Spretten

Det er vel på tide at det kommer noen ord om katten. Du kan trygt si den er leken, nysgjerrig og har sin personlighet.

Det har drøyd så lenge fordi jeg tenkte jeg skulle få tatt noen bilder. Noe som ikke er så lett, for så fort den ser kameralinsa så skal den snuse på linsa. Eller kanskje speile seg? I mellomtiden har pc'n tatt kvelden for godt og der forsvant en del av de bildene jeg hadde samlet... Og også malen til bloggen. Så da blir dette gjort på gamlemåten. Får ordne opp i den live-malen en gang seinere.  Og jeg har ikke brukt tid på å sette inn bildene i riktig rekkefølge. Så her kommer kattebildene i hulter til bulter uten noe særlig sammenheng med teksten.

Da vi fikk katten fikk vi beskjed om at det var en hannkatt. Jeg så vel på det en gang og lurte litt på om det var en hunnkatt, men slo fast at det var sikkert for tidlig å se det skikkelig. Og så tekte jeg ikke mer på det. Dro til veterinæren for å få han kastrert. Ikke før jeg går inn døra hjemme så ringer veterinæren og forteller at det slettes ikke var noen gutt jeg hadde levert fra meg. Neida det var en jentepus. Ok,det hadde ikke så mye å si, kastrere skulle vi likevel. 

 

 

 

Men så var det dette med navnet da? Vi har endt opp med at siden han var så innmari spretten så passet i grunnen navnet "Spretten" veldig bra og det har blitt til at han ble hetende det. Men, det passer jo ikke så bra på ei jente. Men spretten er hun fortsatt og navnet begynner å bli innkjørt så Spretten er og blir navnet, sånn er det med den saken.

 Hun har som nevnt personlighet og sære vaner. Hun ligger overalt. På gulvet, innimellom sko og stolbein, i søppelkurver, i hyller og selvfølgelig i sofaer og senger. Det er vel ikke så unormalt, men at hun også legger seg til å sove i alle vaskene vi har, det har jeg ikke sett før.

Fiskene er hun veldig interessert i og spretten som hun er hopper hun gjerne opp på taket der også.

 

 

  Litt verre var det da taket var åpent. Da ble det panikk-bremsing for å unngå å havne nede i vannet sammen med fiskene. (ja jeg vet det skulle vært mer planter der + masse annet)

 

 

Barfi har hele tiden vært tålmodigheten selv. Det er kun viss hun har fått noe ekstra godt hun har satt katten på plass når den også vil smake. Barfi er rett og slett altfor snill og god hun. 

 

Katten var jo veldig skeptisk til å begynne med, men det ga seg heldigvis etter hvert. Det var en stund hun freste og krummet rygg sånn for sikkerhetsskyld, men nå er det bare viss ting kommer litt for brått. Men det har heldigvis gått veldig bra å ha de to sammen. Noen bestekompiser blir de nok derimot ikke. Det er sånn på akseptere-nivå.

 

Spretten tror visst at Irene er moren hennes. Hun er i hvert fall veldig glad i henne og ligger veldig gjerne i fanget hennes eller gjemmer seg i armkroken eller teppet Irene ofte pakker seg inn i. Hun springer og møter Irene når Irene kommer hjem.  Følger etter henne når hun går på tur. Så når Irene drar på jobb så må katten være inne. Og så fort Irene har gått ut døra så setter katten i å hyle. "Halloooo, du kan ikke gå ifra meg!"

Spretten er spretten og klatrer og hopper opp overalt. Musejeger er hun også. De har observert at  hun har fanget flere mus allerede.

Jeg skulle bare gå en liten runde med Barfi på jordet og da fulgte selvfølgelig katten med.