Topptur på Romerike

 

På onsdag hadde jeg to mål: gå tur + logge en bestemt cache.

Dermed kjørte jeg over åsen og nedover dalen til jeg kom til de store parabolene. De er både fascinerende og uvirkelig på en måte.

Turen begynte litt i villska siden stien jeg ville gå så ut til å gå igjennom et gårdstun eller jeg måtte begynne et helt annet sted. 

Etter litt kom jeg inn på en tydelig sti og så var det bare å gå oppover og oppover. 

Det begynte ikke så altfor ille bratt, før det gikk over til bratt!!

Her kan det bli mye blåbær hvis sommeren blir lagelig for den slags.

Stien var fin, men det ble skrekkelig tett mellom pustepausene mine.

Man bør nok følge stien eller være godt kjent når man går tur i dette terrenget. Ned her tror jeg det er skrekkelig bratt.

Endelig hadde jeg målet på den første toppen i sikte. 

Her oppe på Bukollen er det god utsikt mot Hakadal og Varingskollen, alpinbakken der det fortsatt ligger snø.

På Bukollen har jeg aldri vært før og cachen som ligger der måtte selvfølgelig logges. Det var to år siden den ble logget sist, så da er det ekstra moro å logge syns jeg.

Jeg fortsatt å følge den blåmerkede stien og etter en stund forsto jeg at det måtte jeg slutte med for den gikk ikke dit jeg skulle. Da var det bare å gå tilbake samme vei et stykke. Jeg hadde selvfølgelig gått i nedoverbakke. Jeg hadde sett et stiskille og hadde en mistanke om at det var stedet jeg måtte tilbake til. Ganske riktig, der kom jeg inn på stien som i følge mitt cachekart skulle føre meg til neste topp. Litt rart at det ikke er merket sti den veien. Men stien viste seg å være tydelig så den blir nok mye brukt den også.

Og etter en stund med å gå nedover for så å gå bratt oppover igjen kom jeg opp på Rundkollen. Litt rart at denne toppen ikke har skilt med navn og høydemeter, men DNT-kasse var det i hvert fall her. Her har jeg vært en gang tidligere, men det er nesten 11 år siden, så det var på tide med et nytt besøk. Ut i fra hva jeg skrev da så var nok formen min mye bedre den gang.

 Nå var det helt nødvendig med en pause. Det er lenge siden jeg har vært så sliten på tur. Jeg satte meg ned og så på flyene som lettet fra flystripa på Gardermoen, som kan skimtes i det fjerne, bak det jeg er ganske sikker på er hyttetunet på Hakkim.

Etter en lang pause fant jeg ut at det var for gæli å snu allerede nå så da fortsatte jeg som planlagt videre mot Paradiskollen

En av de tingene jeg husker fra turen for 15 år siden er denne myra. Den var minst like blaut i dag. Jeg tok en lang bue for å se om jeg fant et litt mindre bløtt sted å gå.

Det er en del småvann underveis

Endelig var jeg oppe på Paradiskollen. Her har jeg etter hvert vært noen ganger, sist nå i november. Men siden den gang har det blitt lagt ut en del nye cacher. Den jeg hadde som mål å logge denne dagen er Paradiskollen som er en virtuell cache. I tillegg til å ta bildebevis på at jeg er her så måtte jeg også ha bildebevis på at jeg er på en av de andre toppene som står på denne sikteplata. Og det var hovedgrunnen til at jeg gikk denne turen. For jeg var jo sikker på at Rundkollen sto der og hadde lyst til at jeg skulle ha begge toppene på samme dag. Geipen ble ganske lang da jeg fant ut at verken Rundkollen eller Bukollen sto der. Med andre ord, jeg hadde ikke behøvd å slite meg ut på denne turen. Jeg burde ha sjekket det før jeg dro, for jeg har jo flere bilder herfra. Men jeg visste at i hvert fall Skjerveknatten sto på plata og det var litt av årsaken til at jeg var på tur dit for to uker siden. Jaja, da ble det å bruke bildet derfra og etter at resten av kontrollspørsmålene/-oppgaven var løst kunne jeg logge. 

Bakenfor Harestuvatnet ligger Nordmarka og området jeg også bruker mye som mitt turområde

Jeg passet også på å ta Lab-runden som ligger her oppe. Å sjekke inn på Fjelltoppjakten glemte jeg derimot. Men jeg gjorde det jo i fjor så jeg gadd ikke å gå tilbake da jeg kom på det en liten stund etterpå. Blekketjernshøgda fikk derimot ikke noe besøk denne gangen heller. Neste gang....

Etter en ny pause like ved Paradiskollen, gikk jeg samme vei tilbake til Rundkollen og utsikten til Varingskollen. Og så fulgte jeg den blåmerkede stien ned til bilen igjen. 

Der parabolene står på rekke og rad i ulikestørrelser.

Det ble en fin tur og jeg konstaterte at jeg må komme igang  med å gå slike turer stadig vekk om jeg skal komme meg i form til å kunne gjennomføre noen av turene jeg drømmer om å gå i sommer

Hjelpe meg så sliten jeg ble! Og beina var som vanlig helt ødelagt etter en slik tur. Det er bare å komme i gang med mengdetrening, det er helt sikkert.

Men jeg fikk sjekket inn på  2 nye topper i Fjelltoppjakten, logget 4 cacher, 5 lab-funn. Og foreløpig er jeg den eneste som har oppfylt alle kravene på den virtuelle cachen på Paradiskollen 😉