Geocaching på Totenåsen 22. sept.

I følge vg så var det snart slutt på finværet så jeg hadde bestemt meg for å bruke fridagen min til nok en tur. Nå er jeg ikke særlig kjent i turområdene rundt her så jeg studerte geocache-kartet for å finne et tips der. En fin tur kombinert med en cache eller fem var målet. Hadelandsåsen? Nja, venter litt med den. Hurdal? Eller kanskje litt videre opp på Totenåsen? Den tar tar vi! Har vel aldri påstått at fornuften er så veldig stor…. Det er et stykke til Hurdal og nå skulle jeg ut av Hurdal og over til Toten.

Kjørte langs Høversjøen.

Hmmm det var visst et stykke det…. Den veien har jeg kjørt en-to ganger i mitt liv, så jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle og kart, hva er det?? Vel Gps og koordinater fikk meg fram til rett sted. Jeg hadde sett meg tre cacher som skulle ligge rundt noe som het Skjærsjøen.

Her må jeg nok innrømme at jeg blei litt skuffa. Ok det var fint nok der, men det hadde jo vært veldig greit å lagt en slik cacherunde slik at man kunne fulgt en brukbar sti. Jeg fant i hvert fall ikke noe fornuftig sti som det gikk an å følge. Fant det innimellom, men så ble den borte igjen. Og når jeg endelig fant en fin sti så gikk den jo ikke den retningen jeg ville gå og noen lang omvei gadd jeg jo ikke å ta. Det får da være grenser for å være sprek

Dette var det jeg så av vannet. Aner ikke hvorfor det var et slikt gjerde rundt et ganske så stort område. Traff på dette flere steder. Kanskje for å holde dyra unna farlig område.

Og det var myr, masse myr! Ikke så rart siden dette var snakk om et lite tjern som lå i ei stor myr. Vi vasset i myr og busha gjennom skau og kratt.

men cachene fant vi

Jeg hadde sett meg ut 3-4 cacher til.

Kjørte et stykke tilbake og fant et passende sted å parkere. Den første lå like ved der jeg parkerte så jeg tok bare med meg Barfi og gps’n og gikk for å finne boksen.

Så fant jeg ut at det var jo ikke så langt til den neste heller så vi fortsatte bare bortover dit. Det var litt myr her og… Det må være utrolig mye myr i Norge?

Denne cachen lå ved ei diger myr,

der noen har bygd den fine gapahuken med tanke på et sted å være for å se på tiurleiken om våren.Utedo var det og der. Nå angret jeg veldig på at sekken med matpakka lå igjen i bilen.

Etter å ha logget gikk vi tilbake til bilen hentet sekken og fortsatt videre i motsatt retning mot neste cache. Vi var jo på tur så vi kjørte selvfølgelig ikke bort   Sev om det her ikke var en bom som stengte.

Nå var jeg lei av å gå på myrer så jeg valgte å følge skauveien nesten fram til den neste cachen. Og så litt bushing. Joda det var selvfølgelig myr her og. Og jeg gadd ikke å gå helt rundt.

Men wow! for en belønning vi fikk når vi kom fram til cachen!

Dette var helt klart dagens høydepunkt Plutselig var det flott utsikt over både det ene og det andre. Regner med at det var Lensbygda vi kunne skimte lengst ute til høyre i bildet og masse skau i Hurdal / Toten. Og med dette flotte været så var jeg nå glad for at vi ikke hadde spist opp nistepakka vår ved Tiurleik-gapahuken.

For her var det perfekt å slå seg ned å bare slappe av og nyte utsikt og finværet en stund. Men alt har en ende, det var på tide å sette kursen hjemover igjen. Jeg hadde sett meg ut en siste cache. En enkel cache som skulle ligge like ved veien. Og joda den gjorde det. Men hvor for gjøre ting enkelt når man kan gjøre det vanskelig???? Vi var jo på tur og poenget var å få trimmet både bein og kalorier   Denne cachen hadde jeg sett på lenge og da vi var på Rognlisaga og logget cachen der så så jeg til min forundring at den jeg nå skulle finne lå like ved der.

