Kennel Fjelldronningen

Hmmmm, hva skal jeg skrive og hvor skal jeg begynne? Jeg tok kontakt med Per allerede kort tid etter at vi kjøpte Mico. Og som flere av dere har merket så er det en stor fare for at den som svarer på mine mailer, får flere... Det har også Per fått merke ;-) Det begynte med litt spørsmål om oppdretter og krøller på Mico, etterhvert gikk det over til raseinfo, jeg har jo hatt store problemer med å velge hvilken rase jeg har lyst på neste gang, litt klubbsaker og litt småprat om litt av hvert. Så det har altså blitt en del koselige mailer i løpet av de siste 2 åra og jeg har fått inntrykk av at dette er en trivelig kar som i tillegg har flytta tilbake til "nabolaget" mitt. Gry fikk jeg en overraskende mail fra for 2 år? siden der hun spurte meg om råd om hvilken rase hun burde velge. En islending, FL eller en ny SL? Tenk dere, hun spurte meg om råd om dette?????? Jeg begynner å tro jeg er ganske god på å lure omverdenen ;-) I fjor oppdaget jeg hennes hjemmeside om Milli og etterhvert bloggen og vi har jo som dere vet blitt "godt kjent". Nå på lørdag skulle jeg treffe Gry, Sissel og Per. Gjett om jeg gledet meg! Og de inntrykkene jeg har fått i gjennom internett viste seg å stemme, alle tre er herlige mennesker som jeg mer enn gjerne treffer igjen.

På tross av min skrekk for å kjøre på det tvilsomme føret som var på lørdag ettermiddag, så gikk det bra og Gry tok oppgaven som kartleser på strak arm. Og vi hadde ingen problemer med å finne fram og heller ingen "traffikale" problemer. Vi ble ønsket velkommen av både to- og firbeinte. Alle like vennlige. Og hundene var jo bare så vakre og elsklige og sjarmerte oss i senk, den ene etter den andre etterhvert som de dukket opp. Sissel hadde nemlig fått et tips om at alle muligens ikke syns det er noe stas "å bli overfalt" av fem hunder på en gang, så de kom litt pø om pø. Ingen fare, vi hadde mer enn gjerne hilst på alle på en gang :-)

Og så var det valpene da, de er jo bare en vinner uansett, sånn er det jo bare. Og disse var jo bare så vakre og gode og tillitsfulle. Og så var det så morsomt å se hvordan "tante" Ofelia og "onkel" Indy stelte med Ascas valper. Det var vanskelig å løsrive seg kjøkkengulvet der vi satt midt mellom lekende og kosete valper og voksne hunder.

TUSEN TAKK til Sissel og Per S. Bjerkseth som åpnet dørene og lot Irene, Gry og meg hilse på hundene deres og tilogmed serverte oss nystekte boller og te/kaffe. jJeg begynner å forstå hvorfor alle valpekjøpere skryter av disse oppdretterene.

Og TUSEN TAKK til Gry som ble med oss, tok masse bilder som hun har sendt oss kopier av. Ikke bare er hun ei knakende trivelig og god dame, hun må være tålmodig også! Og det verste av alt er at hun påstår at hun må takke meg for at hun fikk være med?? Egg fikk jeg også. Hvordan skal jeg få gitt noe tilbake til den dama...det må bli noen timer i grisebingen?

Dette ga så mersmak, så jeg håper det blir flere møter og at vi kan gjøre alvor av et treff her hos oss der dere alle kommer :-)

Her kommer noen bilder:

Sissel og Per S. Bjerkseth med Asca under bordet.

Gry koser seg med "drømmedama" si.

Og jammen tror jeg Asca er like begeistret for Gry.

Det var morsomt å se på "tante" Ofelia, hvordan hun stelte med Ascas valper.

Er jeg ikke søt?

Ofelia har blitt forvist ut i gangen, men hun passer på så godt hun kan der også. Valpene har etterhvert blitt trøtte. Det er slitsomt med så mye besøk....

Og så kommer noen av de flotte bildene som Gry tok :-) Innmari smart å ha med seg en fotograf ;-)

Er det noe annet å si enn; er de ikke søøøøøte???? En kan bli valpesjuk av mindre. Nesten rart at vi greide å la være å smugle med oss en valp eller to da vi tok farvel.