N UCH Fjelldronningens Fagra ?

Så var det disse utstillingene da…. Det er lenge siden jeg fant ut at Per-Harald Nymark skulle dømme finsk lapphund i Vikingeskipet. Han har jeg hørt skal være en trivelig dommer og med god greie på rasen, men kanskje litt streng. Jeg fant ut at om jeg skulle stille Barfi mer i år så ville jeg stille henne for han. Han skulle også dømme IF og etter å ha dobbeltsjekket at Marianne skulle dit så meldte jeg på Barfi på NKK’s utstilling i Hamar. Det er jo kun NKK som gjelder for Barfi…

Det var kanskje ikke så lurt…. Barfi er fortsatt ikke helt ferdig med røytetida, heldigvis har det meste av underulla kommet på plass, men bukser, hale og dekkpels er nå så som så. Ikke er hun utpreget slank heller. Og ikke nok med det, hun var midt i stjernetida på løpetida si. Skeptisk, veeeeldig skeptisk til hvordan dette kom til å gå. Men jeg visste det kom mange kjente så jeg fant ut at jeg fikk møte opp og ha det trivelig utenfor ringen i hvert fall.

Men jeg må innrømme at jeg dro oppover med en litt flau smak i munnen. Stakkars Marianne som skulle gå i ringen med Barfi. I tillegg til at hun ikke var i noen topp utstillingsform, så hadde jeg ikke badet/dusjet henne. Det gjør jeg jo stort sett aldri, hun er jo en lapphund med selvrensende pels ikke sant? Men det er tydeligvis ikke den rette innstillingen når det gjelder utstilling har jeg forstått :/ Jeg hadde så vidt børstet henne litt, det var det. Men enda verre syns jeg det var at Barfi har jo fortsatt ingen utstillingstrening :/ Det var for så vidt greit nok å gå inn i ringen da hun var junior og unghund, men nå er hun tross alt snart 4 år. Da begynner det å bli litt flaut å stille opp uten trening. Som sagt, jeg begynte faktisk å føle at dette var litt ille. Men Marianne er jo positiviteten sjøl hun, ”Dette går så bra så”. Og jeg trøstet meg med at hun fikk ta det som en oppvarming til hun skulle inn i ringen med islendingene sine. Det kan jo være greit å ha fått litt føling med hvordan dommeren er.

Og ja, dommeren var akkurat så trivelig som det jeg hadde fått inntrykk av. I følge Marianne så hadde han spurt under tannvisningen: ”bruker du Colgate?” Han syns Barfi hadde så fine hvite tenner. Da han så jeg sto på sidelinja og fotograferte så kom han bort til meg og sa at jeg MÅTTE gå inn i ringen og stå der. da fikk jeg mye bedre bilder, jeg behøvde ikke å være redd for han   Men jeg turde ikke helt likevel jeg da, var redd for å ødelegge for de som handlet hundene. Dommeren var flink til å fortelle hva han så og mente og jeg sto såpass nærme at jeg fikk med meg ganske mye av dette. Da blir det straks morsommere å være på utstilling. Da han begynte med i hannhundklassen og fortelle at dette er en brukshund, så da vektlegger jeg bevegelsene sterkt, tenkte jeg at jaja, da går det ikke så bra med Barfi nei…. Hun har jo fått noen kritikker på at hun er trang bak. Men det er det mange FL som er, trøstet Christian meg med da jeg nevnte det for han. Ja, for Christian var selvfølgelig på plass Ikke mindre enn 5 av de 19 hundene i ringen hadde han ansvar for. Det er alltid like koselig å treffe Christian  

GRTULERER! Christian hadde selvfølgelig med seg BIR-hunden! Det var ingen bombe

BIR: N UCH Raiddokas Masa = BJØNN BIM: N UCH Schanderulvens Saga

 

Marianne er veldig flink med Barfi og fikk henne til å stå og gå så fint som bare det. Enden på visa var at Barfi i mine ører fikk en overraskende god kritikk. Hun ble ikke beste tispe, men hun gikk ut av ringen med den rødgrønne rosetten vi har jaktet på. Ja jeg innrømmer det, jeg har blitt akkurat som alle andre, nesten…

Kritikk:3,5 år gammel tispe. Utmerket type. Rasetypisk hode. Meget god hals og velutviklet bryst. Velst. for- og bakbein. Gode vinkler i beina. Utmerket hårlag og gemytt. Harmoniske bevegelser.

