Cache-tur til Halden og Team Pilaris

Det er ingen hemmelighet at om det ikke var for Kjersti og bloggen hennes så hadde vi neppe drevet med geocaching. Og på bloggen til Kjersti dukker det opp det ene innlegget etter det andre med cacheturer til idylliske steder og flotte utsiktspunkt. Like gjerne i Sverige som i Norge. Ja disse innleggene har gjort at jeg har fått lyst til å dra dit jeg også. Men det er jo skrekkelig langt til Halden, så det har blitt med tanken. Men så tok Kjersti turen hit i romjula og påsto at det slettes ikke var langt, det tar bare 2 timer. Hmmm det er jo faktisk kortere dit enn til Hedrum og motorvei hele veien -nesten. Kanskje jeg skulle gjøre alvor av tanken? Ja, det skulle jeg. Etter litt fram og tilbake så ble det bestemt at jeg skulle ta turen nedover på Kr.Himmelfartsdag.

Kjersti sendte meg et forslag over cacher vi skulle besøke. Hjelp!! Den listen var på nesten 50 cacher. Halloooooo. Vi syns vi har logget mange når vi har funnet ca 10 stk og har aldri logget mer enn 14 stk på en dag. Skeptisk, meget skeptisk. Men jeg lastet dem nå over på gps’n, prøvde å lese cachebeskrivelser og notere litt viktig info om alle cachene. Og kjente at dette var helt klart i overkant for min del. Forsto hvorfor vi aldri logger så mange cacher, for jeg gikk nemlig lei ganske fort. Og enda Kjersti hadde tatt seg av hele planleggingen. Men etter noen uker var mine forberedelser gjennomført, så fikk vi nå se hvor mange og hvilke vi skulle ta når det kom til stykke.

Torsdagsmorgenen sto jeg opp tidlig og satte kursen sørover. Avtalen var å møtes på festningen. Og der på parkeringsplassen sto det en morgenfrisk og blid Kjersti og ventet på meg da jeg kom. Før vi kjørte videre så tok vi en runde på festningen.

Det er et spennende sted med en flott utsikt og fine historiske bygninger.

Jeg tok ikke så mange bilder og det viser seg at kameraet i tillegg hadde feil innstilling så de er så som så…. Ta heller en titt på Kjerstis blogginnlegg, der er det fine bilder. Men jeg får bruke det jeg har.

Etter en liten runde på festningen satte vi oss i bilen til Kjersti og kjørte til en annen kant av byen. En liten grønn lunge med minnesmerker og fin utsikt over byen og festningen. Det viste seg at festningen kunne vi se nesten uansett hvor vi var.

Og den er fin der den ligger og vokter sin by.

Neste stopp var Rød herregård. Flotte bygninger med en enda finere park.

Sannsynligvis praktfull når den står i full blomst.

Vel cachen lå litt på utsiden så vi vandret gjennom hagen og ut til den private gravplassen og nok et fint utsiktspunkt. Cachen fant vi selvfølgelig også.

Så fikk det være nok caching i sentrum, nå skulle vi ut på tur. En fin liten skauturrunde med 12 cacher som Kjersti ikke allerede hadde logget, sto for tur. Rosinen i pølsa var en annen cache som lå i dette området som det passet veldig godt å ta i samme slengen, nemlig den som het utsikten.

Og ja, den hadde en helt praktfull utsikt. Når vi i tillegg hadde et fantastisk flott vårvær med sol, så og si vindstille og akkurat passe temperatur, ja da kunne det ikke bli bedre. Hadde det ikke vært for at vi hadde mange cacher igjen og logge så hadde vi slått oss til her en stund.

Men vi hadde flere steder vi skulle besøke.

Den gamle Svinesundbrua for eksempel.

Så bar det inn i Sverige. Planen var å kun ta en skautur-runde, vi hadde nemlig ikke tid til mer om vi skulle få logget alle de andre cachene vi bare måtte besøke. Men så var det det at jeg hadde veldig lyst til at vi skulle logge en del cacher som var nye for Kjersti også, men jeg kunne heller ikke slippe tak i utsikten på Dragonkullen som Kjersti har lagt ut så mange fine bilder av. Så selvfølgelig skulle vi ta runden rundt Dragonkullen også. Det var jo bare en liten tur. Nok en fin skautur, atskillig lettere å gå enn det jeg hadde forventet. Og opp på toppen kom vi også. Og selvfølgelig gikk jeg opp i toppen av tårnet som var der.

Flott utsikt både innover i Sverige, begge Svinesundbruene og innover i Norge. Skal ikke se bort i fra at Vestfold ligger i det fjerne her.

