Ikke no’spesielt som skjer, egentlig…

Når begge bikkjene er ute så står ofte Vina i band, mens Barfi går løs. To bikkjer i hvert sitt band og som gjerne leker litt blir fort litt krøll. Vi må nok gjøre alvor av å gjerde inn et område der de kan gå løse begge to. Men foreløpig så er alternativet å stå i band eller gå løse. Barfi springer ikke så langt av sted så lenge Vina ikke kommer etter og dermed kan vi velge en mellomting. Men så klart, en av naboens katter i gutua eller folk på trappa i kårhuset – ja det må jo bare sjekkes opp. Det er klart ;-) Og jenta er flink til å komme når jeg roper. Men stort sett så holder hun seg i hagen eller like ved.

Barfi er fortsatt ikke noe glad i å kjøre bil. Så da er det ikke noe problem å gå til bilen mens hun er løs. Hun holder seg nemlig på trappa der er det trygt og godt. Men jenta er jo smart. Så nå ser vi det at så fort den som skal på biltur har satt seg i bilen og smelt igjen døra – ja da er det jo trygt :) Og da kan Barfi bevege seg vekk fra trappa og bort til garasjen. En dag jeg skulle opp til kårhuset så tenkte jeg at Barfi kunne bli med. Så jeg ”sa” det til henne. Men hva gjorde Barfi? Hun ble sittende på trappa. Jeg gikk jo i retning garasjen. Men så fort jeg beveget meg vekk fra den og oppover jordet, ja da var det ei som kom etter i rakkettfart.

Nok en forskjell på Vina og Barfi. I låven har vi ei bratt trapp. Vina lærte seg raskt å gå opp denne, men derimot brukte hun veldig lang tid før hund turte å gå ned. Så vi kunne bruke dette som ei slags lekegrind. Når hun var der oppe så ble hun der og ferdig med det helt til en av oss kom og bar henne ned. Barfi derimot går ikke opp denne trappa. Nå i det siste har hun begynt å gå opp 4 trinn, men så er det stopp. Hvis jeg prøver å føre henne videre så er hun raskt oppe med frambeina sine oppe i armene mine for å bli bært opp. Gå selv gjør hun ikke! Ned derimot er det ikke noe problem å gå.

Når jeg ser på Vina så slår det meg alltid: så vakker hun er! Jeg tror det er blikket hennes, smilet og den smale nesa. Hun er og blir verdens vakreste – sånn er det med den saken!!!!

 

Og Barfi? Og joda hun er vakker hun også, men på en litt mer skøyeraktig måte.

Og så er det mange andre vakre hunder. Ja en del er faktisk like vakre som våre, ja i hvert fall nesten, men ingen er vakrere enn Vina og Barfi! Sånn er det og sånn skal det være. Myrsnipa er det visst noe som heter. Men Islandshunder er utrolig vakre. Ingen tvil om det.

Ute har det vært utrolig flott vær i det siste. Deilig! Det er bare en hake ved det. Varmegrader, snøsmelting, det betyr en ting det – snart er det SØLE. Og veier som går i oppløsning. Spesielt den som vi må kjøre på om vi skal lenger enn til postkassa. I fjor var det faktisk en bil som satte seg fast i gjørma. Vi bor i en kommune med dårlig økonomi. Så påskeværet og våren som en mange nå lengter etter..... hmmmmm jeg vet ikke helt jeg? Jeg syns det er helt perfekt nå, med bare veier, lyst, reint og hvitt, sol og skyfri himmel og passe varmt/kaldt. Perfekt! Ja det er til og med perfekt med tanke på husvask. Ja sånn i tilfelle et sjeldent akutt anfall av arbeidslyst skulle komme dumpende. Men slike anfall har jeg kontroll på, de forsvinner minst like fort som de dukker opp. Da er det mye bedre å gå en tur i det fine været. Ja det er Vina og Barfi helt enig i :-)

Jada, jeg kommer!!!

På kvelden når tida for tur nærmer seg, så er Vina helt klar. Litt urolig, masete  og fotfølger meg helt fram til jeg begynner å kle på meg vinterdressen. Da går hun og gjemmer seg der PE er. Og ikke snakk om hun skal på tur nei.  Så jeg går som regel kveldsturen med bare Barfi. Ikke så lenge etterpå så hører jeg Vina “bjeff, bjeff, pass der for her kommer jeg”. Da har hun mast på PE og fått han med seg ut. Dama er jo ansvarsfull, må vite. Hun forlater ikke PE aleine hjemme nå som det er mørkt, men samtidig så trenger en mann av hans størrelse å bevege seg litt så hun sørger for å få han med seg på tur. Går jeg derimot på tur om dagen eller når PE ikke er hjemme så blir hun med uten noen dikkedarer. Den dama er helt spesiell :-)

Huff, slitsomt med denne skaren som ikke holder :-(

Vina er en ribber. Etter en stund så syns hun tiden er inne og ødelegger lekene sine. Jeg fulgte med på henne her en dag. Det var helt målbevisst at denne leka nå skulle ribbes. Hun gikk direkte på og beit i stykker litt og dro ut all innmaten. Og så jeg som akkurat hadde stappet det inn og snurpet den sammen. Nå har jeg sluttet å sy, bare stapper det inn igjen. Jeg må jo plukke det opp uansett. Men den blir nok kasta i søpla om ikke så mange dagene.

Dette var en gang en fin liten ball.

Barfi begynner å ta seg mer og mer til rette. Vina har sin egen seng (menneskeseng) på soverommet vårt. Mens Barfi må nøye seg med en vanlig seng. Hun prøvde seg på Vinas en gang, men da fikk hun klar beskjed om hvem som ikke skulle ligge der. Så nå forteller PE at når jeg ikke er der prøver Barfi seg på min seng. Der er det bare sååååå fint å ligge.

 

Barfi har vel egentlig aldri brukt dette teppet.  Men jeg ser Vina legger seg rett som det er på Fjelldronningteppet. Mjukt, varmt og godt :-)

Både Vina og Barfi har “solide bukser”. Det er så morsomt å gå bak dem og se hvordan de slenger med buksene sine. Jeg begynner alltid å tenke på jenter som vrikker på rumpa :D

Lørdag ble en veldig godt utnyttet dag til meg å være. Fikk gjort litt fornuftig i Hedrum. Var på årsmøte i Nihk. Der var det riktig så trivelig å være i år. Både gode diskusjoner om aktuelle saker og gode samtaler om bikkjene våre etterpå. Takk til de som møtte opp. Så var det tur med bikkjene der vi hilste på  elgkua og kalven. Ja Barfi hadde i hvert fall veldig lyst til å hilse på dem.  Og så blei dagen avsluttet med julebord. Der var det både trivelig og morsomt å være. Kort sagt en lang, trivelig og litt slitsom lørdag. Godt det ikke er så mange slike dager.

På fredag var det litt krise. Jeg var på Nordby’n (nesten nabo’n til Nina) og skulle innom te-butikken min for å hamstre te. Men skrekk og gru!!!! Butikken er lagt ned :-( Hvor skal jeg nå få kjøpt grønn grasshoppete???? Jaja påsketeen på Kremmerhuset var heldigvis god den også. Men utvalget til Mon Ami, nei det har de ikke, hverken der eller på Jessheim. Dette  er ganske enkelt litt krise!

Nå i disse dager er det vel akkurat 1 år siden vi hentet hjem Barfi :-) Jøss, så fort tida går og ikke minst hvor fort hun har vokst.