Flere skatter

Nå har jeg vært på enda flere “skattejakter”. Som sagt så skulle jeg uansett finne geocachen ved Hedrum kirken, det var helt sikkert. Så det første jeg gjorde da vi ankom Hedrum på torsdagskvelden var å legge Barfis luftetur den veien. Nok en gang begynte det å bli småmørk og lommelykta glemte jeg igjen, men, men det kunne da ikke være så vanskelig? Tidligere på dagen så hadde jeg sjekket halsbåndet til Barfi. Hun har et halvstrupband. Fant ut at det kanskje var litt vel stramt? Og slakket ganske mye på det. Hmmm, det var visst ikke så lurt. Da vi kom til kirken så jeg at det kom en bil et stykke borte. Jeg ville komme meg over veien før den kom og sprang over med Barfi på slep. Trodde jeg. Det var helt feil, jeg kom over veien med et veldig lett halsband i handa, mens Barfi fortsatt sto sånn ca midt i veien og hadde veldig god tid. Halvmørkt, en svart Barfi uten noen form for refleks og en bil ikke så veldig langt unna…. Da tok jeg ikke sjansen på å stole på at innkallinga virket, men tok heller tak i nakken og hentet henne over. Barfi klaget høylytt over  behandlinga. Og jeg har etter hvert stilt bandet tilbake der det var… Så var vi klare for å leite opp cachen Jeg benytter meg av alle hjelpemidler, sånn som å lese hintet og hva som andre har skrevet i loggen. Og visste dermed at den burde ligge i muren og også at det kanskje ikke var et så veldig sikkert sted. Det stemmer nok, jeg ble litt bekymret da muren ga litt etter. Jeg har faktisk et lite minne på handa mi etter den leitinga. Men jeg fant boksen og handa er fortsatt i god behold. Vi gikk en liten runde i “Lunden” som er et område med gravhauger. Og da kom jeg på at det faktisk var ganske nøyaktig 8 år og 3 timer siden jeg fikk en veldig overraskende og trist beskjed. At “ingen kjenner morgendagen” er sikkert og visst. Tok en liten tur bortom gravstedet til storebror og mamma , før vi gikk opp i huset for kvelden.

På fredag så satte vi kursen til Stavern igjen. Pappa befinner seg der for øyeblikket.

 

Og når jeg likevel skulle ut og lufte Barfi så kunne vi jo kombinere det med geocache-jakt, ikke sant? Veldig greit at vi nettopp har begynt, for da ligger det jo mange like ved. Jeg tenkte at jeg skulle ta en tur på Kyststien. Men først litt i feil retning. Ut på Badeholmen. Muckbootsa mine er ganske glatte og svabergene var også ganske glatte etter alt regnværet så jeg sleit litt med å komme meg fram et par steder. Men vi kom opp, fant boksen og satte kursen inn på Kyststien og Minnehallen.

Med en pappa som er krigsseiler så er det ikke så rart at jeg har besøkt Minnehallen en del ganger tidligere. Et flott monument som er synlig fra mange steder. Husker jeg kunne sitte å se på den fra klasserommet på gymnaset inne i Larvik.

Den 3. boksen skulle ligge ved Stavernshallen. Nå kom jeg ut på veien og blant bolighusene før jeg stakk opp i busjen på en knause der. Jammen godt jeg har med Barfi, da har man liksom en unnskyldning for å gå på merkelige steder og stoppe opp både her og der. Jeg følte meg ganske dum der jeg gikk nemlig. Og her måtte jeg leite lenge og hadde egentlig gitt opp. Da så jeg noe “søppel” på et sted som kunne passe til hintet. Yes! Fant den. Og irriterte meg over at jeg hadde studert masse søppel på feil sted, noen meter unna først.

Søndag så skulle PE og jeg endelig gjøre en tur ut av denne geocachinga. Vafler og kaffe/te ble pakket i sekken. Og med det flotte været vi har hatt i dag, så ble det en flott tur.

Først dro vi til Gåfossen. Det var egentlig dumt, for her var det jo et perfekt sted å ta kaffepausen vår.

Men det ble litt for tidlig.  Vi leitet og leitet og så i alle mulige hulrom både her og der. GPS’n var ikke helt enig med seg selv hvor den skulle ligge. Også her hadde vi egentlig gitt opp og så ligger den plutselig der og “lyser” i mot oss.  Rart det der, åssen den plutselig dukker opp.

Så satte vi kursen til Skjerva.

Dette er et idyllisk sted der det i dag er mange hytter i det som tidligere var boliger for tømmerhoggere og sagbrukere. Det arbeidet 130 mennesker der på det meste. 2 cacher fant vi her.

Og her satte vi oss ned med nista vår.

Så var det den siste vi hadde pekt oss ut for dagen.

Den var plassert der Hadelandsdrapene fant sted. Det er over 30 år siden det nå. Den veien vet jeg PE alltid pekte ut for meg de første årene vi bodde her. Nå skulle vi ta beina fatt, litt mer enn de noen 100-meter som vi hadde gått hittil. Vi satte bilen ved bommen og begynte å gå innover skauveien. Og fant boksen denne gangen også.

Spiste litt sjokolade og tok noen bilder av denne “fossen” også. Det er mange idylliske steder på “Åsen” og det sto mange biler etter veien, så det var flere som var ute og luftet seg i det fine været.

Og så avsluttet vi med en ny tur på butikken. Denne gangen var cachen logget på GPS’n og vi fant den som jeg var og så etter den aller første kvelden i skumringen. Det var mye enklere når GPS’n viste riktig punkt (eller jeg greide å lese den)

I går var jeg en tur på Gjøvik for å gå to agilityløp. En uoffisiell 4-kant-cup mellom ag-klubbene i Nannestad, Gjøvik, Hamar og Eidsvoll. Som strengt tatt er blodig alvor Dessverre måtte vi se oss slått av Gjøvik i år og Men det var en flott og trivelig dag og en god generalprøve før Moss. Barfi og jeg tuslet igjennom begge løpa og må få opp farta og gnisten en god del på tirsdag. Da skal vi for første gang være med på lagløp også.  Og som alltid etter første utendørsstevne, kom jeg hjem veldig rød i ansiktet. Jeg blir alltid solbrent Jeg hadde funnet og lastet ned 2 geocacher på veien over til Gjøvik, men jeg fant ut at de gadd jeg ikke å se på. De kan vi ta en gang vi kjører tur rundt der og ¨å ta med flere i området.