11. november 2020

Stryken - Sandungskalven, Nordmarka

 


På fredag var det utsikter til litt sol og det må jo utnyttes. Lunnertunnelen skal snart stenges i tre mnd. så jeg må passe på å ta turer over åsen nå før den stenges. 

Denne gangen kjørte jeg til Stryken, fulgte stien over riksvei 4
og bushet oppover lia i retning Fiskeløysåsen
Fortsatte så videre mot Bjønnputten. Sola gjemte seg fortsatt bak skyene.
Det er ikke mye igjen av høstfargene, men mose kan være fargerikt og fint det og.


Nordre Djupdalstjern.
Ganske ulikt meg hadde jeg nå gått det meste uten å følge stier. Og målet for disse stedene var selvfølgelig å finne cachene som lå spredt i området. Men så var det å følge veier videre til det ene vannet etter det andre, 
bare avbrutt av en avstikker for å finne en ny cache ved Vesle Daltjuven.

Mantjern. 
Her var jeg på den første Nordmarka-turen min i fjor. Da fulgte jeg blåmerket sti fra Stryken og hit. Nå hadde sola kommet fram og vannet var blikkstille.
Her er det så fint at det måtte bli en matpause her før jeg fortsatte med cachingen
Siden det var en del multier så viste jeg ikke hvor det bar. Først ble det en tur langs "Bygata",  den gamle ferdselsveien mellom Hadeland og Oslo
før jeg var tilbake på veien igjen på vei til Sandungskalven. Jeg hadde ikke regnet med å gå så langt.
Klokka går skrekkelig fort og jeg hadde sannsynligvis fortsatt noen km igjen å gå for å få logget resten av cachene i denne serien. Jeg innså at skulle jeg rekke tilbake til bilen før det ble mørkt måtte jeg snu nå. Veldig surt å gå i fra de tre som var igjen, for jeg vet ikke om jeg kommer inn hit igjen. Jeg burde ha kommet meg av sted tidligere på morgenen. Men det var bare å snu og samtidig få opp farta og noen pause nede ved vannet kunne jeg bare glemme.

Tilbake ved Mantjern var det et skilt som sa det var 7 km til Stryken. Hmmm, jeg bruker noen timer på det, i hvert fall to. Det var bra Barfi ikke var med på denne turen.
Nå fulgte jeg den blåmerkede stien som jeg gikk da for et år siden.
Harestua i det fjerne. Det var greit det var denne retningen jeg gikk for det var en del brattere enn jeg husket.
Joda jeg kom selvfølgelig til bilen akkurat i det det ble mørkt ;) Himmelen var i hvert fall blå, men jeg valgte å gå vei istedenfor sti de siste kilometerne for sikkerhets skyld. Ok, jeg hadde med lykt for en gangs skyld så det var ingen fare. Men det blir altså mørkt altfor tidlig nå for tiden.

Alt i alt gikk jeg 18 km der jeg logget 12 cacher, (3 mystery, 4 trad. og 5 multi). Og med det har jeg nå logget 2 950 cacher. Da er det 50 igjen til 3 000
Det er mange fine steder i Nordmarka, bare så synd at det ganske langt å gå først. I hvert fall dit jeg vil. Det spørs om jeg ikke må dra på en ny telttur neste år.  Jeg møtte en god del syklister, det går jo bomveier på kryss og tvers så dette er et paradis for syklister. 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar