VINTER

Ja nå kan vi i hvert fall ikke lure på hvor det blir av de vintrene vi hadde i gamle dager. I dag var det 20 minusgrader på morgenen og ca 80 cm snø. Når i tillegg sola titter fram etterhvert og himmelen er knallblå- ja da er det rett og slett vakkert :-) Til og med jeg får lyst til å finne fram skia... Men her er dama som kan styre sine lyster. Må bare innrømme at jeg har ikke hatt ski på beina siden vi fikk Vina og de var ikke så ofte på før det heller. Men jeg husker jo det at når jeg først fikk dem på, så blei jeg like overraska hver gang ovar at dette var jo moro / deilig. Så hadde de begynt å kjøre opp løyper igjen ut på jordet her, ja da..... Gå på ski i egentråkka løyper er ikke så moro.

I tillegg til at været alltid kan være et samtaleemne så er dette med årstider er noe av det jeg setter størst pris på med å bo i Norge. Jeg greier aldri å bestemme meg for hvilken av årstidene jeg liker best. Vinteren med sin snø som kan brukes til så mye morsomt. Våren som er så rein og lovende. Sommeren med blomster og slutt på å pakke seg inn i klær. Eller høsten med sine vakre farger. Alle er flotte på sitt beste. Samtidig så begynner jeg alltid å lengte etter neste årstid etter en stund. tror det rettog slett er dette med variasjon og utsiktene til noe nytt som er så fint. For jammen har alle årstidene sine negative sider også.

Jaja mens dere planla og var på hundetreff så satt jeg her foran pc'n og pusla med medlemsbladet "mitt". Jeg må innrømme at jeg syns det er litt morsomt og spennende. Og jeg er veldig utålmodig etter å bli ferdig for å se hvordan det blir. Det var bare det at enklet av dem som skal lever stoff ikke er like utålmodige... Og så er det ikke sikkert det er så moro lenger når jeg finner ut at jeg ikke fikk det til? Men spennende er det nå uansett. Og så kan jeg jo bestemme ganske mye over hva som skal være med eller ikke ;-) Men når dette bladet er ferdig så har jeg prøvd og så er det værsågod neste. For da er det jo ikke spennende lenger.

Siden jeg har fri idag, så måtte vi jo ut å gå litt i det fine været, uten ski. Vina var selvfølgelig helt enig. Nå som det er så mye snø, må hun også holde seg til veien, trodde jeg...  Jeg pleier som jeg har skrevet før å holde henne i band til vi har passert området der rådyra holder til. men i dag slapp jeg henne visst litt for tidlig. hun føyk ut i snøen for å følge et spor. Jaja, hun går ikke langt tenkte jeg. Men tror du ikke hun fortsatte. jeg hørte på bjeffinga at hun beveget seg mot detr rådyra oppholder seg. Hjelp! heldigvis fant hun dem ikke, det hørte jeg på bjeffinga. Men jeg fant ut at jeg måtte prøve å finne henne, hun kom jo selvfølgelig ikke når jeg ropte. Etter en liten stund så jeg henne ikke så veldig langt fra veien. Det er hele tiden snakk om en skauvei. Og begynte å vasse mot henne. Da begynte hun å logre og satte seg ned. gjett om hun var glad for at jeg kom  og tråkka vei for henne. Tror hun rett og slett begynte å bli sliten.

Her kommer noen bilder fra i dag: