Gårdshunden

Per Even dreiv i går med å montere varmeovner i grisehuset. For å få til dette så måtte han stå inne i bingene. Der går det for øyeblikket nesten slakteferdige griser. De er som griser er, nysgjerrige! Det løser de med å bruke trynet sitt til å nærmest spise deg opp, de gjør selvfølgelig ikke det, de er jo snille, men det føles sånn, eller flytter på deg. Griser har mye krefter i trynet sitt. Så det å jobbe med dem i nærheten er ikke så enkelt. Men vi har jo Vina :-) Hun sto ved siden av Per Even og passa på at han fikk jobbe i fred! Men jammen er det slitsomt med slikt arbeide... Hun lå rett ut resten av kvelden, ja etter å ha ønsket meg velkommen hjem fra jobb selvfølgelig. Jeg droppet rett og slett kveldsturen vår og gikk og la meg tidlig i steden. Deilig å få lagt seg til rett tid for en gangs skyld. Det har lett for å bli 1-2 timer med for lite søvn. Skal jo spise, se litt på TV, gå tur med Vina, sjekke internett og drikke minst en kopp te før jeg legger meg. Og da er klokka ofte blitt mye... Vina er kankje ingen gjeterhund, men en gårdshund, det er hun ;-) En av dem som har jobbet med å bevare den Islandske fårehunden presiserer at denne rasen ikke er en gjeterhund, men en gjeterhund OG gårdshund.