Kjerraten i Åsa

 

Det er sant det. Nå er det nok mange andre steder dette skiltet hadde passet bedre, enn der dette hang, men noen kloke ord er jo alltid nyttig.

Jeg syns dette er en litt vanskelig tur-tid. Det er for lite snø til at det frister å gå på ski, samtidig er det for mye snø til at det frister å gå tur i mange av turområdene mine. 

Med mye grått og regnvær ble det ingen tur sist uke. Onsdag denne uken ble vi møtt av knallvær. En slik dag med blå himmel, sol og bomull-skyer, vårgrønne trær og enger pyntet med gulgul løvetann - da er det fint med en fridag :)  Varmt i sola var det og.

Vi har fortsatt noen ugåtte turer på Ringerike som vi vil utforske og nå satset vi på at snøen var borte oppover lia her også.

Nå ville vi prøve oss på deler av Kjerratstien i Åsa. Dette er en merket sti mellom Åsa og Jonsetangen på 17-18 km med mye info om et helt spesielt anlegg fra begynnelsen 1800-tallet. Dette er et anlegg som skulle dra tømmerstokker fra Åsa ved Steinsfjorden og opp ca. 400 høydemeter til Damtjern og så videre til Øyangen. Tømmeret kom fra Land og Valdres, først fløtet ned til Åsa og etter å ha blitt dratt opp i kjerraten, fløtet videre fra Øyangen ned til Lysaker.

Langs med stien er det satt opp mange slike info-tavler som forklarer og viser til rester av kjerraten.

Det var ikke så mye å igjen av kjerraten, men en del mosegrodde ruiner langs med elva så vi.

Selve Kjerrat-museet var stengt pga covid-19. Porten var stengt med hengelås til og med. Info finner du her.

En tømmerstokk klar til å bli dratt i kjerraten.

Her skal tømmerstokkene dras oppover et rullebrett. 

Vannhjulet med en diameter på 8 m er drivkraften. Det var i sin tid 12 slike. Her ved hjulhus 5 var det et rekonstruert anlegg sånn at vi fikk se hva dette er. Imponerende og ikke minst gir det en formening om hvor stor verdi tømmerlast hadde på den tiden. 

Det var i drift i 1807-1850. Hjulhus 5 er helt klart stedet man bør se, i tillegg til selve museet.

Det svarte røret er av en litt nyere dato, rørgata i kraftverket går parallelt med kjerraten. Innimellom var det fin utsikt og sola skinte over Steinsfjorden.

Mens i lia der vi nå var hadde vi fått besøk av regndråper. Nøve var fortsatt like blid, litt mer vann fra eller til.... Hun gikk tross klissvåt på beina etter et par uheldige kryssinger av elva. Sånn går det når hun absolutt skal bruke god-støvlene sine selv om de er både utslitt og langt i fra vanntette. 

Etter at vi hadde sett på anlegget ved hjulhus 5 var det egentlig ikke så mye mer spennende å se. Når det i tillegg begynte regne, ble brattere å gå og det var slutt på cacheserien så vurderte vi sterkt å avslutte og gå nedover igjen. Men den som "gir seg er en dritt" vi skulle jo trimme og målet vårt var å gå til Damtjern. Og det regnet fortsatt  bare litt. Så vi fortsatte selvfølgelig.

Det var en cache her også og fint var det.

Vi lånte en terrasse og tok oss en matpause her. Skikkelig flaks for da vi satt her kom det ei skikkelig regnbyge. 

Så ga regnet seg og sola var på plass igjen. 

Fine steder blir veldig fine så fort sola og finværet er på plass.

Noen er litt sprekere enn det som godt er, Vi så noen skilt her og der som hentydet til de som er gale / spreke nok til å svømme 500 m i Steinsfjorden, sykle opp til Damtjern 5 km og 400 høydemeter før de springer nye 5 km rundt Damtjern. Vi er ikke en av dem...

Fortsatt litt snø å se i veikanten/ skyggen. Vi gikk en del langs vei på nedoverturen

før vi kom inn på Kjerratstien igjen og bevilget oss en pause ved hjulhus 5. Her var det som nevnt mye å se på.

Kjerratstien fulgte i utgangspunktet elva, det var jo der sporene etter kjerraten var, 

men for å få en fornuftig tur var den lagt innom litt vei og jordekanter også.

Nede ved Åsatangen var turen vår fullført. Det var et par som testet badevannet da vi var der. Konklusjonen var visst at det fortsatt var litt kaldt.. I tillegg til å gå tur har vi selvfølgelig også logget noen cacher. Her nede på tangen ligger den første i serien

Alt i alt 11 km ble det. 18 cacher logget inkludert 5 lab-cacher.

Men dagen var fortsatt ikke over og vi kunne ikke gi oss enda. Skiltet på toppen av dette innlegget hang langs denne stien. Den går en del oppover, men er ikke spesielt bratt.

Vi tok turen opp til Kleivstua nok en gang og gikk en liten tur derfra.

En godt brukt sti, men såpass seint på dagen så gikk vi nesten aleine.

Sist gang var vi på Kronprinsens utsikt, nå måtte vi ta steget opp til Kongens utsikt.

Utsikten er sånn ca den samme, men plassen var litt mer "kongelig" Sola bestemte seg derimot for å gjemme seg da vi kom fram. 

Hmmm, da blir det vel Dronningens utsikt neste gang da eller?

Både anda og jeg var enige om at det passet perfekt å avslutte dagen med litt mat på Garntangen :)