Endelig!!!

1. mai er det liksom utendørssensongåpning for agilityfolket. Da er det alltid stevne i Moss og dit skal ”alle”, i hvert fall østlendinger. Og i år hadde jeg bestemt meg for at også jeg skulle dra. Egentlig så var det vel Hans Thollef som har fått meg på den tanken. Det var han som sa at både Camilla og jeg skulle ha det som mål og debutere der. Og jeg svarte at selvfølgelig skulle jeg ikke det! Men etter hvert så blei det litt sånn at joda Camilla DET skal vi :-) Vel, Camilla sa ganske tidlig i fra at hun skulle IKKE delta på noe stevne og jeg debuterte allerede i Follo. Men har jo nå blitt så ivrig at joda vi satte kursen mot Kløfta, Barfi, Vina, Irene og jeg. Irene først og fremst som kameramann. På Kløfta skulle vi treffe de andre fra Eidsvoll. Kjempemorsomt at alle de jeg trener sammen med, Ada, Hanne, Irene og Siri skulle debutere i Moss. På Kløfta kl 6.45 sto vi og så på hverandre og lurte på hva i all verden det er vi holdt på med? Stå opp midt på natta når vi endelig hadde en fridag og kunne ligge ekstra lenge i senga!!! Jaja, nå var vi jo våkne, nesten i hvert fall, så nå var det bare å fortsett mot Moss.

Det er jo ikke så langt til Moss så turen ned gikk greit. Vi fant en fin plass og satte opp våre telt og rigget oss i stand. Vi var jo selvfølgelig ute i god tid ;-) Så var det bare å prøve å fortrenge alt som het nerver. Ikke så veldig vanskelig det i slikt trivelig lag. Men joda de lå der og de dukket opp igjen etter hvert, ingen tvil om det. Jeg har heldigvis sluttet å være så innmari nervøs. Jeg har kommet litt dit at ”jaja, det går så dårlig at det er ingen grunn til å bry seg” Etter hvert ble banen satt ut og HVA SER jeg!!! MUR, er det mulig??? Tror du ikke denne dommeren også skulle ha med mur i den banen Barfi skulle gå. Knallrød var den.. Jeg merket at jeg datt litt sammen da jeg oppdaget det. Men nå har vi jo trent og det gikk jo som om Barfi aldri skulle ha gjort noe annet og den var til og med rød. Det var flere som prøvde å berolige meg med dette at nå hadde vi jo trent, ikke noe å bekymre seg for. Men jeg var fortsatt skeptisk ja.... Muren der borte og så denne hersens vippa da :-( Men vippa regnet jeg med at vi skulle klare. Bruke lang tid, jovisst, men.. Og nervene kom snikende, eller egentlig ikke, jeg hadde ganske enkelt gitt opp og var vel temmelig rolig når jeg tenker meg om. Hjulet og pølsa som vi vanligvis ikke har problemer med, ja de hadde dommeren satt pent utenfor sidelinja. Kunne han da ikke gjort omvendt! I tillegg så hadde han satt opp en vanskelig bane. Det var mange utfordringer der og mye som måtte pugges. Men det er ingen tvil om det er mye morsommere med slike baner enn de som så enkle at de går nesten rett frem.

Jeg har nevnt et sted at jeg skulle ønske at Vina og Barfi går i samme klasse. Vi ender nemlig ofte opp med at de skal gå i hver sin ring og da er det jo også en fare for at de skal gå samtidig. Det er ikke lett å være to steder på en gang... Vi hadde vært på banen til Barfi og briefet i våre 10 min, noe som ikke var for mye. Det tok sin tid å lære banen ja.. Nå sto jeg og ventet på at Barfi og jeg skulle inn i ringen. Gjett hva som skjer? Vi skal briefe banen til Vina! Litt panikk ja. Hjelp! Er det noen som kan holde Barfi? Irene gjør det. Jeg jogger rundt banen. Puster lettet ut, det er jo en superenkel bane. Rett fram, kun kryssing 2 ganger ved møne ellers er det bare å å ”rett fram”. Brukte 2 min på dette og så tilbake til Barfi og begynte å varme opp.

Så var det vår tur. Det begynte ikke så bra. Av en eller annen grunn så tok jeg av bandet utenfor ringen. Så jeg tok tak i nakken på Barfi fram til start, så hun ikke skulle finne på å stikke av. Vi kløner litt i starten, men kommer oss da igjennom, med litt ekstra lange svinger. Så er det bom, den tar vi forsiktig, det kan jo hende det er en vippe, ikke sant? Og så kommer det store spørsmålet – MUR. Ja og hva så? Ikke noe problem det vel, det er jo bare å hoppe over den! Jeg jublet høyt og var såååå glad. Jippiiiii!!!!! Tusler oss gjennom slalom’n. Mønet og de to hoppene går bra. Og så – vippe! MÅ jeg over den?? Barfi lirker seg opp til den vipper og jeg tror det skal gå bra, men da tar hun jammen og hopper av :-( Og ikke nok med det. Vippa står helt ute på sidelinja. Så Barfi går elegant ut av banen. Ikke noen kjempekrise. Jeg får en vegring på dette. Jeg prøver å rope og lokke henne tilbake. Men Barfi har elegant gått og gjemt seg bak to mennesker som står på sidelinjen og der BLIR HUN! Ikke snakk om at hun skal på noen vippe nei. Vi har blitt disket, så jeg går ut og tar tak i nakkeskinnet hennes og drar henne inn på banen igjen. Og pingla Barfi hyler til Jeg er ganske redd for at dommeren skal hive meg ut av hele stadionen for de skal være strenge med dem som ikke behandler bikkjene sine pent.... Heldigvis forstår han at jeg ikke er så slem som det Barfi prøver å få det til å høres ut som. Vi går forbi vippa og tar resten av banen perfekt og med god fart. Selv om vi diska så er jeg kjempefornøyd. Vi greide muren!! Og avslutta veldig bra :-)