Ja så da kjørte jeg jo dit og parkerte der. Endelig et sted jeg visste hvor var. Hmmm, gps’n viste at det var 1,6 km til cachen. Fikk ikke helt det til å stemme med cachebeskrivelsen, men pytt, pytt, det var da ikke langt. Brukbar vei var det og – til å begynne med…. Jammen meg ble det ikke bushing og myrlendt her og. Men nå hadde jeg i det minste byttet ut joggesko med muckboots så jeg gikk i hvert fall med tørre bein. Da jeg kom fram til cachen så så jeg jo at her kunne jeg ha kjørt nesten helt fram. Jaja, det var det med å forberede seg da….. Men nå var jeg lei av bushing og valgte å gå veien tilbake til bilen. Dette ble en 4 km tur det for en cache som bare lå noen 100-metere fra parkeringsplassen.

Dagens oppsummering ca 15 km til fots, 110 km i bil og 7 loggede cacher. Galskapen lenge leve, men moro er det og spreke blir vi kanskje også?

Romeriksåsen

 

Jeg har hatt langfrihelgen min, noe som betyr hele 6 dager på rad med fri Med det fine været som var meldt så var jeg inne på tanken om å ta turen til Åndalsnes for å gå Romsdalseggen, men slo det i fra meg. Det er alltid noe som fornuftig som burde vært gjort…. Men i går bestemte jeg meg for å gå en tur, en av de lengre turene. Og da kikker man litt på geocache-kartet og velger seg ut et turmål der.  Jeg bestemte meg for at Romeriksåsen skulle være målet. Det er ikke mange cachene som ligger der, i hvert fall ikke på Nannestadisda, bare 4 stk tror jeg og de ligger litt spredt. Planen var å kjøre bil så nær det lot seg gjøre på skogsbilveiene og så gå derfra. Nå er ikke jeg kjent i den delen av bygda og ikke har jeg gode kart heller og selvfølgelig streiket internettet da jeg skulle begynne å planlegge. Så jeg endte med å velge enn annen variant, nemlig å gjøre som jeg gjorde på min 1. tur på Romeriksåsen, jeg kjørte til Brovoll og parkerte der.

Neida, vi skulle ikke til jaktslottet på Råsjøen, vi skulle bare til Råbjørn.

Vi fulgte den blåmerka stien til Snellingen, og denne gangen fulgte jeg altså stien som viste seg å være en god traktorvei helt fram.

Så gikk vi stien videre til Råbjørnhytta. Ikke stien til Råbjørn vest som vi gikk forrige gang, men den som gikk til den andre enden av vannet. På min forrige tur her i området ble jeg jo egentlig skuffet over denne Romeriksåsen som skal være så fint turområde. Det var liksom bare myr og gjørme hele turen. Ja ikke bare det da, men det var i hvert fall noe jeg gikk og irriterte meg over mye av turen. Jeg vet ikke om det var fordi jeg nå var forberedt på at det skulle være mye myr, for nå la jeg nesten ikke merke til myrområder i det hele tatt. Eller så var det rett og slett mye mindre myr der jeg gikk nå. Jeg tror det er det som er tilfellet. Vi fulgte en veldig god sti, som var godt merket og god å gå.

 

Det var et lettkupert terreng og skogen var ganske glissen.

Jeg visste at jeg egentlig burde gå i støvler eller i hvert fall fjellstøvler, men valgte de lette joggeskoene og med det inneforstått med at jeg kom til å gå våt på beina mesteparten av turen. Men i dette været så var ikke det noe problem, for joda det var myrlendt og gjørmete innimellom og beina var våte stort sett hele turen, men som sagt, it’no problem

Barfi er så rolig og holder seg rundt meg, så hun kunne gjerne ha gått løs, men i Nannestad går dyra fortsatt på skauen og bandtvang er det fortsatt (vet ikke hvordan det er i Lunner, men dyra går på skauen fortsatt der og)

så Barfi gikk i band hele turen, kun sluppet løs noen ganger til ære for fotografen. Sele på Barfi og flexiline festet til et belte rundt magen fungerer veldig fint syns jeg.

Målet med turen var Råbjørn og cachen som lå der.

Jeg har aldri vært i dette området før, jammen var det fint her.

Fikk jo nesten lyst til å melde meg inn i den Norske turistforening igjen bare for å kunne overnatte her.

