Store Snellingen i solskinn

På søndag skinte sola. Fornuften sa "sola skinner, begynn på julevasken, nå er det faktisk så lyst at du ser hva du vasker" Hjertet sa " sola skinner for første gang på lenge og du har fri, kom deg ut og le på deg" Siden jeg har aversjon mot husarbeid så var det hjertet som vant ;) Så mens vintersporten gjorde sitt inntog på tv'n pakket jeg en liten tursekk. Jeg kunne egentlig tenkt meg å finne noen cacher, men det er ingen som frister for øyeblikket. Og caching bare for å cache og få et funn eller to til, nei det er  uaktuelt for tiden. Og det far i hvert fall ikke aktuelt denne dagen.

Nok en gang kjørte jeg til Bruvoll. Et lett tilgjengelig utgangspunkt. Jeg var usikker på hvilken retning jeg skulle velge derfra. Det ble den "vanlige" turen i retning Snellingen. Litt kjedelig til å begynne med, men så er vi inne på stien.

Gikk forbi de kjente merkesteinene.

S.R.K 1912, står det her. Dette er en merkestein som viser hvor langt og når Sappo'r Rekrutt Kompani kom med veibyggingen sin. Rekruttene i Ingeniørvåpnet  på Hvalsmoen hadde praktiske øvelser i veibygging her.

Midtveissteinen. En perfekt hvilestein for de som bar kornsekken på vei til mølla og mjølsekken tilbake fra mølla. Man satt på den store steinen, mens sekken sto på den lille steinen. 

Før vi begynte å gå utover tangen i Store Snellingen. Hadde ingen planer om langtur i dag, skulle bare komme oss ut, lee på oss og kose oss på en fint sted.

Og fint var det med sola som speila seg i vannet.

Denne gangen hadde jeg med startpakke for å tenne bål.

Dette er ingen langtur så det var god tid til å bare nyte finværet med kvikk-lunsj og te. Eneste minuset var at jeg skulle hatt en te-kopp til.

Barfi slapper godt av.

Der sola ikke hadde fått tak lå fortsatt rimet på bakken.