 Så var det å hente fram Vina. Det gjorde jeg altfor tidlig. Var ikke klar over at det var så mange foran oss. Så vi blei nå gående der og trippe. Prata masse med fam. Bergan (lettere å si fam enn Hans Thollef, Wenche og Charlotte) og Askur og Hermina. Prøvde å følge med på hvordan banen var, for den hadde jeg jo delvis glemt. Vel det gikk nå så som så. Vi tuslet igjennom. Ingen feil tror jeg, men masse tidsfeil regner jeg med. Vi fikk aldri noen kritikkskjemaer på Vina. Utdeling av dem var et kapittel for seg selv…Og jeg så ikke på resultatlista heller. Men Irene sa vi kom på 11. plass, så da var det vel ca 9 bak oss som hadde diska.


Hoppløpet til Vina var også en veldig enkel rett fram bane. Nå begynte jeg å bli blytung i beina pga nerver. For jeg var overbevist om at Vina var utslitt av hele dagen og jeg knapt nok kom til å få henne med meg. Men det gikk ikke så ille. Avsluningen var jeg fornøyd med. Jeg prøvde nemlig å sette opp farta selv sånn midt inni. I hvert fall så beveget jeg bein og armer raskere og jeg syns Vina satte opp farta. :-) Men så er det at det fortsatt henger i at jeg tror hun demper meg om jeg kommer for langt unna henne da...

Fimene sier vel det meste ;-) Jeg kan ikke annet enn å le av Barfi der hun har gått og gjemt seg :-D 

Men før Vina og jeg gikk hopp så var det Barfi sin tur. Nå var vi trygge på muren :-) Og noen vippe er det jo ikke. Da var det jo bare å glede seg da :-) Hjelp! Det var nok en vanskelig bane og muren var etter slalommen, eeeh jeg var visst ikke helt trygg på denne muren likevel. Og denne banen syns jeg var kjempevanskelig å lære. Og nå var nervene så absolutt på plass. Vel det var bare å prøve. Man kan trygt si det begynte dårlig. 1. hoppet ok, men så stakk hun av på 2. hinderet som var pølse. ??? Hun pleier da ikke være redd for den! Den sto i nærheten av der vippa var i ag-løpet så jeg tror ganske enkelt at hun stakk av pga at hun skulle IKKE gå noe vippe nei! Vel jeg ropte henne inn, hun stakk bare 1-2 -3 m da. og vi fortsatte. Tuslet gjennom slalommen og over muren, fortsatt ikke noe problem :-) Og resten av løpet gikk slettes ikke verst det heller. Tror vi hadde ganske bra fart etter slalommen også. Jeg har dessverre ikke noe film av dette, og da blir det veldig mye tror... Jeg var  hvert fall kjempefornøyd da jeg kom i mål :-) :-) Og vi fikk ikke vegring heller på den pølsa. men vi endte opp med 11,92 tidsfeil og 16. plass. Det var 19 som ikke disket av ca 45 som startet. Ser du på resultatlista under så hadde vi klatret 6 plasser om vi hadde gått 2 sek raskere. Tror jeg får filmen som Charlotte tok av dette seinere, da tror jeg ikke lenger ;-)

Jeg er kjempefornøyd med dagen jeg. Vi greide muren og Barfi har endelig gått et løp uten disk!!! :-) :-) Og så sitter jeg igjen med at det vi må jobbe med er vippe, vippe, vippe. Blir vi trygge på den så vil også bommen gå mye raskere. Og så må vi bli mye tryggere og raskere i slalommen. Når vi har fått til det så har vi kommet langt :-)

Og jeg tror alle etter at vi hadde vært i ringen en gang hver satt og planla hvilke neste stevner vi skulle være med på. Eeeeh var det ikke noen som på morgenkvisten mente dette var galskap??? Tull og tøys! Dette er jo moro! :-) Klart vi står opp tidlig flere helger for å bli kjempenervøse nok en gang ;-)

Noe annet som skjedde var at selv om Camilla ikke ville stille til start så avtalte vi at hun skulle komme og se på oss.  Og Snorre var med :-)



 
 Camilla kjenner jo "Kero-Nina" Og Nina og jeg har nevnt noen ganger at vi må treffes en gang. Så sammen med Camilla og Snorre så kom også Nina og Kero. Og Kero er jo far til Barfi. Han er som du ser en staselig kar. Og viste seg å være en ordentlig godgutt også :-)

 Her ser du tydelig forskjellen på pelsen til Kero og Barfi.



 Kom igjen, nå leker vi!








 Dette blei så veeeeeeldig langt at jeg tror ikke jeg skriver noe mer om dette jeg. Bare Tusen takk for "besøket" Camilla og Nina. Det var kjempekjekt å hilse på dere :-) Og ikke nok med det. fam Bergan var jo der og i tillegg så prata jeg en del med Susanne. Så da var vi 4 stk med følge som har islandshunder samlet på et sted, det er ikke akkurat vanlig det.