Lett blanding – og vel så det…

Jeg tror suksessterte er en av mine favorittkaker. Kombinasjonen av mandelbunn og den gule kremen er bare mmmmmmmmmmmmmmmmm :-)))) Jeg hadde bestemt meg for å lage denne i påsken, gulfargen gjør jo at dette blir den perfekte påskekaken. Siden jeg hadde nok av både mandler og fløte så skulle jeg likesågodt lage to, en til meg og en som jeg skal ta med til Hedrum. Kakemonsegenskapen har jeg nemlig arvet fra pappa. Jeg har bare utviklet egenskapen litt ekstra ;-) Dette er jo egentlig en veldig enkel kake å lage, men med litt blanda erfaringer med tanke på kremen så er jeg litt skeptisk til den likevel. Jeg har fått det for meg at det er veldig viktig at kremen ikke koker og denne gangen så var jeg veldig tålmodig. Brukte svak varme og rørte og rørte – og rørte og rørte. Hørte på påskelabyrinten samtidig så det var egentlig helt greit. Helt til jeg etter ca 1/2 time oppdager… Hjeeeelp! er det mulig!!!!!!!!!!??????? Plata som står på er IKKE den plata som kjelen står på! Er det rart det aldri begynner å koke????? Sukk, jeg gir opp! “Hvordan det skal gå med meg etter hvert som jeg blir enda eldre?” må jeg si er en skremmende tanke. Og såååå mye tid som jeg bruker på å finne igjen ting jeg nettopp har lagt i fra meg eller å hente fram igjen en tanke jeg tenkte for 5 sek siden. Er det rart effektiviteten min er på bunn? Vel nå var tålmodigheten brukt opp, jeg begynte nemlig å få litt dårlig tid. Vi skulle på påsketur og det var en del andre ting som skulle gjøres først også. Og gjett hva som skjedde når kremen etterhvert  skulle på  kakene? En ganske stor del rant ned på papiret jeg heldigvis hadde vært forutseende nok til å ha under og utenfor kakene :-( Etter div forsøk på å overtale den til å bli liggende oppå kakene så ble de fort stappet inn i fryseren med et ørlipe håp om et mirakel. Og med litt mer førstehjelp så ble det faktisk ikke så galt likevel. Og smaken er det ingenting å si på :-) Joda kaloriene strømmer på denne påsken også…

Påsketuren PE og jeg skulle på var ikke av den typen som ekte nordmenn drar på, det var hverken tur på fjellet, båtpuss eller tur til Roma. Nei det var noe så spennende som et Københavncruise ;-) Vi er ikke så storforlangendes. Og vi tar som regel denne turen 1 gang i året. For PE er det nok å komme seg vekk litt, noe han veldig gjerne skulle gjort til stadighet. For min del så er det  ikke selve turen som er det helt store, men jeg syns det er utrolig deilig å bare sitte på lugaren og ikke ha muligheten til å gjøre noenting. Bare sitte å lese, brodere, se på tv  eller sove.

Spise masse god mat uten å behøve å gjøre noe som helst for å finne den fram eller rydde opp igjen. Deilig! Jeg er ekspert på å slappe av hjemme også jeg, men da er hodet alltid fullt av hva som burde vært gjort. Så fort jeg drar bort så glemmer jeg alt som heter unger, bikkjer, griser og hus. Så lenge jeg ikke hører noe så tar jeg det som en selvfølge at alt er bra.  Lat? Jeg????? Og turen var fin den. Etter at jeg for to år siden fant at jeg har anlegg for sjøsjuke  så var jeg litt skeptisk da jeg så værmeldinga. Det ble bølger, men ikke verre enn at det gikk bra med sjøsjuken. Men lærdommen er at vi heretter skal velge bordsetting som gjør at vi spiser mens vi fortsatt er i ly av land. En viktig del av turen er jo det å kose seg med god mat. Oppholdet i Købehavn er egentlig ikke det helt store. Vi har i grunnen sett det som er å se på.  Men i år tok vi turen opp i det runde tårn, der har vi ikke vært før. Og overraskelsen var stor da det viste seg at det ikke var trapper, men “vei” opp.

 

Utsikten var det ingenting å si på

 

Og kirken var stor og fin

Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et smykke som var til salgs på gata der. Men sånn er det alltid. Jeg kjøper stort sett aldri noe. Enten gidder jeg ikke eller så tenker jeg at jeg skal gå tilbake og kjøpe det etterpå. Noe jeg selvfølgelig ikke gjør. Men i år kjøpte jeg for første gang med meg blomster hjem. Jeg blir alltid så imponert over de overdådige blomsterbodene som er på hvert gatehjørne. Selv når gradestokken er farlig nær 0. Vel, kanskje  ikke så rart de var billig, men sviblene lukter fortsatt “himmelsk” :-)

Jeg blir fort sliten i beina og som sagt lei, så første buss tilbake til ferga etter å ha hamstret litt te. Joda, det selges te på Romerike også, det er bare det at det som ikke er å få kjøpt på Mega’n kl 20.30 det blir ikke kjøpt av meg. Og der er det dårlig med te i løsvekt. Andre butikker blir bare besøkt hvert 1/2-år…

Tro det eller ei disse beina er det ikke alltid like moro å gå på. En bagatell i forhold til hva andre sliter med, men noe som har altfor mye fokus for tiden. Og det var veldig godt å sette seg ned .

