Geocacheåret 2015

Året 2015 er historie og det hører med å se litt tilbake på cacheåret, slik som jeg har gjort det tidligere.

1.     Beste installasjon. Hvordan “boksen” er utformet / gjemt.  De aller fleste av cachene er av typen plastbokser, gjerne tuppervare av ulike størrelser, plastrør som ser ut som reagensrør eller bittesmå metallhylser som er magnetiske eller ulike små esker/dingser som har fått på seg en magnet og ofte festet til skilt, rekkverk og den slags. En installasjon betyr at det er gjort noe mer utav cachen. Og da er boksen som oftest gjemt inni noe annet fint, rart, lureri. F.eks en fuglekasse.

 

 

 

 

 

 

·         Det begynner å bli veldig mange flotte installasjoner rundt omkring, ikke minst her på Romerike. Og mange av disse fortjener en 1.plass. Nye fine refleks-løyper, bokser der du må gruble litt for å finne loggen og ikke minst cachene i Raumerjul 2015. Det er nesten umulig å velge bare en, men jeg velger meg ut GC5CQGH Hvilebua som ligger i Fenstad, siden den er like fin uansett når på året du måtte logge den. Den er ikke av typen «vanskelig å finne», men er av den kreative sorten. Rett og slett en cache som gjør at smiler bredt så for du ser den.  

 

 

2.       Beste cache i Nannestad. Cache innenfor Nannestad kommunes grenser rett og slett

·         I år har det kommet en god del nye cacher innenfor kommunegrensa. En PT i Holteralmenninga med over 50 cacher bidrar sterkt til det.  Den cachen jeg velger meg som den beste av årets funn er GC65XG0 Tør du??? (reflex) Dette er ei refleksløype og refleksløyper er morsomt. Denne har i tillegg til at det var gode reflekser, litt utfordringer i løypa, en morsom og kreativ installasjon ved finalen.

3.       Beste “offentlige cache” Cacher som er plassert på offentlige plasser der det kan være mye folk. Dette er cacher vi ikke er så glad i fordi vi ofte syns det er ubehagelig å leite hvis det er folk rundt oss. Men det er jo flest cacher på slike steder virker det som, eller det er lettest å komme til slike cacher.

·         Her må det bli GC26VKN Strykjernet i Ålesund. Denne cachen befinner seg midt i trappa som går fra byen og opp til utkikkspunktet på Aksla. Turen opp disse trappene er en flott tur som stadig byr på flott utsikt over byen og fjord og fjell. Det er for øvrig veldig greit å ha utsikten å skylde på for å ta mange stopp. Da rekker man jo ikke å bli sliten en gang. Den trappa er det mange som går, så her måtte man bare ha god tid og passe på å leite de korte øyeblikkene det ikke kom en muggler eller 10. At boksen var av den lure sorten gjorde det jo ikke noe enklere. Kombinasjonen av en fin tur, vakker utsikt og en kreativ boks gjør dette til en favoritt.

4.       Beste drive-in-cache. En cache man rett og slett kan kjøre-bil-nesten-helt-fram-til-cachen.

·         Det tror jeg må bli GC55AR2 Kokarsteinen. Den ligger ved en ganske fin rasteplass på Vestlandet mellom Dyrkorn og Vaksvik. Her er det flott utsikt over fjord og fjell og så ligger den ganske så spesielle kokarsteinen her. Cachen i seg selv er helt ordinær.

5.       Beste veiviser. Cacher ligger ofte på steder med en historie bak eller noe annet fint å se og får cacheren til å oppsøke steder h*n ikke ville funnet på å besøke ellers.

·         Også her er det flere som hadde fortjent en plass. Cachene som viser fram de flotte gamle Skodjebruene, Kyllingbrua, cachen som fikk meg til Råsjøen og forteller historien rundt samfunnet der. Men jeg velger meg Hjemmefronthytta som favoritten her. En fin tur til et sted med god utsikt over åsene rundt Torsætra og ikke minst viste fram og forteller historien om GC4HQ8V Hjemmefronthytta- Totenåsstien. Et sted jeg ikke hadde visst om og besøkt om det ikke var for denne cachen.

6.       Beste og flotteste cache. For meg så må det bli en cache som får meg ut på en fin tur, har en morsom/spennende installasjon og ligger på et flott sted. Plusser du på en god cachebeskrivelse og et godt sted å parkere som det henvises til i beskrivelsen så har du en perfekt cache i mine øyne.

·         Her er det virkelig vanskelig å velge seg ut en favoritt. Jeg har landet på at det må bli GC5TYQQ Parken på Myren gård. Altså ikke en tur-cache denne gang. Dette er en cache som ligger i en park ved Kristiansand. Spesielt mens Rhododendroen blomstrer er det fint her. Ellers er det mange rare trær og busker, sitteplasser nede ved vannet og litt sørlandsidyll. Rett og slett en fin park. Cachen er en veldig fin og forseggjort installasjon. Når det da i tillegg er en fin cachebeskrivelse med historien rundt parken, greit å parkere, ja da begynner det jo å bli en perfekt cache.

7.       Beste kjerke-cache. Det virker som om nesten alle kjerker har en cache på sitt område. Cacher som får oss til å stoppe ved ei ekstra fin kjerke eller har en smart / lur plassering fortjener en plass her.

