Sommerferie i varmen 2025 - del 1

 Som så ofte før dro vi på bilferie i Norges land

Denne gangen kjørte vi Hol-Aurland for å komme over til sogn og da er det obligatorisk med et foto-stop her med utsikt over Vassbygdvatnet. Mens jeg begynte å lure på hvor i all verden gikk de da de bufarte fra Låvi til Grimsete. Vi tok en snartur nedom Vangen også, men vi var begge enige om at der var alt bedre før. Vi likte bedre 1982-utgaven enn 2025-utgaven. 

Det ble noen dager i Leikanger for andre gang dette året. Litt familie og litt leke turister.

Vi ville se på Feigum-fossen. Den syntes godt fra den andre siden av fjorden også

Og den ligger ikke lange biten fra veien

Med andre ord, det var en enkel tur opp til fossen, kun en km i greit terreng å gå. Og med skygge av trærne så var ikke varmen så ille heller.

Det er så mange måter å måle fosser på. Det skrives at Feigumfossen har et fall på 218 meter og er det nest høyeste uregulerte fossefallet i Norge etter Vettisfossen med 275 m. Syns ikke den så så høy ut, men det bruste i hvert fall godt. De lokale sa at vi var heldige for det hadde regnet den natta så fossen var stor. Det ser man på at den har to løp og noe som ligner på en stemmegaffel.

Navnet ble skrevet Feigå tidligere og feig betyr at døden er nær. De sa at "noen er feig" hvis uglene skreik i tuntreet om kvelden. Det betydde at uglene varslet død. 

Det bruste godt i elva nedover. Og det var deilig å nærme seg kanten for det kjølte godt ned.

Det er noen ville fjell og smale veier, men akkurat her var det litt flatmark

Vi hadde også bestemt oss for å kjøre inn til Veitastrond. Der har vi kun vært en gang tidligere. Da kjørte vi inn til turisthytta, den som siden brant ned. Nå snudde vi ved bommen. En brei fin og flat dal var det her inne og overraskende mange nye boliger og fjøs. 

Dagen etter gikk jeg opp på Kjerringafjellet

Så sa vi takk for oss og satte kursen mot Vetlefjorden

og Gaularfjell. noen vanvittig ville og bratte fjell. 

Jeg syns det er så fint over Gaularfjell. Det er tett mellom fosser og stryk i elva over der.

Her ved Likholefossen er det fint og godt å kjenne den kjølige lufta som sto opp fra elva.

Så en tur inn i noe som heter Haukedalen. Her fant vi Ludvig som passet på

Før vi kjørte utover mot kysten og Florø der fjellene gradvis blir litt mindre og mer "snille"

Det har forandret seg her og siden jeg stadig brukte hele dagen for 10 minutter inne på sykehuset. Men det var en mirakelkur, så det var det verdt, den gangen for sånn ca 40 år siden. 

Solnedgang over noen av alle øyene, bl.a. Kinn

At Norge har utrolig mange flotte steder er det ingen tvil om. Og denne gangen hadde vi jo veldig fint vær, men altfor varmt for min del.