På leiting etter 2017

Noen ganger får jeg en god ide. Vet ikke om det var Kjersti som skrev noe om at hun hadde et mål om å nå 2 000 før året var omme eller om det var noe jeg så selv i løpet av høsten at det faktisk kunne være mulig. Med ti funn til sammen i september og oktober så sier det seg selv at dette ikke var noe jeg jobbet intenst med å få til. Og jeg glemte vel nærmest hele greia. Men så hadde jeg ganske mye fri i desember og noe skulle man jo bruke alle disse fridagene til. Og siden dette med å vaske hus til jul liksom ikke er helt min greie, så fristet det mye mer å dra ut på cachetur. Barfi trengte jo en luftetur, ikke sant? Flere turer til og med. Og nå var ikke dette 2 000-målet fullt så fjernt lenger. Kanskje på tide å se litt nærmere på noen av disse trailene som ligger ulogget rundt her? Hmmm så var det dette med snø da. Det var plutselig ikke bare bare å cache hvor som helst lenger. Nåja, det var vel egentlig ikke så nøye når cache nr. 2 000 ble logget. Et rundt tall er morsomt uansett når det skjer. Det er nesten viktigere å finne en fin eller spesiell cache for denne anledningen. Så da jula ble ringt inn var det fortsatt 58 cacher igjen før det magiske tallet kunne signeres. Ikke hadde jeg noen klar formening om hvilken cache jeg skulle logge som 2 000 heller. Jeg bare satset på at det fantes en fin adventscache i nærheten som kunne passe.  

Men så var det denne gode ideen som jeg hadde fått da. Eller god og god, jeg er ikke helt sikker på at den var så veldig god likevel. Som sagt, runde tall kan man jo logge når som helst. Men det å kunne avslutte cacheåret med funn nr. 2017 og begynne cacheåret 2018 med funn nr. ja nettopp funn nr. 2018. Det fant jeg ut at det var kun denne ene gangen jeg hadde muligheten til å få til. Hjelp! Nå var det ikke bare 56 cacher som manglet men 56+17. Det blir vel noe sånt som 75 cacher det. Joda jeg vet det det er sånt som andre geocachere tar på en dag uten å blunke en gang, men for oss som syns 10 funn på en dag er mye så var dette en god del cacher. Hvor var trailene i nærområdet  med de enkle cachene? Joda, enten var de allerede logget, de var arkivert eller de var slettes ikke så enkle og tilgjengelige lenger. I motsetning til i fjor så hadde vi nemlig fått snø til jul. Heldigvis fikk jeg et tips om en ganske ny trail litt utenfor "vårt område". I Nes og der er det alltid mindre snø enn her. Ok, den skulle vi prøve oss på. Cachene ble lagt inn som turmal i cachetur, printet ut og overført på gps'n. 2. juledag skulle vi på tur. Nei, ikke det nei, veiene var speilblanke så det var mye mer fornuftig å holde seg hjemme. Men 3. dag kom vi oss av sted. 

På vei til Disenå.
Ganske riktig, det var mindre snø i Nes. Ok, det var litt mer snø da vi kom oss opp på åsen, men ikke noe problem å komme seg fram til cachene. Trailen lå langs en vei oppe på åsen i området mellom Årnes, Skarnes og Aurskog.

Ingen av oss hadde kjørt denne veien før. Mye skau og mange vann. Hit må vi tilbake til sommeren for her var det mange idylliske plasser som ganske sikkert er fantastiske en dag der sola skinner fra en skyfri himmel. De fleste cachene var av typen pet-rør i gran. Akkurat det vi trengte akkurat nå. Selv om trailen besto av hele 80 cacher så ga vi oss da vi hadde logget 30. To dnf og to vi hoppet over pga snø. Nå begynte det å bli mørkt og vi var gått lei for en stund siden. Men vi kjørte videre hele runden sånn at vi fikk et lite inntrykk av turen.