Barfi hadde ikke “tid” til å gå ned til vannet for å drikke, det ligger nemlig mat på bordet… Etter at cachen var funnet og logget så tok vi oss en liten matpause her. Men vi kunne ikke bli så altfor lenge. Vi kom nemlig seint avsted og vi burde være tilbake til bilen igjen før det ble mørkt…Vi hadde gått 10 km og brukt 2 timer og 40 min på turen til Råbjørnhytta. Og på tilbakeveien så var planen  å gå en liten omvei for å finne en cache til. Så det var bare å begynne å gå igjen. Barfi fortso tydeligvis at vi nå var på vei hjem, for nå satte hun opp farta. Ja bortsett fra når jeg skulle ta bilder da.

Fagertjern var neste mål.

Her er det en fin gapahuk, men inntrykket ble litt ødelagt av all søpla som lå i og rundt.

Også her ble cachen enkelt funnet og logget og så var det å fortsette langs vannet og tilbake til den blåmerka stien. Det er mange idylliske vann i dette området.

Og høstfargene var på plass, i hvert fall på de tørreste stedene.

og de begynner å komme andre steder.

Denne gangen hadde jeg med meg mobilen og nå med Endomondo-app’n på plass, som virker til og med. Turen ble 21 km lang og vi rakk tilbake til bilen før mørket senket seg, med god klaring  Men 2-cache-funn på 6 timer? Ikke rart vi ikke har så mange funn Men det er jo nettopp slike cacher som jeg liker, det at en cache får gitt meg et spark i baken for å få meg ut på tur Men det burde vært enda flere cacher i dette området. Hadde det ikke vært for geocaching så hadde jeg fortsatt ikke gått på Romeriksåsen…

Det er en del kjentmannsmerker i dette området. Gikk forbi en på denne turen og ser på hjemmesiden at det var flere like ved. Nå har jeg bestilt bøker som hører sammen med disse. Tror det står en del interressant historie der. Det skader jo ikke å vite noe om disse stedene og kanskje vi begynner å gå på jakt etter kjentmannsposter

Vi hadde en flott tur som gjerne kan gjentas.

 

 

 

Cache Owner x 2

Nå er det ca 2 1/2 år siden vi begynte med geocaching. Og det å legge ut egne cacher har vi ikke hatt planer om. Jeg har tenkt at det er vanskelig og det må gjøres pinlig nøyaktig så det er det kun de som er eksperter og har haugevis av funn  som kan gjøre. Ikke har jeg hatt lyst til å eie en cache heller. Men i år så har jeg rett som det er lest på FB om nye som har lagt ut cacher. Og tanken på at det er kanskje litt egoistisk å bare glede seg over at alle andre legger ut cacher som vi kan dra rundt å leite etter? Kanskje vi burde bidra litt vi også? Her i kommunen så er det stort sett 2 stk som har lagt ut de aller fleste cachene som finnes. Så jeg begynte å lese litt om dette med å legge ut cacher. Spurte Kjersti om kun kunne hjelpe meg osv. Tankene begynte å surre rundt om hvor vi kunne legge ut cacher? Selv om jeg har bodd her lenge så er jeg ikke så veldig godt kjent. Og alle aktuelle steder som jeg vet om har jo allerede en cache. Og så var det det med at man skal ha grunneiers godkjennelse. Og den skal ha tilsyn, altså kunne den ikke legges for langt unna eller for utilgjengelig. Konklusjonen var at vi skulle legge ut en på vår egen eiendom. Jeg trodde jeg hadde en “sak” der som kunne fungere og det kunne lages en historie om. Det skal jo liksom være noe å vise fram der cachen legges ut Jeg leste dette et sted: “Skal du legge ut en cache kun for å legge ut en cache, la det vær!” Nå syns jeg “saken vår” ikke var så mye å skryte av likevel, så jeg la den på is. Begynte å tenke på andre ting. Jeg vet om et sted som faktisk er noe å vise fram, men fant ikke igjen noe info om stedet uansett hvor mye jeg googlet. Men heldigvis dukket det opp da jeg leitet etter info til mitt forrige blogginnlegg. Det med min 1. tur på Romeriksåsen. Så da var det bare å jobbe videre med det.

Så var det hva man behøver av utstyr for å legge ut en cache. Jammen er det mye fint man kan få kjøpt av den slags. Jeg gikk nok litt amok da jeg besøkte en nettbutikk med cacheutstyr. Men det finnes jo så mange morsomme bokser å få kjøpt! Og har man ikke et sted som utmerker seg så kan man jo gjøre noe ekstra ut av boksen, det hjelper det.