Så nå kan Barfi snart offisielt kalle seg N UCH Fjelldronningens Fagra. Jeg greier rett og slett ikke å juble over dette. Jeg er veldig glad for at Marianne endelig fikk ”lønn for strevet” og jeg er lettet over endelig å ha fått tak i dette storcertet. Bortsett fra det så er dette ”noe alle får” i en liten rase som vår så lenge bikkja ikke har store utstillingsfeil. Og dermed er det jo noe man bør ha sånn for syns skyld Det gjelder bare å dra på mange nok utstillinger og aller helst på de som ikke ligger på Østlandet. Jo færre som stiller ut jo lettere er det. Det er vel ingen hemmelighet det? men nå slipper jeg altså å fortlate Østlandet. Ja og så er det jo viktig at dommeren har tatt på seg de riktige brillene da. Barfi trengte 5 forsøk før hun kapret storcertet. Vi har nok ikke valgt de enkleste dommerne, det har jeg vært klar over. Men det er jo like viktig å ha det moro på utstilling så derfor har det blitt disse turene til Bø og Hamar + Lillestrøm. Men bortsett fra de virkelig flotte hundene som stort sett alltid får BIR eller BIM så syns jeg fortsatt det er tilfeldig hva resten får. Det kommer helt an på hvilke briller dommeren har på seg. Denne dagen så ”slo” jo Barfi f.eks Miska som jo er årets europavinner(junior riktignok) og Nieida som er champion.

Selv om dommeren kommenterte hans innsats på god handling Nei, utstilling kommer aldri til å bli ”min greie”!

Men TUSEN TAKK til Marianne som likevel greier å få meg med både hit og dit og som gjør at vi faktisk har det morsomt likevel. Jeg har sluttet å si at jeg ikke skal på flere utstillinger.

Jenteturer er alltid morsomt Men ett prinsipp har jeg greid å holde, jeg har aldri kjøpt en rosett.

En annen grunn til at jeg ikke jubler er jo at JEG har ikke gjort noe for at Barfi er godt innenfor rasestandaren. Det er det genene til pappa Kero og mamma Asca som har æren for og oppdretter som har funnet fram til akkurat denne kombinasjonen. De kan juble litt ekstra for dette. Jeg har bare hatt flaks som fikk kjøpe akkurat Barfi.

Man kan trygt si dette var Mariannes dag, hun fikk det ene certet etter det andre.

Jeg får spørsmål innimellom om jeg skal ha kull på Barfi. Tjaaaa, hun oppfyller jo alle kravene som avlsrådet setter og vel så det. Noen utsøkt diamant av rasen er hun ikke, hun har fortsatt aldri blitt BIR. Men på sine 7 utstillinger er det kun 2 ganger hun ikke har fått CK, på en av disse fikk hun ”bare” blått, men hun er altså godt innenfor kravet fra avlsrådet. Hun har A-hofter. Øyelysningen hadde ingen anmerkninger, den må jo tas på nytt, men gir en pekepinn. Hun har gode resultater på MH-testen, ikke minst så har hun faktisk gjennomført en slik test (selv om dessverre er uoffisiell), det er fortsatt veldig  mange som ikke har det. Og hun har gjeterinnstinktene sine i behold. Ja, da er hun vel en god kandidat for avl da??? Men det er et stort MEN eller to. Hun har for mange søsken og halvsøsken som har C- og D-hofter. Tror ikke jeg har samvittighet til å sette kull på henne da. Og ikke minst JEG har ikke lyst til å være oppdretter. Joda å ha et valpekull greier jeg nok og kommer til å synes er morsomt og spennende. Men å velge ut valpekjøpere og ikke minst følge dem opp, det er uaktuelt. Om Barfi kan bidra med noe positivt til rasen, har ikke jeg noen formening om. Men det er nok mange andre kull som heller ikke skulle vært født om man stiller seg det spørsmålet. Dessuten så er det så mange andre som har kull så jeg tror ikke det er noe stort tap for rasen at Barfi forblir valpeløs. Bortsett fra at det er viktig med stor bredde i en liten rase. Hadde Barfi vært en SL så hadde jeg nok vært mer i tvil ja.

Alle Barfis utstillingsresultater og kritikker ligger på fanen “utstillinger”