November-bilder

Dagene går og det skjer ikke så mye. Men det ble i det minste litt geocaching i begynnelsen av måneden. Jeg oppdaget at det var lagt ut en del cacher i nærheten av hjemme. Disse måtte jeg selvfølgelig logge.

Denne runden lå langs en sti/vei til Steinsvalltjønna (Steinsvolltjernet) ei tjønn jeg har gått tur til noen ganger i riktig gamle dager. Men da gikk jeg fra en annen kant, så selv om dette bare er 2-4 km hjemmefra så har jeg aldri gått her før.

 Utsikten var god innimellom trærne, men selvfølgelig ikke så god som på Livrekollen og tydeligvis ikke verdt å ta bilde av ;)

Det ble en langtur også. Nok en gang satte jeg kursen mot Hurdal og over på Totenåsen. Først gjaldt det å finne 2 stk som lå litt "ugreit" til, det var ingen sti/vei jeg kunne følge, men det var slettes ikke så vanskelig å bushe seg fram viste det seg. Jeg greide til og med å unngå myrene. Den første lå ved en nedlagt installasjon fra den kalde krigen.

Her har det vært en slags lyttepost for å følge med på atomprøvesprenginger. Det er tydeligvis en god del slike på åsene rundt om kring.

 Så gikk jeg videre til Eidsvolls 3. høyeste topp, Skurven Her var det fin utsikt. Masse skau som vanlig og så lå Mjøsa, E-6 og den nye toglinja borti der. Og ikke minst lyste Carsten Ankers Lysthus opp på en av  toppene. Jeg ble overrasket over at det lå så nært der jeg befant meg.

Så var det å passere skytefeltene, som faktisk var i bruk denne dagen og komme seg over til Torsetra

 og oppkaststeinen som ligger i veikanten.

Før nok en topp skulle bestiges. Hervenknappen. Det ble litt bushing her også for jeg fant ikke ut om stien gikk til toppen eller bare rundt.
Utsikten var fin. Kunne se snødekte fjell i det fjerne, Mjøsa, Hamar/Stange og Lena eller Skreia ganske mye nærmere. Men det blåste surt og jeg hadde det litt travelt. Jeg håpet nemlig å få logget enda 4 cacher før det ble mørkt, så det ble ingen matpause her.

Det ble litt krøll med å finne den blåmerkede stien videre. Den gikk nemlig ikke der jeg ville den skulle gå, men etter en stund kom jeg inn på den og dermed var det ikke noe problem med å komme meg dit jeg skulle. Men så var det å prøve seg fram igjen da. Cachene lå jo ikke langs den merkede stien. Heldigvis var myrene begynt  fryse til så jeg kom meg sånn noenlunde greit fram.

Denne steinbua virker det som ingen vet hva er og hvorfor  den er plassert her. Skikkelige solide vegger, fint vindu og stor pipe. Det hadde vært artig å visst historien bak "Steinborgen". Barfi og jeg gikk sånn ca 12-13 km denne dagen + ganske mange mil i bil. En del cacher ble funnet. Selvfølgelig bare sånne som har lite besøk ;) Og vi rakk å komme oss tilbake til bilen mens det fortsatt var lyst nok til å finne fram, men det var ikke så mye om å gjøre. Og det meste av maten ble spist i bilen på veien hjem. Men været var fint og vi hadde nok en fin tur :)

Vi begynner å bli gode på å flytte på jobben. Men nå er det tross alt 2 1/2 år siden sist så vi burde kanskje ikke klage?

Vi har uansett ikke noe vi skulle ha sagt, OSL gjør akkurat som de vil. Og vi fikk det faktisk ganske så bra i de nye lokalene. Nå får vi håpe vi får bli der noen år.

November har vært preget av saker vi heldigvis ikke gjør så ofte.

Alt har en ende og selv med seigliva gener fra Ringdalsslekta må det en gang si stopp. Det føles rart, vemodig og trist.

 Høsten gikk definitivt mot slutten.

Rådyra kommer stadig innom en tur.

 Litt snø rakk vi å få også. Den ble da tross alt liggende noen dager i hvert fall. Så får vi krysse fingrene for at det kommer ny og mer snø i øpet av desember.