Ok, utstyret var på plass. Så var det å ta en befaring på stedet der cachen skulle ligge da. Etter å ha vært på denne cacheturen på Romeriksåsen, der der var så fin utsikt fra toppene, så begynte jeg å tenke på utsikt. Her i bygda bor folk slik til at de har den samme flotte utsikten fra stuevinduet sitt. I hvert fall noen. Så tanken min var å legge ut en cache som sa at du behøver ikke å slite med å gå opp på en fjelltopp for å få flott utsikt, det er bare å kjøre en tur opp i boligfeltene her i Maura   Og et sted der så er det en litt øde snuplass for bussen, der passet det jo perfekt å legge ut en geocache! Tjaa, men så var det det med befaring av stedet da…. Denne plassen ligger jo litt inn i lia den så det var jo ikke noe utsikt det  

Og jeg kunne ikke legge cachen midt i boligfeltet heller. Litt slukøret dro jeg hjem. Da var det cacheforslaget ute av verden også. Begynte å studere kartet litt og oppdaget at det var jo et sted litt lenger opp i lia. Ut på tur! Barfi og jeg tok kveldsturen dit for å sjekke forholda og utsikten. Slettes ikke dumt.

Her var det enkelt å finne fram, skauen var hogd vekk og var god utsikt over bygda. Planen om å kunne komme til utsikten uten å slite måtte legges vekk, men det var fortsatt en kort vei å gå og man ville jo uansett få ed seg en del av utsikten når man kjører hjemover igjen. Og ikke minst her kunne jeg se hjem.

Vårt aller første cacheutlegg skulle selvfølgelig legges her!

Ok da var utsyret på plass, stedet var på plass. Men så var det hva som skulle stå i cachebeskrivelsen? Hva skriver man? Måtte se igjennom en del andre cacher for å se hvordan de hadde utformet sine beskrivelser. men det er jo så mange varianter, noen korte og nesten ingen ting andre med masse skriving, historier og info. Litt fram og tilbake der før jeg var sånn noenlunde fornøyd. Det er ikke så veldig mye å skrive om dette stedet… Jeg fridde til Kjersti for å få henne til å oversette til engelsk, så slapp jeg å bekymre meg for om det ble riktig eller ei. Og så var det å finne koordinatene da. Det var ikke så enkelt. Gps’n greier jo ikke å bestemme seg for hva som er riktig. Barfi og jeg var der flere ganger og tråkket fram og tilbake og skrev ned koordinater. De ble aldri de samme. Til slutt valgte jeg bare ut koordinater som var sånn ca gj.snitt og tenkte som så at 1 m eller 3 feil er noe vi alle er vant til.

Barfi ble ganske lei av å gå fram og tilbake og la seg ned og ventet.

Da begynte alt å bli klart. Så var det å få alt dette inn på geocachesiden. Hjelp! Skummelt! Tenk om jeg gjør noe feil og det kommer ut på siden halvveis, eller bare rot?? Kjersti fikk den ene meldingen etter den andre med spørsmål om både det ene og det andre. Heldigvis var det sånn at jeg kan gå inn og redigere så mange ganger jeg vil før jeg sender alt inn til kontroll og publisering. Og akkurat som med blogging så tar det sååå mye lenger tid enn det jeg regner med. Ikke vet jeg hvorfor jeg bruker så lang tid, men timene går når jeg sitter sånn og prøver å finpusse. Og fortsatt blir det ikke helt slik jeg ønsker. Burde kunnet Html eller vært mer tålmodig og sørget for at alt var helt klart før jeg la det inn…Jaja, det ble som det ble.

   

Joda, kjøpte med en geocoin også som skal ut på reise. Vurderte å beholde denne og bruke den selv, men syns den var litt for stor og fant ut at det kunne passe å sende ut en geocoin i vår aller første cache.