2. påskedag var det duket for den 3. bursdagen på 2 uker. Her i huset samkjører vi den slags ;-) Som jeg sikkert har sagt så feirer vi ikke bursdager, men bløtekake er jo godt da. Men bursdag på 2. påskedag og tur midt i påska? Ja i motsetning til hva som er vanlig i jul og påske, nemlig å hamstre mat fordi jeg tror at butikken er stengt i ukesvis så ble kjøleskapet denne gangen ikke fylt opp. Og bløtekake ble det dermed ikke. Noe som ikke falt helt i god jord hos bursdagsbarnet. Han er ikke noen stor kakemons, men bløtekake liker han.  Kaker med nøtter i liker han ikke så den gule påskekaka var ingen erstatning. Men ei Nøve-sjokoladekake kunne han vel i det minste få? Ja selvfølgelig skulle han få det.  Jeg hadde jo til og med kulturmelk på lager. Den har litt lenger holdbarhet enn fløten, dessuten så får bikkjene en skvett på maten om de ikke er helt fornøyd ;-) Men… oisann egg??? Det gikk mange egg i susesstertene og resten forsvant til frokost :-( Men bensinstasjoner, de selger jo det meste nå for tiden. Junior, selger dere egg? Joda han tok en tur bortom jobben og kake ble det :-)

Og alle er fornøyde. Og jeg er igjen bare ungdommen, minst 1 år yngre enn min bedre halvdel ;-)

På 1. og 2. påskedag så var det tidvis strålende vær og vi kunne virkelig se at snøen i blomsterbedet minket for hver time. Og de første krokusene lyste opp. Fortsetter det sånn så er det snart bart. Jeg benyttet finværet til å sitte litt ute og belønne bikkjene for ikke å bjeffe på alle dem som gikk tur på veien.

Ikke bare bare å glemme bort Barfi som elsker å ligge ute.  Det er ikke alltid bikkjene er i band. Og da jeg gikk ut for å sjekke at Barfi lå på plass i hagen, så gjorde hun ikke det! I samme øyeblikk kom det melding fra svigermor, med spørsmål om vi kunne rope på Barfi. Jeg så gjorde og jenta kom som en rakkett over jordet. Ikke noe problem dette :-) Vel litt seinere på dagen så var det noen som gikk litt lei… PE dreiv på ute og jobbet og bikkjene elsker jo dette å få være med, gå løse på tunet og passe på. En gang jeg så ut så jeg faktisk at Vina sto helt rolig og så på at det gikk bikkje på veien. Måtte jo få ros og belønning da :-) Litt seinere hadde hun derimot vært på veien og sagt hva hun syntes om hesten som red der og Barfi syntes det var såååå moro å være med naboungene å leke og stakk stadig bort dit. Vel enden på dette var at de fikk lov til å være inne hos meg… åååååh som jeg skulle ønske vi bodde i ødemarka uten naboer og turveier.

I går lot jeg bikkjene stå ute i band da jeg var i grisehuset. Da jeg var ferdig og gikk inn så var det bare Vina som var der.  Hadde Irene tatt inn Barfi? Rart, det normale ville være at Barfi var ute og Vina hadde gått inn. Barfi var ikke inne. Hun hadde greid å komme seg løs og denne gangen kom hun ikke når jeg ropte. Og hun var ikke oppe ved kårhuset. Jeg gikk rundt låven og ropte litt halvhjerta. Ikke noe tegn til frøkna. Hmmm kunne hun ha fulgt med ei bikkje som gikk på veien? Jeg bestemte meg for å gå en tur med Vina for å se. Men først satt jeg og Vina litt på trappa. Jeg spurte Vina “hvor er Barfi?” Og Vina stirret og logret forsiktig akkurat som om Barfi kom hjem. Mens jeg var inne for å kle på meg så sto Vina ute og bjeffet, liksom for å kjefte på Barfi (innbildte jeg meg) Og det hjalp. For der kom Barfi springende glad og fornøyd og rett inn. Jeg tok med meg Vina og gikk en liten tur til bekken, der jeg tror Barfi også kan ha vært. Vina var i hvert fall veldig interessert i å snuse. Og siden det var en del reveskrik om  natta så tipper jeg på at Barfi har vært på “revejakt”.

