Funn nr 800 – Romeriksåsen

Cachefunn nr 800 sto for tur og da måtte jeg selvfølgelig velge ut en ekstra fin cache. Altså en som lå på en fin plass og som jeg måtte gå litt for å finne. Den utvalgte lå i på Niddadalsida av Romeriksåsen. Et sted jeg aldri har vært før. Etter litt feilkjøring kom vi oss fram til parkeringsplassen.

Nittedal jordstasjon. Nordens største sto det et sted. Det var i hvert fall mange og store paraboler her.

Heldigvis var Nittedals Ti på topp-topp akkurat den toppen jeg skulle til. Dermed så fant jeg veiforklaring på hvor jeg skulle parkere (ja bortsett fra at skiltinga kun var i fra sør og ikke nord som jeg kom i fra) og ikke minst så var det en godt merket sti oppover til Rundkollen som toppen heter.

Bortsett fra at stien var omgjort til en bekk pga alt regnet som kom natta før så var det en fin sti å gå. Krevende i følge Ti på topp beskrivelsen. ca 3 km og 400 høydemeter, men den var da slettes ikke så ille å gå. Og det var ikke en eneste antydning til myr.

Oppe på toppen var det ingen ting å si på utsikten. Her ser vi over til Nannestad uten at jeg skal si hvor grensa går, men et sted i åsen bortenfor vanna et sted. Etter å ha sett på utsikten og så signert Ti på topp-boksa så var det bare å tusle videre. Cachen vi skulle til lå nemlig fortsatt 450 m unna. Cachen vi skulle finne var en virtuel-cache. Ikke spør meg hva det er for noe, men jeg har fått med meg at det er få av dem i Norge så derfor var den litt ekstra spesiell. Tror det er noe med det at det ikke er nok fysisk boks du kan finne, men at den leder deg til et sted og så er det et kontroll-spørsmål eller to du må svare på for å kunne bevise at du har vært der. Forskjellen mellom Earth-cache og Virtuel-cache må vel være at Earth skal lære deg noe om geologi, mens denne skal vise deg et eller annet? Hensikten med denne var i hvert fall å få deg ut på en fin tur.

Her var det slutt på terrenget uten myr. Og denne myra var stor og veldig våt! Og om jeg trodde at fjellstøvlene mine er vanntett så vet jeg nå at det er de ikke! Resten av turen gikk vi stort sett i myr og gjørme.

Joda, det er faktisk vakkert.

Vann er vakkert. Kroktjernet. Den andre cachen vi logget ligger på "odden" der borte. Her var det flydropp under krigen.

Etter å ha logget cachen tok vi oss en matpause her. Sola begynte å titte fram også.

Etter å ha gått en stund til kom vi fram til målet, Paradiskollen. Her var det en flott utsikt. Agrer på at jeg ikke hadde med kikkerten. Den må bli en del av tur-utstyret forstår jeg.

Harestuavannet og Harestua.

Så var det å gå samme veien tilbake.

Har jeg nevmt at det var sølete og vått? Dette er stien.

Nok et tjern

Her var det mye multekart!

Som nevnt så var det mye myr og gjørme. Da vi kom hit så var det nesten så vi begynte å lure på om vi hadde gått feil. Hæ! Er det mulig at de har greid å legge stien utenom myra????

Dette var den mest krevende delen av turen. Minst 1,5 m rett opp her. Men etter å ha løftet/dyttet Barfi opp så gikk det greit for meg å klatre etter, det var akkurat nok med spor til å få feste for beina til å komme seg opp.

Så var det denne myra med mye vann da.Blåmerket står midt uti der.

Så var vi tilbake på "tørt land" og Rundkollen. Skydekket hadde lettet siden sist vi var her. Fin utsikt utover Hakadal.

Nede ved bilen var det godt å kunne ta av seg "beina" og skoa og få på seg tørre sko igjen.

Det ble en 5 timers tur, 14 km og 4 cacher logget, to i Nittedal og 2 i Lunner. Turen var fin, det er faktisk fint på Romeriksåsen, med mange fine vann og myrer. men det er ikke fritt for at jeg er litt lei av å få i myr, nå ønsker jeg meg til fjells og steinurene der.

Så mye som vi har vært ute og gått i det siste så syns jeg vi burde begynne å bli litt spreke Barfi og jeg.