Skitur Brovoll- Råsjøen

Som mange andre fikk vi nysnø forrige uke. Det kom mye, sånn ca. 40 cm og jeg var glad jeg ikke hadde behov for å kjøre bil den dagen. Mye smeltet de neste dagene, men vi har fortsatt en god del snø. Jeg så skiløypa på jordene rundt her ble preppet på nytt i går kveld. Oppe på åsen har de mye snø fortsatt.

I helgen påsto Yr at det skulle bli knallvær i dag så jeg bestemte at denne dagen skulle jeg gå på ski. Jeg endte opp med nok en tur til parkeringen på Brovoll. I dag ville jeg gå mot Snellingen der jeg regner med at de fleste går og ikke minst der det blir preppet ofte. 

Akkurat her var det bare skuterspor og jeg tok av meg skia. Fra turen 3. mars.

Jeg orket ikke en ny tur i isete løyper fulle av granbar. Sånn var det i hvert fall sist jeg gikk der for 2 uker siden.

Sola sviktet meg og gjemte seg bar skyer stadig vekk, men dukket opp innimellom. For øvrig var det fint. 2-3 varmegrader, fint føre ( i hvert fall for mine felleski, jeg så et par sto å smurte om allerede på Snellingen) og som sagt ganske fint vær.

Jeg begynte med en omvei som var litt lenger enn jeg hadde forutsett så jeg hadde gått 2 km før jeg egentlig begynte på turen. Så bar det rett inn i oppoverbakken på ca. 1 km. Med andre ord jeg var utslitt allerede innen jeg kom til Snellingen. 

Men så var det bare fryd å gammen. Alle de sølete myrene jeg klager på sommerstid er gode å ha når jeg går på ski. Jeg tok også en snarvei over Vesle Snellingen. Jeg er litt skeptisk til å gå på vann, men det er ikke mange dagene siden det sto at det var trygt å gå over et vann i Nordmarka, så da bør det være trygt her og.

Det var fint å gå. Etter hvert begynte det derimot å gå nedover. Slake fine nedoverbakker. Jeg hadde ingen klar plan om hvor jeg skulle gå. Det var ingen runde som var aktuell så det måtte bli å gå fram og tilbake. Tenkte jeg skulle prøve å gå til Råbjørn og snu der. Men da jeg kom dit var jeg jo så godt igang at jeg fortsatte litt til. 

4 km til så var jeg ved Råsjøen. Nå begynte jeg å bli skeptisk. 14,5 km var tilbakelagt og jeg begynte å bli sliten. Det å snu her for å gå tilbake samme løypa så jeg for meg at kom til å bli slitsomt. Sånn ca 7 km i oppoverbakke. Hjelp, det kommer ikke til å gå bra. Guri det fristet veldig å ringe PE for å spørre om han kunne hente meg på Sjonken. Jeg snakket med en kar som sa at det var stort sett 7 km med nedover og flatt dit. Nei, det ble for feigt. Men jeg tror kanskje jeg skal gjøre det en annen gang.

Jeg måtte ha meg ei matpause for å tenke litt, hvile og få i meg litt mat. Og forhåpentligvis bli klar til tilbaketuren. 

Det gikk ei løype over Råsjøen som jeg tror kunne blitt til en runde, men det var ingen dekning her så jeg fikk ikke sjekket med kartet og dessuten så viste det seg å være et dårlig og gammelt spor. Jeg bestemte meg for at det var best å gå tilbake samme vei som jeg kom. Der visste jeg jo at føret var fint.

Jeg måtte bare gå litt ut på vannet sånn at jeg fikk tatt bilde av jaktslottet. Men ikke langt nok til å unngå trærne som sto i veien. Jeg har bare vært på Råsjøen en gang tidligere. Kanskje på tide å ta en ny tur til sommeren?

Takk og lov, min skepsis var overdrevet. Joda det gikk oppover, men det var både lange så og si flate strekninger og oppoverbakkene var slake. 

Jeg kunne stabbe å gå helt vanlig uten fiskebein eller henge på armene nesten hele turen. 

Sola dukket opp igjen og det måtte nytes, så da ble det en ny pause rett ved siden av skiløypa. Ikke lenge etterpå var jeg ferdig med oppoverbakken og framme ved Store Snellingen. 

Jeg tok turen ut over vannet. Det satt det en kar og pilket. Tror han satt der noen timer tidligere også.

Odden jeg ofte tar pause på når jeg går i dette området.

Som forventet så var jeg ikke aleine i løypene her. Nå som Lunnertunellen er åpnet igjen kommer det nok folk i fra Lunnersida også. Men jammen er det deprimerende å se så mange spreke folk. Mens jeg stabber og går temmelig sliten så fyker folk av sted i proffe skiklær, med swix-rompetaske på ryggen uansett om de er i 20-årene eller ser ut til å nærme seg 90. Jaja det er godt sporet er bredt sånn at mil-slukerne  kommer forbi.

Dette var egentlig en perfekt tur. Ingen bratte opp- og nedoverbakker, jeg gikk en annen vei tilbake så jeg slapp bakken mellom Snellingen og Brovoll. Og Romeriksåsen er  jo flott sommer som vinter. Turen min endte opp med å bli nøyaktig 30 km ( de siste 800 meterne uten ski). Sjelden jeg har følt meg så sliten. Støl i muskler jeg ikke vet at jeg har, men i motsetning til langturene mine til fots så har jeg ikke fått vondt i hofter og knær. Det er tross alt enklere å gå på ski. Tror nok jeg tar denne turen flere ganger, men ikke i morgen...