På leiting etter høstfarger

lørdag 21. september 

På lørdag håpet vi på at vi skulle finne fjellet kledd i høstfarger.

Disse to hadde det ikke travelt med å stå opp.

Findus har full kontroll på matlagingen på kjøkkenet.

Første stopp på dagens tur var den obligatoriske avstikkeren til bjørnehiet over Bjørke.

Og det måtte selvfølgelig testes.

Det røde korset til minne om den tragiske hendelsen der Anna Bragerhaug ble stanget til døde av en okse på Hansesprang-setra i 1943, er i ferd med å bli borte ettersom furua vokser seg stor.

Fjøset på Hansesprang holder stand fortsatt, men blir mer og mer medtatt for hver gang vi er der. Det er ikke så langt opp hit, men det er bratt! Veldig bratt. Det ble en velfortjent pause her for å få igjen litt krefter før vi fortsatte videre opp på fjellet.

Det var knallfint vær og varmt denne dagen også

Endelig var vi ferdig med den bratte bakken. Og over tregrensa så var det god utsikt til Nevlingkollen bl.a. 

Rypebæra lyser opp i solskinnet.

Og så var vi framme ved Storausttjernet. Dette var så langt vi gikk denne dagen. Så vi hadde god tid til ei god pause her før vi snudde og gikk nesten samme veien nedover igjen.

Det var ikke så mye farger i fjellet her heller. Av en eller annen grunn så var det ikke så mye rypebær denne høsten. Det var ikke det samme fargesprakende fjellet som da vi gikk så og si den samme turen for 4 år siden. Dermed så droppet vi turen opp på toppen her. Det var en som hadde det litt travelt siden han skulle hjem igjen.

Når det dukket opp noen røde fargeklatter så var det viktig å få tatt noen bilder

Det er helt utrolig farge disse rypebæra har når sola skinner og du ser fra den riktige siden. Ser du fra den andre kanten så er de litt mer brune og tamme.

Som sagt, vi leitet etter de fine høstfargene 😉

Jeg vet ikke helt hva det er med lundehund og stein, de spretter opp så fort de ser en litt større stein.

Mens jeg tiltrekkes av bratte skrenter 😀

Juvbekken er et imponerende -ja nettopp,  et juv.

Skrekkelig bratt og langt ned her.

Det var så deilig vær, vi var ikke klare for å gå ned riktig enda.

Etterhvert var det på tide å komme seg nedover, men først må man nyte denne utsikten over Aurdalsfjorden og fjellsiden på den andre siden. Ser nesten bort til Festningen her. Det er kun bratte fjellsider her i Vassfaret.

Så var vi nede ved Bjørke igjen og kunne glede oss til rømmegrøt, trodde vi... Det viste seg å være risgrøt, men det er jammen meg godt det og 😀

Nok en flott tur, ca halvparten så lang som gårsdagens, men så veldig mye brattere.