Det var med andre ord fortsatt 45 cacher igjen å logge for å nå målet mitt. Etter cacheturen 3. dag kom det mer snø. De to siste årene har vi "rømt hjemmefra" på nyttårsaften for at Barfi skal slippe unna alle nyttårsrakettene som skytes opp rundt oss. Det var planen dette året også. Jeg hadde egentlig tenkt å ta turen til Gjerdrum for å fortsette på trailen til Tom&Jerry. Men så var det dette med snø da. Nå var det kjørt opp skiløyper og ikke visste jeg om det var mulig å kjøre på skauveien der. Den trailen kunne vi visst glemme. Men det var jo ikke så farlig. Vi kunne ta en ny tur til trailen i Nes. Fylle opp bilen med cacheutstyr, varme klær, ved og mat, joda det kunne bli en perfekt nyttårsaften dette :) Men det var et stort MEN. Det fristet ikke å ta 45 cacher på en dag og ikke minst værmeldingen. Vi måtte ut to dager.

På vei til Lierfoss.
Lørdag satte vi nok en gang kursen mot Nes. Nå hadde det snødd en del både hos oss og dit vi skulle. Denne gangen kjørte vi dit vi avsluttet forrige tur, men valgte en annen vei og trail videre. Istedenfor i retning Disenå kjørte vi over til Lierfoss og Aurskog. Der skulle det ligge 27 cacher + 1 til. Her var det ganske mye snø, men fordelen med det er jo at man setter spor etter seg og her hadde det vært en annen cacher etter siste snøfall, altså dagen før. Dermed var det bare å følge sporene i retning cachene og ikke minst så ble det litt mindre basing i snøen hvis jeg fulgte de sporene som allerede var der.

Vi begynte med en cache som lå ved Rakeie gravplass. Et perfekt eksempel på hva geocachingen bringer med seg. Vi hadde aldri funnet fram til dette stedet og historien hvis det ikke var for at det lå en cache her. Den andre siden av cachingen er at man ofte har det så travelt med å komme seg videre for å logge flere cacher at man ikke tar seg tid til å se og nyte slike steder, men bare klorer ned en signatur og haster videre.

Da trailen var fullført hadde vi også her to dnf og to vi hoppet over pga. snø og funn nr. 1 999 var nå logget.

Det passet egentlig helt perfekt. Da kunne jeg velge meg ut en litt spesiell cache som funn nr. 2 000. En co som ofte legger ut fine cacher, enten kreative, morsomme eller vakre cacher er hannaam og hun hadde lagt ut en adventscache som lå lagelig til. Den skulle logges som min jubileums-cache.

Som tenkt så gjort. Den 31. desember 2017 dro jeg av sted for å logge Raumerjul 2017/#23 Jule(TB)Hotellet.

Her var det bare å følge en tydelig tråkket sti fram til cachen. Wow! Den var nydelig. Her var det både julestemning og cacheglede. Første del var gjennomført.

Tur rundt golfbanen.
Men jeg hadde altså fortsatt 17 cacher igjen å logge. Det hadde gått helt greit det, hadde det ikke vært for værmeldingen. Det var meldt snøvær utover kvelden. Det å dra langt ut i ødemarka på en vei som garantert ikke prioriteres av brøytemannskap nyttårsaften, nei  det fristet ikke. Nyttårstradisjonen vår ble med andre ord avlyst. Hva skulle jeg gjøre? Det skulle være en trail rundt golfbanen i Gjerdrum, en del av cachene der skulle være vintersikre. Barfi og jeg tok oss en tur dit. Problemet var bare at disse cachene lå etter en populær turvei tydeligvis og en del av dem lå nær hus også. Og jeg var slettes ikke aleine om å gå tur denne formiddagen. Den første cachen lå under en snøhaug, den andre lå greit nok til hadde det ikke vært for alle de som gikk fram og tilbake der. Det ser for dumt ut å base ut i grøfta full av snø når folk går forbi. Da jeg kom til den tredje så så jeg cachen fra veien, men tror du ikke den mannen som gikk og trilla barnevogn snudde og kom tilbake enda en gang! Vel, denne skulle jeg logge! Så her ventet jeg ut denne barnevogntrilleren og krabba ut i snøen og fikk endelig logget en cache. Og i mens jeg sto der kom det nye turgåere forbi. Nei, dette likte jeg ikke.

