Helgesyssler

Det ble dessverre ikke noe av turen til Hallingdal denne helgen. Men det betydde ikke at helgen ikke ble preget av snø.  Selv om det ikke kom så mye snø hos oss denne helgen så har vi snø så vi greier oss.

Det begynner å bli å bli mye snø på takene våre og det er fortsatt mye igjen av vinteren. Så vi bestemte oss for å måke litt flere tak.

Ikke så overraskende så viste det seg at morken presenning ikke hadde taklet snømengden. Heldigvis så er det ikke noe særlig som er lagret her.

Vi har visst  en del tak når vi begynner å telle opp. Garasjetaket til svigermor var egentlig enkelt å måke. Passe stort og passe bratt.

Hmm, skal jeg hoppe eller bruke stigen ned? Selvfølgelig hoppet jeg Ikke så lurt kanskje for snøhaugen var både mjuk og djup. Landet mjukt med snø opp til livet. Akkurat ja, jeg skulle jo komme meg vekk derfra også.

Etter at hustaket var ferdig så måtte det lages vei for Barfi. Hun må jo komme seg rundt husveggen sånn at hun kan stå og se gjennom vinduet for å gi PE beskjed om at hun skal inn til han.

Låvetaket er stort og bratt. Jeg tror vi satser på at det holder stand mot snøen. Men det er noen andre tak som nok bør måkes til helgen. Sånn for sikkerhetsskyld.

Barfi sliter med at hun får  snøklumper i potene. Så på dagens tur tok jeg på potesokker. Ikke så populært, men effektivt er det. Og tre av dem  greide å holde seg  på hele turen.

Vi har sådd “kattegress” noe som viste seg å være havre. Spretten syns tydeligvis det var en god ide og har smakt på det flere ganger.

Det har vært særdeles lite caching på oss dette året. Men tidlig en morgen spente jeg på skia mine og dro av sted over jordet for å logge den cachen som ble lagt ut ved skiløypa i området for noen uker siden.

Det var kommet nysnø i løpet av natten og skia mine er helt klart ikke preparert for slikt føre. Jaja da slipper jeg i hvert fall å bekymre meg for stor fart i nedoverbakken eller bakglatte ski Mitt cachefunn nr. 3 dette året ble i hvert fall signert.

I januar en gang så hadde vi et ærend i Tvedestrand. På veien dit så ble det stopp på en rasteplass og der viste det seg å være en earth-cache med Larvikitt som tema. Med Larvik som by’n i min oppvekst så passet det jo fint at det var denne cachen som ble årets første cachefunn. Året 2018 begynte selvfølgelig med mitt cachefunn nr 2018

Da vi stoppet for å spise på hjemveien så sjekket vi selvfølgelig  om det var en cache i nærheten. Oi! en cache bare 50 m unna og enda bedre, det viste seg å være en cache som jeg har sett fått masse skryt for utformingen.

Den måtte selvfølgelig finnes selv om det var noe snø som måtte forseres. Jeg pleier vanligvis¨å være forsiktig med å legge ut bilder av cacheutforminger, men nå ser jeg at det ligger bilder av denne cachen i galleriet i cachebeskrivelsen så derfor legger jeg ut bilde av den likevel.

Dette var en cache av det kreative slaget som har fått masse FP. Et artig påfunn.

Jeg hadde sett bilder eller hørt om denne tidligere så noen stor overraskelse av hva som møtte meg ble det ikke. Et godt eksempel på dette med fordeler og ulemper med å dele bilder av cacher. Jeg syns det er morsomt å vise andre bilder av fine cacher jeg har funnet. Og synder stort der. Men sender de stort sett til folk som neppe kommer til å logge akkurat de cachene. Syns det er halve gleden å kunne fortelle og prate om en spesiell cache jeg har funnet. Jeg syns også det er morsomt å se andres bilder for å få noen tips til egne cacher eller om hvilke cacher jeg bør besøke. Men det ødelegger også mye. For overraskelsen med å finne en artig, spesiell og ekstra fin cache har jo forsvunnet siden jeg vet hva jeg kan forvente å finne. Og da angrer jeg på at jeg har sett disse bildene.