med flere turer. Noe ettersyn krever nye turer osv.

 Enda godt dette er en ganske fin og enkel tur. Og så har vi gått en del turer på Romeriksåsen og Totenåsen. Det har blitt noen km i løpet av året. Og jeg har irritert meg grønn på at stier som jeg har ment skulle være merket har vært veldig dårlig merket. Konklusjonen er at på Totenåsen så er Totenås-stien veldig godt merket, mens de andre stiene i området er sånn litt av-og-til merket. Men vi kom oss dit vi skulle og ikke minst tilbake til bilen igjen hver gang. Om enn etter en del bushing og omveier. Og ikke minst har vi funnet fram til mange myrer, blitt våte på beina, vært på mange utsiktstopper for å se på mye granskau. Turer til rester etter vulkan, gullgruver, Helvete og rester etter lyttestasjoner og den kalde krigen.  

 Ja også er det mange flotte idylliske steder og fine vann. På grunn av cachingen har det blitt en del korte turer på Bergermoen, kjedelig område, men der er det mye grus/sand så det er veldig greit å gå der når det er vått og sølete andre steder.

Geocaching:

Det ble mange cacheturer dette året, en soleklar økning fra årene før, det står det mer om her. En av grunnene til at det ble så mange loggede cacher var at jeg dro på tur til Kjersti for å se hvordan cacheverdenen er i Halden-området, se hvordan de har det i sitt gule hus og på hytta, begge deler jeg har lest om og sett mange bilder av på bloggen. Veldig artig å se dette «live».

Ja og så fikk jeg en grundig innføring i grensen mellom Norge og Sverige. Den har helt klart vært forvirrende, men nå begynner jeg altså å få litt fortåelse for hvordan dette fungerer. Men det er nå fortsatt merkelig å se vestover og  likevel se mot Sverige da... Tror jeg blir nødt til å ta en ny studietur.

Ferier:

Noen fjelltur ble det ikke dette året, men en helgetur til Kristiansand og en Gam-tur til Tyskland. Og så tilbrakte vi deler av sommerferien (det kommer snart et blogg-innlegg fra den turen også) på biltur rundt i Norge. Nærmere bestemt så overnattet vi i / på Røros, Trondheim, Kristiansund og Ålesund. Og kjørte da nødvendigvis på veier imellom her. En del veistrekninger har vi kjørt før og en del var ukjente. Ganske fint vær og en fin tur ble det. Norge er et vakkert land! Det er bare å slå det fast nok en gang.

Røros er en fascinerende bergstad og Ålesund er også en flott by. Var for første gang i nærheten av Femunden og så for første gang en reinflokk. Eller nei, det var visst 2. gang, det sprang en flokk forbi i Hemsedal dag jeg var på setra der på 80-tallet.

Litt av hvert:

Nannestad ble satt på kartet i mediene pga den tragiske ulykken i Nannestadhallen. Den historien er bare fryktelig trist og litt for nær.

Jeg tok en del «fri» fra jobben, med legens tillatelse. Ganske enkelt fordi hodet mitt ikke var med lenger. Tror rett og slett kombinasjonen av det å stå «midt på natta» stadig vekk og dermed for lite søvn, stressende jobb ikke fungerer så godt på en gammel kropp. Vel, man kan ikke gå rundt å skulke jobben så det er bare å komme seg på jobb. "Fridagene"  ble brukt til turer og friskluft som medisin.

Pappa fylte 100 år og ble behørig feiret med kort fra kongen og blomst fra ordføreren og trivelig kaffeselskap sammen med naboer og familie. Selv om det begynner å bli mange 100 åringer i Norge så var det jo stas at vår pappa fylte 100 år. Men det ble med de 100 årene, noen måneder seinere møttes naboer og familie nok en gang, denne gangen for å følge pappa til graven.

Så nå blir det nok ikke så ofte turen går til Hedrum. Det føles rart og blir et savn.

Sportsidiot:

Det blir jo bare mer og mer sport som kan følges med på på Tv. Og ja det går med en del tid foran tv-skjermen. Resultatene derimot er glemt allerede etter 2-3 dager. Det er der og da som gjelder. Men noe fester seg jo. LHK fortsetter å være suverene på handball-banen i Norge, sliter mer ute i Europa. De norske handball-jentene svikter ikke. For en 1.omgang i finalen i VM de leverte dette året!

Det at Gerrard spilte sin siste kamp for Liverpool og avslutningen på Anfield. Det var vemodig å se. Noen ligatittel ble det ikke med Gerrard på banen, men du og du for et mirakel han var med på i Istanbul. Vi LFC-fan tviholder på den kvelden fortsatt ;) Det blir nok lenge til eller aldri LFC får en slik lokal, lojal og god spiller igjen.

På tennisbanen gikk det sørgelig dårlig med en annen helt, Nadal. Frykter at han kommer til å slite med å komme tilbake til toppen, men krysser nå fortsatt fingrene.

Jeg skaffet meg nye briller, rosa og blå, med progressive glass denne gang. Vel de ligger stort sett i etuiet sitt, men de lilla lesebrillene brukes stadig mer.

Julen 2015 var sørgelig grønn.

Dette bildet er fra en liten tur til Stråtjern på juleaften-formiddag. Ikke mye snø å se her nei.

Hva gjør man ikke for sine 4-beinte venner? Året ble avsluttet på en litt spesiell måte. Av hensyn til Barfi bestemte oss for å dra på cachetur! Selv om Barfi ikke sliter i langt nær så mye som Vina gjorde med nyttårsraketter så trives ikke Barfi når det står på som verst rundt midnatt. Så vi kledde på oss varme klær og tok med oss hodelykter og dro av sted. Så mens folk tjuvstartet med å sende opp raketter utover kvelden så satt vi enten i bilen eller var et stykke uti ødemarka på leiting etter en geocache eller to. Vi logget vel ca 10 cacher denne kvelden , 2 av dem var refleks-løyper. Vi hadde det faktisk riktig så trivelig. Da klokken rundet midnatt satt vi i bilen på vei hjemover på E-6 og så rakettene fyke til værs rundt Skedsmokorset og Kløfta. Og siden vi var på farta så begynte vi cache-året 2016 med å logge en ny cache på flyplassen, like ved oppstillingsplassen til flyene. Der hadde flytrafikken tatt en pause og det sendes ikke opp raketter rundt der. 0.45 var vi hjemme og Bjør'sokningene hadde avsluttet rakettskytingen. Og Barfi var veldig fornøyd med kvelden :)