Rundt Bergstjern

2. pinsedag kom med finvær. Jeg fikk veldig lyst til å gå en tur og samtidig kombinere det med å få ryddet litt på cachekartet på nedre del av Romeriksåsen. Jeg så meg ut trailen Rundt Bergstjern.

Men jeg gadd selvfølgelig ikke å kjøre rundt åsen for å komme meg til Nittedal og Spenningsby der denne serien har sitt utgangspunkt. Neida, jeg satte kursen mot Gjerdrum, betalte bompenger og satte ifra meg bilen på Nedre Kokstadvangen. Slang så sekken på ryggen og festet bandet på Barfi. Så var vi klare for å bevege oss. Både Barfi og jeg har stort behov for å komme oss i form til årets tursesong.

Vi fulgte den blåmerkede stien til Spikertjernhytta. Så fulgte vi stien videre mot Spenningsby fram til vi krysset cache-trailen. Denne trailen består av 30 cacher langs en runde rundt Bergstjern i Hakadal. Sånn ca. halvparten etter sti og resten etter en skauvei. Cachene var av typen petrør forholdsvis enkelt gjemt. Så da kan man jo lure på hva i all verden jeg dreiv med som fikk hele 5 DNF?? Alle andre har jo funnet dem! OK gps-forholda var ikke alltid helt gode, hintene var litt rare, men først og fremst så er det jo som kjent aua man først blir blind på og jeg ville ikke bruke så mye tid på leiting.

Nok om det, vi fulgte veien mens vi så etter røde korker. Bergstjern lå der godt gjemt bak grantrærne og ei bratt skrent måtte forseres for å komme i nærheten av vannet. Bortsett fra et par steder der det var enkelt å komme seg ned til vannet.

Her måtte vi bare pause litt. Godt å bare ta livet med ro, spise og drikke litt og høre på vannet som klukket mot brygga.

Det var langt igjen så her kunne vi ikke bli. Vi fortsatte å gå og å leite. Og fikk nok et bevis på at det å bushe sjelden er noen god ide. Og i hvert fall ikke er den raskeste og enkleste veien. Men vi kom da fram til slutt denne gangen også. Når det nærmet seg at runden var fullført så var det store spørsmålet, skulle vi ta en avstikker bort til ei nedlagt gruve?

Svaret var ja.

Selve cachen lå et stykke inn i gruva. Det var godt jeg hadde fjellstøvlene på, for tørt var det ikke å gå innover her. Men cachen var enkel å finne selv i mitt dårlige lommelykt-lys. 

Den viktigste årsaken til å ta med gruve-cachen var tipset om at om vi fortsatte enda noen 100-metere så kom vi ned til vannet igjen. Jeg var sulten og syns det var dårlig med fristende pauseplasser langs denne runden. Nede ved vannet derimot - ja der er det jo stort sett alltid fint å være. 

Vi var som sagt sultne.

Og så var det veldig godt å bare ta livet helt med ro. Sola hadde sitt eget lysshow i vannet. Skulle tro det var en lysmester som kjørte show sånn som det glitret og lyste der solstrålene traff vannet. Det var helt magisk. 

Men alt har en ende, vi måtte komme oss videre for å finne de siste 3-4 cachene. Nå var vi inne på den delen som var sti og den finere delen av turen.

Her kunne vi jo til og med se vannet. Langt der nede. Det fristet med andre ord ikke å gå ned til vannet herfra.

Selve cacherunden skulle være på ca. 7 km. men turen vår fra Kokstadvangen og bortom gruva plusset på 5-6 km. Med et par cachefunn på veien tilbake til bilen så ble det i alt 28 funn denne dagen, på tross av skrekkelige mange dnf'r. Det er slettes ikke verst det til å være meg.