Fotograf: Gry Eriksen
I tilfelle noen lurer... Selv om det lyse håret mitt har gått over til blondt, så er det fortsatt et stykke igjen til brune krøller?
2. mars 2009
Blir man preget av sitt hundeliv?
Det er rart hvordan jeg har forandret meg etter at jeg fikk Vina. Jeg merker det i grisehuset. Jeg snakker på en annnen måte med grisene nå enn før. Jeg kjefter nok på samme måte, men hører at jeg roser og godsnakker på samme måte som jeg gjør til Vina. Seinest i dag tok jeg meg i det. Jeg skulle levere to purker på dyrebilen, noe de selvfølgelig ikke var enig i. Det var da bare tull å gå ut den døra, ut i snøværet og inn på en fremmed bil! Den første fikk vi lokket opp med kraftfôr og da sprang jammen den andre etter. Hun ville ikke bli igjen alene. Og da hører jeg meg selv rose purka i min lyse "å så flink du er Vina"-stemme. Oooops - det står en dyrebilsjåfør og hører på... Ei jeg kjenner er legesekretær og hun fortalte at hun hadde ropt ut braaaaaa til en pasient da han la seg riktig på undersøkelsebenken. Så det er ikke bare meg som blir litt "skrudd" ;-)
I dag fikk jeg endelig sendt av gårde medlemsbladet til Islandshundeklubben. jeg er ganske irritert på Posten som lager portotakster som det er håpløst å finne frimerker som passer til. Kr 14,50 krever misnt 3 frimerker og minst 2 av dem må slikkes på! Det er da jeg er glad vi ikke er flere medlemmer enn det vi er. Det er en enkel oppgave å pakke disse bladene, men jammen tar det tid likevel. Legge bladet i konvolutten, Lime igjen konvolutten, sette på adresselappen, stemple på avsender, stemple på B, sette på frimerer. Ferdig :-) Så får vi bare håpe at medlemmene blir galde for å motta bladet og finner en del de liker å lese / se. Av en eller annen grunn så har det blitt farger på alle sidene. Gruer meg litt til å motta regninga, men tror vi slipper å betale for det. sattser på at det er en ekstra service fordi trykkeriet brukte ei uke lenger enn det de burde. Men viss vi får gratis farger så er det helt greit at de fortsetter med det :-)
Merker at det ikke blir det samme å motta bladet nå som før. Jeg har jo lest alt for lenge siden. Nei, nå granskes bladet med et kritisk blikk for å se etter feil, ting som burde vært gjort annerledes og hva som er bra. Og ja, det er litt av alt sammen... Håper bare at de andre medlemmene ikke legger merke til det :-S Og så er jo det store spørsmålet hva de syns om endringene jeg har gjort. Nå kan dere være misunnelige nå dere som ikke mottar Islandshunden nr 1 -09. Dere skulle bare visst hva dere går glipp av ;-)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Selvfølgelig blir vi preget. Jeg snakker på samme måte til lille William som til Charlie. Begge reagerer. Jeg er blitt mye mer tålmodig etter jeg fikk hund også. Og roligere. Men jeg skjønner det kan blir flaut når det står noen å hører på. Jeg måtte smile når jeg leste det.
SvarSlettKnallfint bilde Gry har tatt av deg. Du kledde virkelig den valpen.
Endelig Tove, der la du ut et bilde av deg selv!!! Jeg vet jo at det er flere enn meg som blir overrasket over at de brune krøllene mangler;o) For ikke å snakke om den frodige figuren:o))
SvarSlettJeg skjønner så godt hva du mener, jeg prater likt til sauene og til Milli (av og til smitter det over til måten jeg snakker til Ola på også;o). Instruktøren vår på dressurkurset jobbet i barnehage tidligere, han fikk ganske kjapt beskjed om å legge av seg hundeoppdragelsespraten sin;o) Veldig morsom legesekretærhistorie!!! Jeg ler.
Bildet oser av morsinnstinkt! Veldig koselig å se deg :o)
SvarSlettJeg og Nalle hadde en liten "bytur" i dag. Merka at folk såg etter oss,ja. Vi(jeg) gikk der og småprata for oss sjøl. "vi kan gå rundt den stolpen, ja. Å så flink å tisse" osv osv... *rødme*
Åh, jeg kom på noe. Jeg klarte aldri å slutte og rose Kaisa når hun bæsja.... En venninne av meg var med på tur en gang, og jeg strålte som en sol, og skrålte i vei med rosende ord og lys stemme når hun gjorde fra seg. Venninna mi' så på meg og sa: "Hva feiler det deg a'? Hu' bare driter......" Så sant, så sant:o)))
SvarSlettHe he, så morsomt med den legesekretæren.. Jeg snakker også mye sånn, men tror jeg klarer å begrense det til dyra..! hi hi. Jeg er jo store deler av dagen kun rundt en masse dyr, så tror ikke noen reagerer lenger på at jeg snakker med dyr ;)
SvarSlettOi, der er den virkelige Tove, joo....Endelig fikk jeg (og andre)se deg...ikke rart en fikk for seg både det og det andre etter tidlgere kommentarer..hehe
SvarSlettLurer nålitt på det der valpe-greiene, jeg. Du ser jo ut til å være "i ditt rette element," Tove!!:-))
Venter i spenning på Islandshunden.
Det er godt å høre at det er flere som er litt "tussete" -prater med Snorre og Dima dagen lang, jeg:o)
Nå var det litt for seint på natta - en haug med skrivefeil...
SvarSlettJa en blir virkelig påvirket av å ha hund. Og som noen sier så blir en mye mer tålmodig og rolig av hundeholdet. Alle om skal få seg barn, burde nesten hatt seg noen år med hund først..da lærer man mye om tålmodighet ja.
SvarSlettHender jeg også prater så mye med hundene at folk snur seg på gaten fordi de tror jeg snakker til de..Men det er jo såå koselig å prate med kosebamsene, og som både islenderen og lapphunden ofte gjør, så svarer de med brumming og godlyder..