Kanskje best å presisere at dette ikke er ment som ris, ros eller fornærmelse. Men derimot for å vise hvor forskjellige vi er eller kanskje en bekreftelse av det første avsnittet? Jeg ser at det er flere som ønsker seg en valp etter bikkja si. Dette er noe jeg rett og slett ikke forstår? Joda har jeg en perfekt hund og en veldig god representant for rasen så ville jeg så absolutt hatt kull på den for å la andre også få muligheten til å få ei sånn flott bikkje. Eller i mitt tilfelle så ville jeg ha tatt kontakt med oppdretter i håp om at de kunne ta seg av den delen. Men å beholde en valp selv? Hvorfor det?? Jeg vil jo ikke ha to like bikkjer. Jeg syns det er mye mer spennende med  noe nytt. Andre linjer, farger, ikke minst se hvordan akkurat den kombinasjonen blir osv. Joda jeg ville nok ha tatt en selv for å avle videre på de gode linjene, men da ville det vært i fra det siste kullet før “pensjonsalderen”.  Tar jeg en fra det første kullet så vil de jo være så å si like både i produktiv alder og alderdom. Og da er en liksom like langt.

Og når jeg først er i gang med å undre, hvorfor har folk det så travelt? På islandshunden så er det krav om at både tispe og hanne skal være minst 2 år før første paring. På lapphunder så gjelder dette bare tispa og jeg ser at en del hanner blir brukt tidligere. På islendingene er det også begrensninger på antall kull og valper, jeg tror 5 kull er max. Her er det vel også “snillere” regler på lapphunder, i hvert fall FL fordi dette har blitt en større rase etterhvert. Men ingen er vel tjent med at den samme tispa eller hannen skal ha så mange kull etter seg? Da skal den ha veldig gode egenskaper det er  viktig å videreføre. På islandshunden så har vi slitt med dette at de samme bikkjene er brukt altfor mye og at det er for få hunder som er brukt i avl. Uansett så er poenget mitt at det ikke er så veldig hastverk med å få det første kullet og i hvert fall ikke det 2. I mine øyne så bør valpene fra det første kullet være nesten voksne før du setter på nytt kull.  Ideelt sett altså. Spesielt dette med “hastverk” på hannen skjønner jeg ikke? Den har jo ikke begrensninger i alder den andre veien heller og har jo heller ikke problemer med å få  flere kull på 1 år. Mulige svar som jeg kommer på er: 1. Økonomi. Jo tidligere en begynner jo tidligere tjener man inn penger. Og de som er veldig økonomiske selger/omplasserer jo avlshunden så fort den er “oppbrukt”. 2. Utålmodig. Det er jo spennende å se hva resultatet blir :-) 3. Latskap. Har du først en hund selv så er det lettere å bruke den enn å reise langt for å finne en aktuell hanne. Noen andre svar?

Hos oss er det 2 spørsmål som gjelder for tiden. 1. Hvor skal junior bo? 2. Hva skal Irene gjøre til høsten? Ikke lett det der når en ikke har peiling på hva en vil bli når “en blir stor” :-/ Jeg vet ikke hva som er verst av å ha et brennende ønske om et bestemt yrke, men mangler muligheten til dette eller ikke ha peiling på hva en vil bli? Vanskelig begge deler. Og i våre dager så MÅ en jo ha en utdannelse enten du vil eller ikke. Det er ikke alle som syns det å gå på skole er det beste som finns. mens nadre syns dette er topp og egentlig kan tenke seg å studere til pensjonist (gå på skole hele livet) Det er fortsatt  faktisk er mange arbeidsplasser som strengt tatt ikke krever noe utdanning. Det er bare å se på flyplassen det. Der er det mange arbeidsplasser. Og jo språkkunnskaper er godt å ha, men forøvrig så er det vel evnen til å takle alle slags folk, enten de er noen blærete kunder som vet alt og er mye mere verdt enn deg eller er en nervøs for å fly og egentlig trenger litt trøst og alle varianter i mellom, som er det største behovet for å kunne. Psykologi hadde vært greit, men det er ingen som tar 6 års psykologi-studie for å sitte i en skranke!! Det er forresten mange jobber der uten særlig kontakt med kunder også. Men som sagt i våre dager er det viktig å “bli noe”.

Nå er allerede april mange dager gammel. Er det nok et tegn på alderdom dette at dagene, ukene og mnd. bare flyr av gårde… ?? I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jeg gruer/gleder meg. Det er sååååå deilig å kunne disponere hele dagen uten at jeg må avsted, men så er det også alltid hyggelig å treffe de jeg jobber sammen med. I morgen er vi til og med hele 4 stk samlet på det meste. Vi sees :-)