Treningsdagbok – Generalprøve 26. april -11

Vi trener litt smått om smått hjemme på tunet. Det er stort sett slalom og 3 hopp og tunnell som benyttes. På søndag så hadde jeg satt opp rett fram, 2 hopp, slalom med en liten bøy og så hopp etter en høyresving, for å trene framsending. Det gikk jo bra som bare det det, med Barfi. Spørs om det var  mye fordi hun visste hvordan ”banen” gikk, like mye som at hun fulgte mine kommandoer? Syns i hvert fall ikke at framsendingen var like overbevisende i går nei...
I går hadde vi nemlig klubbkonkurranse på Ormlia, der det også var med en del fra Nannestad og Hamar. En god trening på å stå på startstreken med nerver, dommer på banen og regler som skal følges. I går hadde jeg ikke med meg kameramann og min hukommelse er jo belagt med teflonbelegg av ypperste kvalitet så jeg har jo allerede glemt det meste. Men tror det var omtrent som følger.

Ag-banen var grei og morsom den. Med et par-tre mulige feller. Den 1. var at hinder nr 2 ikke var hopphinderet rett fram, men derimot etter en skarp sving til høyre. Og så så jeg muligheten for at Barfi ville søke mot mønet framfor hoppet hun skulle over. De sto rett ved siden av hverandre og hun elsker jo mønet. Men begge disse to stedene gikk bra. En tunell som ligger med bøy og begge åpningene godt synlig er jo alltid en mulig felle... Og den gikk vi i, Barfi og jeg. Det var her vi fikk beviset på at framsendinga ikke er i boks. For mens vi plundret litt med å få Barfi inn i tunellen så endte det selvfølgelig med at hun gikk inn i feil inngang. Disk! Vi fullførte banen uansett og om en glemmer disken så var det et greit løp, men absolutt ikke noe mer. Jeg stiller som nevnt før ikke så store krav ;-) Vippa er fortsatt det store problemet, den er jo bare såååå skummel. Best å lirke seg over. Det tar tid, men vi kom oss over til slutt, men jeg tror hun for sikkerhets skyld i tillegg hoppet av en gang først.

Jeg startet med Vina først, henne biter jo ikke mulige feller på. Noen fordeler er det å ha treig bikkje ;-) Vi jogget sånn passelig igjennom. Fikk et riv tror jeg og en vegring, Vina ville heller ikke inn i tunellen. Og masse tidsfeil. Ellers så syns jeg dommer Ragnar var ganske streng. Syns han var rask med å dømme vegring eller feil i slalommen. Og så jeg som forventet en ekstra snill og grei dommer etter at Rosenborg endelig ( i Ragnars øyne) vant en fotballkamp igjen kvelden før.

I klubbkonkurransene til EHK pleier vi ofte å få 2 forsøk. Det gjorde vi også i går. Og takk for det. Jeg glemte bort dette og fikk det veldig travelt med å hente Vina til hennes andre forsøk. Jeg blei stående å prate da jeg satte Barfi i bilen og da jeg gikk tilbake til banen fant jeg ut at jeg og Vina burde stå på startstreken. Vet ikke om det var springmarsjen fra bilen til start som gjorde at vårt andre løp gikk mye bedre. Ingen feil og heller ikke så mange tidsfeil. Er ganske fornøyd med dette løpet, bortsett fra at jeg fortsatt ikke fikk til maksfarten vår. Lurer på om jeg noen gang gjør det...

Barfis 2. forsøk, var også mye bedre enn det 1. Tror vi gikk et feifritt løp, men med en del tidsfeil tror jeg. Man taper MYE tid i slalommen når det går i sakte kino og ikke minst på vippa. Men vippa gikk fatisk litt bedre denne gang. Så jeg var førnøyd med dette løpet.

Så var det hopp åpen klasse. Denne gikk vi bare en gang.  Her var det ganske enkelt katastrofe i Vinas løp. Eller å kalle det løp er fullstendig feil! Det var "gå sakte-aksjon" allerede fra hinder 2! Kunsten med Vina er jo å få finne den rette måten å gire henne opp. Men også en katastrofe å gire henne opp på feil måte. Jeg er litt usikker på om det var at hun ganske enkelt sa at hun hadde allerede gått to løp, da var hun FERDIG for dagen! Eller om det var feil taktikk på startstreken. Jeg heller litt til det siste, fordi Vina er sånn at hun bjeffer på alt og alle fram til startstreken, men så er det stille. I denne omgangen dreiv hun derimot reglerett og kjefta på meg. Og det gikk sååååååååå saaaaaaaakte hele veien og hun nektet stort sett å hoppe over hvert eneste hopp. Og jeg blei jo ikke akkurat veldig gira jeg heller.... Og Annes formaninger om at uansett hvordan det går så skal vi være såååå fornøyd når vi kommer i mål. Vel, jeg greide ikke helt å følge opp den nei...

Så var det Barfis tur. En ting er at Barfi går i klasse stor, hun har ikke noe problem med det, men det føles litt urettferdig at lille Barfi skal gå sammen med de andre store bikkjene som faktisk er store i forhold. Og i dette løpet så hadde dommeren bestilt at lista skulle ligge på det aller høyeste, det er ganske høyt det. Men Barfi fikset det og hun, selv om hun nok merket at det lå høyere enn vanlig. Ekstra høyt siden vi stort sett trener på mellomhøyde. Men det gikk som sagt greit. Fellen med tunneller som lå i bøy med feil inngang som fristelser gikk bra, Og ja egentlig gikk alt bra. Ikke noe topp tempo, jeg har ikke noe problem med å holde følge. Men jeg tar jo en del snarveier da. Og her var det jo ingen vippe :-) Har ikke sett kritikkskjemaet, men jeg var i hvert fall godt fornøyd da vi kom i mål.

På søndag starter ag-sesongen for alvor, også for oss. Selv om Vina er som hun er så stiller jeg til start med henne også. Skal jeg først av sted så kan jeg jo starte med henne også. Som jeg prøvde å antyde på FB så er det jo greit for andre og se at noen er dårligere enn dem. I hvert fall så finner jeg stor trøst i det noen ganger. Det er jo det som er så fint med AG, der er det alltid mange som disker, mange som plundrer og likevel så er det ingen grunn til å ta det så tungt. Og for vår del så anser jeg dette som god hjernetrim. Og jeg merker på bikkjene at de trenger mer av dette nå som det ikke er griser i fjøset lenger. Det brukte nok mye energi på å gjete grisene våre. Nå må jeg si at jeg begynte å tenke på i bilen på vei hjemover i går at er det nå så sikkert at en dag innsperret i bur med noen korte runder i ag-banen er så veldig god sysselsetting av bikkjene? Det er kanskje mest sysselsetting av meg ;-) men det er jo morsom og spennende sysselsetting da :-)