Jeg gikk hele runden, Barfi fikk lest ei helt ny og innholdsrik avis og var veldig fornøyd. Mens jeg endte opp med 5 loggede cacher av 14 og var ikke veldig fornøyd. 

Hjelp! Fortsatt manglet jeg 12 logginger. Hvor er det enkle og greie cacher å finne i nærheten? PE fikk beskjed om at vi måtte ta en tur rundt Hurdalsjøen. Der forventet jeg at det var pet-rør i gran-cacher og de burde jo være greie å finne, i hvert fall en del av de. Det tok sin tid før vi kom oss av sted og det var allerede mørk da vi dro.

Hurdalsjøen rundt.
Vi tok med oss cachen som lå på Nebbenes. Parkerte noen meter fra gz med kun en snøhaug i mellom cachen og bilen. Ja, det var nettopp det ja, snø.  Greit nok å krabbe over snøhaugen, men bak den så datt jeg ned i løssnø nesten til livet. Vel, da var kveldens tema satt. Basing i snø. Cachene rundt Hurdalsjøen er plassert i nærheten av steder der du kan parkere, tror jeg. Problemet er bare at nå var det vinter og disse lommene var ikke nødvendigvis brøyta nå. Ved den første cachen ble det en litt tvilsom parkering, mens jeg hoppa ut i grøfta og basa meg fram til gz. Og her var det ingen som hadde tråkka opp spor og det var heller ikke snakk om litt snø. Neida her var det snø nesten opp til knærne. Men det var nå så, jeg begynte å få litt trening i dette, så det merket jeg ikke så mye til. Verre var det at grantrærne også var fulle av snø. Pet-rør som vanligvis synes brukbart når du ser i riktig tre var nå gjemt i greiner dekket med tjukt lag av snø.

De var altså vanskelige å finne disse pet-rørene og jeg så raskt ut som en snømann etter at mye av den snøen dryste ned på meg der jeg krabbet rundt innimellom greinene for å avsløre cachen. Og det var jo selvfølgelig ikke bare et tre å se i, men mange. Jeg begynte å gi opp allerede før cache nr to var funnet. Heldigvis dukket den opp og jeg fikk signert. 

Så var det bare å fortsette. Vi måtte vurdere hvilke det var mulig å ta med tanke på parkering og kjøring så vi kjørte forbi en del. Et par fant vi ikke, selv om vi sjekket alle grantrær både to og tre ganger. Det begynte å snø da vi dro hjemmefra og nå snødde det tett. Veiene begynte å bli sporete og vanskelige å kjøre på og brøytebilsjåførene satt tydeligvis hjemme og spiste kalkun. Dette var galskap og jeg sa et par ganger av vi kunne avbryte å komme oss hjem. Men PE sa at jammen det er jo bare noen igjen? Da vi hadde logget den siste på runden manglet jeg fortsatt to cacher. Hvor kan vi finne to enkle cacher nå??? McDonalds! Den cachen har jeg sett på mange ganger, men ikke prøvd meg på. Det er jo alltid så mye folk der. Nå måtte vi prøve den. Først en cache på veien dit, som takk og lov det gikk greit å finne. Og på McDonalds var det for en gangs skyld nesten folketomt. Ikke for det, nå ga jeg blaffen i mugglere eller ikke. Med Barfi i band var det jo for øvrig helt naturlig å gå å vase i snøen innimellom noen furutrær ;) Hurra, der! Der var cachen og jeg fikk signert. Oppdrag utført!

Jeg fikk avsluttet cacheåret 2017 med å logge mittt funn nr. 2017 og kan logge det første funnet i 2018 som funn nr. 2018 :)

Da var det jo helt naturlig å feire med litt  McDonalds-mat selv på en nyttårsaften. Jaja hva gjør man ikke for noen ville ideer som denne geocachingen kan frambringe. Galskap, helt klart, men jeg greide det! Takket være en snill og tålmodig mann som finner seg i slike påfunn. Vi kom hjem uten altfor store problemr heldigvis. Og dette året fikk vi altså med oss rakettene ved midnatt. Barfi liker det ikke, men det gikk helt fint, hun er heldigvis ikke livredd sånn som Vina var.

Da er det bare oppsummering av cacheåret som gjenstår før jeg kan begynne på 2018.