Vår aller første cache ble sendt inn for kontroll og publisering. Hjelp! Jeg gruet meg nesten til å lese de første loggene. Tenk om det var mye klaging på dårlige koordinater, håpløst sted å legge ut en cache på, feil i beskrivelsen og ikke minst feil navn osv?? Jeg forventet at det kom til å ta ei uke eller to før den ble publisert så overraskelsen var stor da jeg fikk melding 1-2 timer seinere om at den var publisert. Da var kl ca 21 en søndagskveld. Overraskelsen var enda større da jeg fikk melding (eller PE kom og vekte meg for å fortelle) om at den første hadde vært og logget denne i 22-tiden samme kveld! Måtte jo både smile og småle litt og brukte litt tid på å sovne igjen. Moro var det

Logg1: Guuuri!!... Så det tikka inn ei melding om ny cach bare 1,8 km unna meg. Kasta alt jeg hadde i henda, slang på jakka..røska med meg ei lykt og sprang til bila. Forbante meg på at det her skulle jeg fikse. Kjørte for å hente mitt voksne avkom, som nærmest ble tvunget ut i bila :) Jammen meg var det mørkt ute. Herrefred så mørkt det var, og jeg er mildt sagt mørkredd. Attpåtil begynte det å regne. Hadde vel aldri trodd at noen eller noe skulle få meg langt uti bushen etter mørkets frembrudd... men streva oss over lyng og kratt og kom omsider fram. Juhuu..takk for flott Cache.. Den får ett poeng av meg :) og takk for FTF pin. Logga denne klokka 22.08 .

Logg2: En fin liten tur opp til en nesten ny cache. Bare en signering før meg. Det var en fin sak som en ikke finner så lett uten litt flaks. Men etter en liten stund hadde jeg den. Og det likte jeg, for hele tiden sto det en ku og glodde på meg 8 m fra cachen.
TFTC!

Når så den 1. cachen vår på Brattåstoppen GC5CD3J var trygt utplassert så var det på tide å få ut nr 2. Den som faktisk skla ut på et sted som jeg syns fortjener en geocache.

Heller’n GC5CD3J Her skulle jeg ha en litt større boks så jeg måtte av sted for å kjøpe inn litt bytteting. Noe som jeg syns var vanskelig. Fant selvfølgelig ikke noe som jeg syns passet. Hos Nille var det jo ingenting Og så skulle jeg denne gang legge i et FTFC. I den forbindelse ble det investert i ennlamineringsmaskin. Morsom oppfinnelse. Også her ble mye av helgen “kastet bort” på cachebeskrivelse og ikke minst dette FTFC’t. men pytt pytt.

I går ettermiddag var alt klart. Barfi og jeg satte oss i bilen for å legge ut boksen, kontrollmåle avstander og finne de riktige koordinatene og ikke minst et bra sted å legge boksen. Jeg var ikke fornøyd med det første stedet jeg hadde sett meg ut, så jeg fat et nytt som jeg syns var bedre. men da måtte jeg finne koordinater på nytt og hadde ikke tidligere resultat å sammenligne med. Det var det samme nå, jeg fikk ikke noe klart svar. Så nå venter jeg spent på tilbakemeldinger. Får nok høre det om de er håpløse. Hjelp! Skummelt dette her. Etter å ha fulgt med på cache-grupper på FB så vet jeg at jammen er det en del geocachere med sterke og krasse meninger. Amatører som oss blir jo livredde for å både å logge og rote til. det med logging er det visst mye meninger om. For korte, for lange, for dumme og noen som er veldig gode….

Heller’n er en stor setin som ligger i skauen på grensa mellon Akershus og Oppland, Nannestad og Lunner. Under denne steinen så er det et stort hulrom som folk brukte til å søke ly under i gamle dager. Nå for tiden så er det nok kun sauene som søker ly her. Dårlig bilde, jeg vet, men jeg fikk ikke blitzen til å virke på mobilen.   Det var først i går jeg oppdaget dette store rommet. Jeg har hele tiden trodd det var den plassen på forsiden som var det “store”. Det hjelper å se seg litt rundt

Inn her så kommer man til det store rommet.

Vel, vel, boksen er utplassert, cachebeskrivelsen ferdig redigert og sendes til kontroll og publisering. WOW!!! Det tok bare 5 min før den ble publisert! Det tror jeg må være toppen av flaks og rekord!

Nå er ikke Maura et sted folk dar til uten en god grunn og cachene vi har lagt ut må man i tillegg gå et stykke til så noen stor pågang på disse cachene forventer vi ikke. Men det er i hvert fall artig å ha prøvd seg som CO. Så får vi se om vi legger ut noen flere. Vi har noen flere ideer, også på litt mer sentrale steder som kanksje kan få litt mer besøk.

TUSEN TAKK for all hjelpen og tålmodighet, Kjersti!!!!!    

Vi hadde ikke fått til og turt dette uten din hjelp.