Vi hadde fortsatt mange flere cacher som skulle logges. Etter en kort bomtur på Norby så fortsatte vi sørover i retning Norge og huset til Kjersti. Eeeeeeeeh sørover i retning Norge? Halloooo det blir jo helt feil! Ok, vi måtte visst i tillegg kjøre litt østover. Men det er fortsatt like feil oppi hodet mitt. Norge ligger da vitterlig øst for Sverige! Her kommer nok et genialt punkt i planen til Kjersti, hun skulle ikke bare vise meg fine steder, men hun skulle også prøve å banke inn litt visdom om hvordan grensene går i dette området. Ja virkelig vise at det stemmer at hun bor slik til at hun har Sverige på 3 kanter og da er det faktisk nord og ikke vest som er den kanten som ikke er Sverige. Må innrømme at det føltes veldig merkelig å se å se vestover og da se på Sverige. Men jo da, Kjersti, jeg begynner å få litt klarhet i forholdene her nå.

Nå skulle vi endelig logge en av Team Pilaris (Kjersti og mann) cacher. Nok en gang helt ulogisk, men helt logisk for Kjersti, så lå denne selvfølgelig i Sverige. Alle kirker har en cache virker det som. Denne kirken var som mange andre en vakker kirke, men det geniale her var at plasseringen av selve boksen ledet oss til et fint utkikkspunkt.

Så fortsatte vi videre sørover før vi omsider tok av mot øst og Norge igjen. På grensen måtte det selvfølgelig prøves det å stå med en fot i Sverige og en fot i Norge.

Nå begynte det å li langt på dag og vi var temmelig sultne. Ja så sultne at vi kjørte rett forbi en cache vi skulle ha logget. Nå ville vi hjem til Kjersti for å spise. Eileif hadde laget kjempegod middag til oss som i hvert fall jeg forsynte meg rikelig av. Morsomt å se huset og stedet til Kjersti som jeg har lest så mye om. Et veldig fint sted som viste seg å ligge veldig langt sør i Østfold. Joda jeg forstår at dere er like mye i Sverige som i Norge.

Gleden var også stor over at Nairo faktisk ønsket å hilse på meg. Han er jo bare så vakker!

Men vi måtte videre. Jeg husker ikke når jeg begynte å følge bloggen til Kjersti, men jeg har i hvert fall lest og sett ganske mye fra bryllupet deres. Så derfor var det morsomt å besøke de cachene og stedene som jeg forbinder med nettopp det.

En vakker liten kirke, også her var boksen plassert slik til at jeg fikk se nok et idyllisk sted, som jeg garantert ikke hadde gått til uten å leite etter en cache.

Og så var det Elgåfossen da, der bryllupsbildene ble tatt. Og et sted som Kjersti har tatt mange flotte bilder av seinere også. Vi var ekstra heldige for det var mye vann i fossen denne dagen.

Wow! En virkelig stor foss til å ligge her på flate Østlandet. Vakker var den og. Og har jeg nevnt det? Vi befant oss i nærheten av Sverige. Ja denne fossen var faktisk grensen mellom Norge og Sverige. Nok et vakkert sted dette her.

Et siste besøk på svenskegrensen måtte vi ta med. Ikke lange biten sørover kom vi til sørenden av Østfold. Det var 4. gangen vi var ved / krysset Svenskegrensen denne dagen. Men nå fikk det være nok av Sverige. Klokken gikk og det var på tide å sette kursen mot Halden og hjemveien igjen enten vi ville eller ikke. Men selvfølgelig ikke uten noen stopp for å logge cacher underveis. Flere av boksene lå på flotte utkikkspunkt (der Sverige nok en gang lå i feil retning) eller idylliske rasteplasser.

Til slutt var vi tilbake ved utgangspunktet, Fredriksten festning. Her logget vi en siste cache til, før det var på høy tid å takke for seg.

En utrolig trivelig dag i selskap med Kjersti. Ikke bare hadde Kjersti lagt opp en fin cache-tur, men hun var en utrolig god guide også. Jeg fikk plassert 47 nye smilefjes på kartet + en vi ikke fant. Fikk oppklart en god del når det gjelder grensen mellom Norge og Sverige. Vi hadde som sagt kjempeflaks med været og jeg fikk gått en del km også. Og med 47 loggede cacher ble vår dagsrekord knust så til de grader. Den nye rekorden vil jeg tro blir stående veldige lenge. Og tro det eller ei, det var faktisk ikke masete, slitsomt eller kjedelig i det hele tatt å leite etter så mange cacher på en dag. Men jeg tror nok ikke jeg skal gjenta dette på egenhånd nei. Og loggingen av alle disse cachene tok sin tid. Jeg skriver nemlig stort sett alltid mye mer enn TFTC, cacheeier fortjener mye mer enn det. Så loggingen tok noen dager det også. Nok en grunn til ikke å logge så mange cacher på en dag.

TUSEN TAKK for en trivelig dag, Kjersti. Håper vi kan gjenta dette igjen. Det er jo som du sier ikke så langt i mellom Maura og Halden.

Svinesund

 

Noen samler på nøkler

Gravhauger

Den perfekte guide