22. juli 2009

Litt småtteri

Det er ikke så mye som skjer hos oss heller. Men noen små episoder er det jo som jeg tenkte jeg kunne skrive ned. Problemet er bare at dagene går uten at det blir gjort og nå har jeg snart glemt dem... På grunn av varmen og mulighet for grising så lå jeg og Barfi i stua ei natt. Vina vet jeg ikke hvor lå, men hun var i hvert fall ikke i stua. I 5-tida om morgenen så våknet jeg av at Vina kom løpende og bjeffende inn i stua. Opp i den andre sofaen, videre opp på ryggen av den for å få god utsikt gjennom vinduet. Fortsatt bjeffende. Jeg måtte jo gå å sjekke om det det var noe som skjedde. Og det var det jo. I åkerkanten rett utenfor vinduet sto det en rev og så på oss. Sover bikkjer aldri?? Det blir tatt lite bilder for tiden, dette av Vina er et gammelt. Vina røyter som bare det nå for tiden. Jeg tror aldri jeg har sett henne så snau før. Hun har mistet all underulla, spesielt på ryggen og nå står visst dekkpelsen også for tur. Pelsen til Barfi er fortsatt like lang, tjukk og god. Nå etter alt regnværet så er den faktisk blitt ekstra mjuk og god. Kan det være en hentydning til at jeg bør begynne å bade bikkjene våre? Eller kanskje heller at jeg ikke behøver det? Det år'nær sæ jo helt a sæ sjæl :-) :-)(det ordner seg helt av seg selv) Dette bildet ble tatt forrige dagen. Vi skiftet ut et vindu og Barfi måtte jo passe på. En dag så satt PE inne i bingen til rånen vår for å "prate" litt med han og gav han et eple . Rånen er en av dem som ikke er så glad i grøntfôr, brød er mye bedre. Døra sto oppe og Barfi benyttet sjansen til å "hjelpe" til. Hun snuste på eplet og snuste på rånen både her og der. Før hun plutselig tok eplet og sprang ut. Barfi = en liten tjuvradd?? Jeg har lenge hatt planer om å gjemme meg for Barfi når vi går på tur, men det er jo ikke så lett. For det første er det bandtvang og når jeg "glemmer" det, så holder hun seg stort sett i nærheten uansett. I hvert fall er hun rett i nærheten innen jeg har greid å gjemme meg. Noe jeg da faktisk ikke greier, for å være korrekt. Men nå har jeg endelig lykkes et par ganger. Det er litt morsomt å høre Barfi komme gallopperende først forbi der jeg står og så snur hun for å så å galloppere tilbake der jeg står og den lange tunga hennes henger nesten nede på knea. Det har blitt lite hjernetrim på Barfi i det siste, så jeg fant ut at nå var det på tide å gjøre noe med det. Jeg tok med meg Irene og Barfi på låven, nå skulle vi begynne å lære inn noen agilityhindre. Det burde være grei hjernetrim. Vi begynte med den lille, snart utslitte, tunnellen. Nei, hun skulle da ikke igjennom den! Så vi trykket den i sammen, ikke lett med sånne leketunneller i nylon. Så den ble bare 40 cm lang, litt kort, men som sagt ikke lett å få til det en ønsker. En sto med Barfi i den ene enden og en med pølsebit i handa i den andre enden. Barfi hadde ikke noe valg, så hun gikk igjennom. Og nam, hun fikk pølse. Nytt forsøk, denne gangen var tunnellen 2 m lang. Ikke noe problem, det var jo pølse i andre enden :-)) Gjorde dette noen ganger før vi fant fram den nye tunnellen som er 5-6 m lang. Ikke noe problem her heller, nå var det jo tilogmed tubeost i andre enden :-) :-) Men et problem var det. Vina vet nemlig også veldig godt at det er belønning i andre enden av tunnellen. Og Vina forsto allerede da vi gikk i retning av låven, hva vi skulle gjøre. Hvordan er det mulig? Så hun var selvfølgelig med og konkurrerte med Barfi om hvem som kom i gjennom tunnellen først. I den lange tunnellen så gikk de enkelte ganger side om side inni der. Så nå har Barfi forstått at tunnellen er morsom. Da var det på tide å gå et nytt steg. Bommen. Med tubeosten under nesa så gikk jo det også som en drøm. Her holdt vi henne i band også da, sånn at hun ikke skulle risikere å falle ned. Også her lagde Vina litt komplikasjoner, med noen førstemann-over tendenser. Men her er det ikke plass å gå side om side. Irene er godt opplært og sørget for å stoppe treninga vår. En viktig lærdom er å stoppe "mens leken er god". Så etter en perfekt tur over bommen, så var det stopp i følge Irene. Dermed ble det bare 3 turer over den. Vi får prøve igjen snart. Det er forresten alltid slik at Vina dukker opp så fort jeg gir Barfi en eller annen kommando. I går da jeg kom hjem fra jobben, så møtte jeg Irene som gikk tur med Barfi og Vina. Jeg stoppet og Vina hoppet med den største selvfølge inn i bilen. Mye bedre å kjøre bil enn gå tur ;-) Barfi prøvde å holde litt avstand. Så Irene og Barfi fortsatte turen, mens Vina satt så stolt og fornøyd i forsetet og så ut av frontruta de 400 m vi hadde igjen av veien hjem.

