Vinter eller vår?

Ok, ser du på kalenderen så er det vel ingen tvil om at det er vår, i hvert fall at det skulle vært vår? Men så var det det med å stikke fingeren i jorda, tenke over hvor en bor, bruke øya og så videre.

Og når du ser deg rundt og ser dette så synes jeg det er helt ok med vinter jeg. Ok, en varm dag med grønt grass og vårgrønne bjerketre er slettes ikke så dunt det heller, men det opplever man ikke her i området på denne tiden av året uansett, så  jeg sier ja takk til vinter enda noen uker jeg.Brunt grass fra i fjor, søle og blauthøl som er alternativet er slettes ikke noe å trakte etter. Jo lenger den tiden utsettes så er det også større sjanse for at den perioden blir kort.

Alle mine store planer om å gå mye på ski denne vinteren har forblitt det – planer. Og etter den fantastiske skituren i Hallingdal har jeg knapt nok hatt skia på beina.

Det har stort sett blitt den vanlige lufteturen med Barfi  nedover i skauen. Der vi i tillegg til å nyte mye fint vær er opptatt av å telle rådyr. Det skal gå 17 stykker her, men jeg ser stort sett bare 8 av dem.

Gjerne 4 i skaukanten og 4 på jorde på vei mot fôringsplassen.

Forrige søndag fant jeg ut at jeg måtte komme meg ut på tur og siden jeg hadde hørt at det gikk an å gå på beina til Nipkollen så satte jeg kursen mot Kløvberget.

Ble litt overrasket over at det var skiløype, men trøstet meg med at det var andre som hadde gått der før meg og de ivrige skiløperne går helt sikkert i andre løyper.

Etter hvert så skilte skiløypa og stien lag.

Når postkassa nesten er nede i snøen så sier det vel litt om snømengden. Årets første tur til Nipkollen er signert.

Barfi sjekker om hun kan se hjem.

I går var det strålende vær og jeg hadde store planer om å ta meg en skitur på åsen. Men jeg endte opp med den safe varianten og tok en trugetur isteden. Er ikke noe risiko for bakglatte ski og dårlig trente armer da

Jeg hadde lyst til å besøke Gardlimåsan igjen. På Romerike kalles myr for måsan. Det ble aldri noen tur dit på sommerføre så jeg vet fortsatt ikke hvordan minneplata om den eneste slipp-plassen i Nannestad ser ut. Men i løpet av denne sommeren skal jeg finne det ut.

Bortsett fra at det blåste litt så var det så deilig vær. Sola varmet, knallblå himmel og rein og hvit snø som bar trugene godt. Det kan ikke bli stort bedre enn det. Vi skremte opp en tiur. Det var i hvert fall noe stort svart noe som fløy av sted. Ellers var det ikke noen å se.

Og så måtte vi jo ta turen bortom Terroly igjen. Denne gangen måtte vi gå ned for å komme ned på trammen foran hytta.

Ingen tur uten matpause. Denne gangen bare en kvikk lunsj og en te-kopp, men du og du så godt det er å kunne kose seg slik på tur.

Noen må nøye seg med litt mer stusselig føde.

Barfi fant seg en kjølig plass.

Etter å ha kikket litt i hytta, så var det på tide å komme seg ned til bilen igjen.

4 km nedoverbakke er lett å gå og atskillig lettere enn 4 km oppoverbakke, selv om det stort sett er snakk om en slak stigning.

Selv om det ser slik ut i hagen vår

så syns krokusen inn ved husveggen at det er på tide å titte fram.

Jeg har endelig kommet igang med våren innomhus. I år har jeg valgt ut sorter som skal sås seint så jeg er vel egentlig sånn noenlunde i rute. I tillegg så har jeg bestemt meg for å prøve å så et par sorter direkte i blomsterkassene ute. De blir så strantne og slengete når jeg så de inne. Nå er det jo snø nok til å få bløtt opp jorda i kassene også sånn at det går an å bruke jorda som er der.

Det er både uvandt og deilig med lyse kvelder igjen.

Det blir nok vår i år og