·         Nidarosdomen, GC 2V26Q helt klart. Ingen over, ingen ved siden av. Nidarosdomen er bare helt fantastisk og unik til å være i Norge. Cachen i seg selv er helt ordinær, men har en god cachebeskrivelse med mye info om Nidarosdomen.

 

8.       Beste mystery / challenge/ multi. Noen cacher har en oppgave / gåte eller flere cacher som må finnes/løses før man har mulighet til å finne cachen. Ingen ting er så frustrende som et mystery som jeg ikke har peiling på hvordan skal løses, mens en passe vanskelig oppgave som jeg faktisk greier å løse etter litt grubling er veldig morsomt. Plusser du på en morsom boks også så blir det ekstra stas.

·         Nå har vi logget svært få cacher av denne typen i år. Jeg har løst en del mystery i Halden-området, men har fortsatt ikke logget noen av dem. Men vi har gått en del refleks-løyper, som er en multi, dette året og refleksløyper er morsomt.GC2PE5Q Night cache "Goathill" ligger på Harestua og viste seg å være mye mer utfordrende enn det vi var forberedt på. Her ga vi opp første gang vi prøvde. Tenkte at det sikkert var noen reflekser som var borte. Vi kom oss i hvert fall ikke videre. Men så var det noen som logget den like etterpå, så da var det bare å dra over åsen en gang til og prøve på nytt. Fortsatt sleit vi på akkurat samme stedet som første gang, men nå ga vi oss ikke. Etter mye virring, frustrasjon og mindre pene ord så kom vi oss til finalen. Hvordan kan denne da bli en favoritt? Jo fordi det faktisk er mye mere morsomt når en må slite litt for å finne refleksene enn når en bare kan følge stien. Her måtte vi virkelig søke etter refleksene. Og jeg skjønner fortsatt ikke hvor de ble av på to steder.  Men terrenget var åpent, reint for kvist og vindfall og dermed lett å bevege seg i, selv om det var bratt. Løypa var ganske lang sånn at en følte en hadde noe igjen for å ha reist et stykke. Finalen var ganske ordinær, men litt ekstra var det. Og du og du så mange lykkelige øyeblikk man fikk underveis. Det er jo like moro hver gang en oppdager et nytt reflekterende punkt i lysstrålen. Men som du kan se her så rota vi ganske mye innimellom ja ;)

 

Vi endte opp med 586 funn i 2015 og hadde logget 1 019 cacher da 2015 gikk over til 2016. I tillegg så har vi lagt ut 1 nye cacher og dermed har vi 16 cacher som vi har lagt ut. 15 av dem er fortsatt aktive. Status for FTF er 34 funn totat.

Jeg forstår fortsatt ikke hvordan vi har logget så mange cacher dette året. Vi driver jo fortsatt og cacher «bare» litt innimellom. Fortsatt svart sjelden vi logger mer enn 10 cacher om dagen. Men det har nok blitt oftere at vi logger 10 stk om dagen og ikke bare 1-2 stk. Og så har vi jo hatt 3-4 dager der vi logget 30-43 cacher på en dag. Det hjelper nok på det ja.

Det skjedde en del nytt. Denne geocachingen gir et «spark bak» til det meste. Vi dro på skitur for å finne en cache. Det var vel sånn ca 100 år siden vi hadde gått så langt på ski. Vi dro på sykkeltur for å logge cacher. 2 ganger til og med. Jeg oppdaget at www.cachetur.no gjorde planlegging av cacheturer mye enklere. Ja jeg la til og med inn et turforslag til cachene på Romeriksåsen der. Litt vel ambisiøs tur for de fleste tror jeg, men om en legger inn en overnatting underveis så blir det en fin tur. Og så dro jeg på dagstur til Halden for å cache i Team Pilaris sitt cacheområde. Der ble det logget hele 43 cacher og det er dagsrekorden vår. Hadde en veldig fin tur sammen med Kjersti. Det frister absolutt til gjentakelse. Og joda, Kjersti, det er mange fine cacher i Halden-området også.

Det jeg fortsatt liker aller best med cachingen er at den gir meg et puff bak og tips til å komme meg ut på tur. Det har også i år blitt en del fine turer. Og ja, jeg har også i år vasset i mange myrer. Jeg trives fortsatt best når jeg kan følge godt merkede stier, noe jeg fant ut at det slettes ikke var noen selvfølge at de var. Jeg begynner å bli god på å bushe for å si det sånn. Også på å gå feil. Det ble ingen tur-cache som ble valgt som favoritt i år. Ganske enkelt fordi det ikke var en enkelt cache som ga meg wow-følelsen. Men Store Snellingen var ganske så nær. Hadde vi vært der en vakker høstdag så hadde den nok kommet høyt opp på listen over favoritter. Der var det nemlig fint. Men nå er det mange fine steder på Romeriksåsen og det kommer stadig nye cacher der også, heldigvis. Så jeg vil trekke fram turen vårtil Råsjøen. Her logget jeg 3 nye cacher, samtidig som jeg jeg forbi en god del cacher jeg har logget tidligere.

Barfi er alltid min trofaste turkamerat.