Nå blir det andre boller

Det er vel ingen hemmelighet at de siste 6 årene har vært litt spesielle for min del, med særdeles lite jobbing. I 2020 ble jeg permittert pga korona-pandemien. Først noen måneder helt fri og så litt jobbing resten av pandemien, men da uten å se andre på jobb og med minimalt med kunder. 

Etter nesten to år var jeg tilbake i full jobb, men da gikk det ikke mer enn 5 måneder så ble jeg sykemeldt i nesten ett år. Etter det har jeg jobbet, men med kraftig redusert arbeidstid. 

Ting har dessverre ikke blitt som jeg hadde sett for meg og jeg har innsett at arbeidsevnen min aldri blir normal igjen. 

Så jeg sa opp jobben for å bli pensjonist. Dermed er 31. mai er min siste dag på jobb i den stillingen jeg har hatt de siste 8 årene. Samtidig føler jeg meg ikke helt klar for å være pensjonist, så jeg fortsetter å jobbe likevel. 

Nå 2 dager i uken og i en annen stilling. Tilbake til den jobben jeg har hatt det meste av de 25 årene jeg har jobbet i dette firmaet.  

Det er jo så fine folk å jobbe sammen med. De er så hjelpsomme og snille med meg alle sammen. Verdens beste. Selv om det er en fin gjeng som har vært enkel å holde styr på så skal det bli godt kjenner jeg, å slippe å ha jobbtanker og ansvar surrende rundt i hodet døgnet rundt, hele uken. Nå gleder jeg meg til å jobbe sammen med de andre framme i skranken og ikke sitte å sjefe på bakrommet. 

7. juni er det 4 år siden jeg fikk min første dose CG i behandlingen som viste seg å være særdeles effektiv. Gurimalla så fort tiden går. Nå er det nå sånn at vi reagerer på ulikt og jeg er en av de mange kreftoverleverne som ender opp med en litt annen hverdag enn før behandlingen startet. 

Jeg tror dette kommer til å bli en fin sommer jeg.