Steinbergdalshytta og oppladning til Aurlandsdalen

 

Turen nedover Aurlandsdalen har jeg allerede skrevet om.

Nå litt om resten av Sogne-turen vår. For en gangs skyld kom vi oss av sted ganske tidlig og litt over 10 kjørte vi opp utenfor Steinbergdalshytta, eller Stemberdalen som jeg kaller den. Da jeg oppholdt meg i Aurland for sånn ca. 100 år siden så var det dette som var hytta som gjaldt. Trolig fordi eieren her var fra Aurland, mens de som eide på Østerbø var sogndøler eller noe slikt ;) 

Joda det er fint på Østerbø og ikke minst ligger det jo fint til med tanke på turen gjennom Aurlandsdalen, men det har blitt så svært og mye der.

Så i mine øyne er det mye koseligere på Stemberdalen. Enkel standard, med dusj på gangen, men hunder er velkommen på alle rom og det er jo det viktigste for oss. 

Inne er det nesten et lite museum i en liten del av bygget.

Med ny eier så har de fått inn sin egen dronning. Ja hun lever virkelig som en dronning. Hun forlanger at senga hennes flyttes etter hvert som solstrålene flytter seg. (Jeg står og skygger for sola for å fa tatt dette bildet)

Matsalen er derimot forbudt område nå i sesongen for Ambra, men gjett hvem som oppdaget at den ene døra ikke var stengt? Det var så artig å se henne der hun sto i toppen av trappa og så seg forsiktig rundt for å se om hun greide å snike seg inn uten å bli oppdaget.

Vi ble derimot ønsket velkommen inn i matsalen, der vi fikk servert mengder med god mat og frokosten ble framskyndet til det tidspunktet som passet best for oss. Snakk om god service :)

Av en eller annen grunn ville ikke Nøve gå i fjellet rundt hytta. Litt usikker på om det var fordi det så bratt ut, for mye snø eller om det var muligheten til å finne noen gamle boplasser litt lenger ned i dalen som fristet mye mer. Vi satte oss i hvert fall i bilen og kjørte ned til Østerbø. Det tar bare 10 min. men det er to tuneller på den korte turen. Jeg vet ikke hvor lang turen ned til Vassbydi er, men det er hele 10 tuneller å kjøre igjennom. 

Man kan si mye negativt om kraftutbygging, sporene  med kraftledninger, veier og ikke minst nedtappede vann er slettes ikke  vakkert, men du og du så mye natur som gjøres mer tilgjengelig for folk flest pga. dette. Veien mellom Vassbygdi og Geiteryggen er opprinnelig en anleggsvei fra kraftutbyggingen til Oslo lysverker (som det het da)

Framme ved Østerbø begynte vi med å besøke den gamle gravplassen. Den sier noe om avstanden og ikke minst at det å komme ned i bygda ikke var så enkelt.

Denne dagen hadde vi ingen fastlagte planer for hvor vi skulle gå. Vi gikk ikke mange minuttene før vi ble fristet av å sette oss ned på benken som sto der.

Men vi måtte jo gå litt til

Jeg prøvde å ymte frampå om at vi kanskje skulle bestige en topp?

Men neida (heldigvis kanskje ;) )

det var jo flere gamle bygninger å finne :)

Her på Myradn var det faktisk flatt.

Selv solide steinbygninger må gi tapt

Neste plass Tindi måtte vi nøye oss med å se på. Holmen som også kan skimtes gikk vi forbi dagen etter.

Jeg er ganske sikker på at vi så tre ørner sveve rundt her oppe. Men de forsvant da de så vi kom. 

Isteden ble det fundering på hvorfor dette gjerdet var plassert her.

og så var det noe mystisk på en litt mer passende topp som måtte undersøkes. Her sto det heldigvis forklaring på hva det var så da ble i hvert fall det mysteriet på Mødlohaugdn oppklart. Saltsteiner til sauene er gjerdet inn sånn at reinen ikke skal samles her i frykt for å spre skrantesyke. Det var luker sånn at sauene kunne komme inn.

Da fortjente vi ei ny pause.

Her oppe var det litt snø og det satte bikkjene pris på.

Det fristet å gå litt videre innover, men det får bli en annen gang.

Det var på tide å gå tilbake til bilen på Østerbø.

Vi overlot til bikkjene å teste ut Elskovs-stabburet. 

Her på Østerbø Fjellstove traff jeg en gammel kjenning. Jeg tror ikke Laila husket hvem jeg var, men vi fikk uansett en hyggelig prat og jeg kunne dra derfra fornøyd med at jeg hadde fått vekket noen minner fra gamledager :) Det ble jo dessverre ikke tid til å besøke kjentfolk.

Etter middagen måtte vi ut og lufte oss litt til.

Noen siste bilder før vi tok kvelden.

Vi skulle jo uforskammet tidlig opp neste morgen for å kjøre gjennom de 10 tunellene ned til Vassbygdi for så å ta bussen opp til Østerbø og så gå Aurlandsdalen.

Nøve har skrevet så fint om 1.del av Vestlandsturen

og hennes innholdsrike beskrivelse av turen ned Aurlandsdalen har hun måttet bruke 3 innlegg på, den siste delen ligger her og med link til de to andre.