14 kommentarer:

  1. Du må aldri glemme å skrive ned slike morsomme dagligdagse hendelser, Tove!
    Dette blei ei lita kosestund :o)

    SvarSlett
  2. Du er veldig flink til å skrive Tove, jeg humrer og ler, særlig over Vina som skal være førstemann inn og førstemann over:o) Herlig!!

    Det er helt sprøtt at Vina alltid får med seg det som skjer (denne gangen var det jo reven). De må jo høre så godt at de våkner av uvante lyder, men hvor mye bråker en rev som tasser rundt egentlig??:o)

    Nå gleder vi oss til søndag:o)))

    SvarSlett
  3. Bikkjene er nettopp blitt dryppet Gry :-)

    SvarSlett
  4. Du må ha vært knallgod på stil i skolen. Det er alltid så gøy å lese dine hverdagshistorier.

    Men du har jo også en liten karakter som heter Vina og skrive om. Hun er noe for seg selv.

    SvarSlett
  5. Nei Nina, jeg var elendig i språk. Ganske enkelt fordi jeg ikke hadde fantasi til å skrive stiler. Det hjelper å ha noe å skrive om....

    SvarSlett
  6. Noe må definitivt ha skjedd med språksenteret ditt siden skoledagene!!!:o)))

    SvarSlett
  7. ..en karakter som Vina...Her kommer det ene gullkornet etter det andre. Dere er flinke til å skrive alle sammen! Morsomt at man også "hører" hvem som skriver tekstene :o)

    SvarSlett
  8. åh så dumt sagt, ikke misforstå meg!! Vina ER en karakter, jeg tuller IKKE med henne. Tenkte på det med skoledager og så hørtes helt feil ut.. :/

    SvarSlett
  9. Glemte jo dette: Barfi har fått ny sveis etter regnværet. Nå har hun krøller i nakken og på ørene :-) Og så ser jeg at hun begynner å bli brun istedenfor svart i nakken og antydning til enda lysere pels. Kanskje hun ender op med en prestekrage???

    SvarSlett
  10. Det kan hende ho lengter etter frisørbehandling...neida.
    Du overdriver ikke bading, du heller? Jeg har begynt å lure på om jeg bør bade Nalle oftere (enn en gang i året), pelsen hans er fortsatt veldig tjukk, men matt! Kanskje det hjelper med en spesial shampo.. Jeg har trodd naturmetoden funker best, men..
    Syns ikke det har hjelpa med å bytte fôr heller. og den teskjea med olje i maten har jeg lett for å glemme!!!

    SvarSlett
  11. Det er alltid så koselig å lese om sånne småting! Vina og Barfi høres ganske forskjellige ut, men likevel virker det som de finner på mye morsomt begge to! :)

    De første månedene etter at vi fikk Dixie, skiftet pelsfargen hennes nesten hele tiden. Først var hun helt svart med tegninger, så nesten grå, og så mørk igjen. Men hun endte opp med en blanding av grå, svart og brun! :) Så det blir spennende å se hvordan Barfi blir til slutt! :)

    SvarSlett
  12. Enig jeg syns de aller fleste "her inne" er kjempeflinke til å skrive. Og til å ta bilder. Alltid morsomt å lese/se i bloggene deres :o)

    SvarSlett
  13. Farger: Ja det blir spennende å se hvordan Barfi til slutt blir. Noen som vet når de har fått det endelige utseende?

    SvarSlett
  14. Jeg synes å huske at Per på Fjelldronningen sa at de er "ferdige" ved ca. 2 års alder. Milli driver og skifter litt farge ennå hun, akkurat nå har hun fått et rødlig skjær i panna som ikke har vært der før:o)

    Så fint at du har dryppet dem Tove. Gleder meg masse og er litt spent (sånn som jeg var med Charlie:o)

    SvarSlett