Skitur nr 2 - til Marifjell?

Jeg har som nevnt gått skrekkelig lite på ski de siste 40 årene. Er elendig til å gå på ski og er i en skrekkelig dårlig form. Men skituren vi tok forrige uke fristet til gjentakelse. Det gikk jo ikke såååå dårlig. Nå har jeg alltid vært glad i å ha topper som turmål, men selvfølgelig er det da på barmark, det er snakk om jeg går jo ikke på ski. Her i bygda så er det en topp som gjelder og det er Marifjell og da er det snakk om på ski. Det har jo vært helt utelukket for mitt vedkommende så gleden var stor da jeg gikk opp dit i høst. Og det var jo overraskende lett. Kanskje det ikke er så ille å gå dit på ski likevel? Nå ja, det er visst stor forskjell på vinter- og sommerrute…. Om sommeren kan vi jo kjøre mye nærmere så den turen som i høst var på 9 km er plutselig dobbelt så lang på vinterføre. Og det som verre er – det er bratt en del av turen. På julebordet i Griseringen så kommer alltid spørsmålet: “Har du vært på skitur til Marifjell i vinter?” (Ja julebordene våre er fortsatt veldig sein/tidlig alt ettersom hva man regner feb./mars som) Det virker litt som en slags manndomsprøve den turen.

Nå var det altså dette at det fristet med en skitur igjen og da var det dagen i dag som passet. Da var det skrekkelig dumt at mildværet plutselig dukket opp. Flere varmegrader, får jo ikke smurt med blå swix da. Satset på at rødt fungerte brukbart. Hallooo, det er tross alt i begynnelsen av februar enda. Hvor vi skulle på tur? Skulle selvfølgelig til Marifjell, det er jo kun det som duger? Skeptisk, veldig skeptisk….. Men vi dro i hvert fall opp på Nordåsen og parkerte i grustaket og så skulle vi gå innover til Dalssetra.

Det så ut som en behagelig tur, ganske flat og passe lang, så fikk vi se når vi kom dit hva vi gjorde, Barfi og jeg.

Barfi skulle teste ut sine nyinnkjøpte potesokker. Ja jeg har måttet gi meg og var spent på hvordan de kom til å fungere. Barfi var ikke mye glad for å ta de på seg, men hun finner seg jo i det meste. Jeg ble skeptisk da den første sokken falt av allerede etter 10 meter. På igjen med den og stramme de litt bedre alle fire. Ikke så lenge etter oppdaget jeg at en ny hadde falt av. Da gadd jeg ikke å snu, for nå tenkte jeg at disse får vi ikke til å sitte på. Så Barfi fortsatte med sokker på tre av beina. Og nå satt de lenge. Da en til falt av så jeg det med en gang og da puttet jeg den i lomma. Barfi fortsatte resten av  turen med sokker på frambeina. Og det ble ingen stopp pga isklumper på potene så sånn sett så var det jo bra.

Forrige skitur hadde jeg bra ski, men i dag sleit jeg fælt. Snøen hadde falt av trærne ut i sporet og så frosset til isklumper. Så det var som å gå på klinkekuler. Og det gikk en stund før skiene fikk feste igjen. Til slutt hadde jeg ikke feste i det hele tatt virket det som. Hjelp dette går ikke for nå begynte det å gå svakt oppover. Jeg kunne jo ikke gå fiskebein allerede der! Jeg hadde ikke med meg noe bløtere smøring enn den røde. Men hadde med meg noe hokuspokus-feller. Noe kliss som man kan lime på som limband. Jeg tok det på den ene skia. Et altfor stort felt. Nå gled den verken framover eller bakover. Men tross alt bedre det enn bakglatte ski. Det var ikke så bra at den begynte å kladde også. Nå var det i hvert fall slutt på alle forsøk på å gå ordentlig på ski, jeg prøver jo på det innimellom. Nå var det bare å komme seg framover. Det gikk ikke fort!

Men vi kom fram til veiskillet.

Skal vi til Marifell eller ikke? Jeg var allerede sliten, men selvfølgelig skulle vi til Marifjell. Det var bare å begynne å gå fiskebein. For her var det bratt! Det ble heldigvis litt mindre bratt etter hvert. men jeg gikk stort sett i fiskebein hele tiden. For skia var ikke mye å skryte av og ikke minst jeg var sliten. orket jo ikke å stake der det var flatt og heller ikke å gå ordentlig på ski der det var muligheter for det. Og skiene gled ikke spesielt lett framover så jeg fikk ikke mye gratis der heller.

Fy søren så lange disse kilometrene var. Og hjelpe meg så sliten jeg var! I leggene, i låra og i armene. Det ble mange stopp. Men vi var jo så nære vi kunne ikke gi oss nå? Den siste km tok jeg av skiene og gikk på beina for det meste.  Begynte å bli bekymret for åssen jeg skulle komme meg ned igjen…

Endelig der er Marifjellshytta! Nå skulle vi ha en lang matpause og forhåpentligvis komme til krefter igjen. Nåja, pausen ble ikke så veldig lang, det var ve kanskje greit å komme seg nedover. Var jo ikke godt å vite hvor lang tid det kom til å ta. var ikke sikker på om jeg kom hel ned heller. Det var temmelig bratt på det verste. Jeg hadde bestemt meg for at jeg tar av skia der det er brattest og går nedover. Valgte å gå samme veien tilbake for da var jeg i hvert fall litt forberedt på hva som møtte meg. Kunne gått en annen vei en del av turen og fått en rundtur.

Barfi vekslet mellom å gå løs og i band på turen. Det var litt flere folk her. På turen nedover satte Barfi opp farten og sprang og lekte litt underveis. Tror hun forstår at nå skalvi hjem.

Upps den første delen var visst litt brattere enn jeg var klar over. Pingle-meg syns farta ble vel stor der og datt på rompa der og sklei nedover. Av med skia og gå et stykke. Nå tok jeg skiene av og på etter som jeg syntes det så bratt ut eller ikke. Men jeg hadde faktisk skia på ganske mye. Og du verden så god jeg er til å ploge  

Det var et par utkikkspunkter underveis, men det var disse grantrea da… Klatret opp i et jakttårn for å få litt bedre utsikt. Ser Øyangen i Jeppedalen, der en del hundekjørere holder til og Hurdalsjøen og Mistberget er bak grana lengst til høyre.

Plutselig var vi nede ved veiskillet igjen. Disse kilometrene var mye kortere denne veien. Nå gikk løypa svakt nedover et langt stykke. Takk og lov, det var bare å stake bitte litt så gikk det helt fint framover. Og etter litt slit innimellom så kom vi til slutt fram til bilen. Potesokken som Barfi hadde mistet fant vi igjen og fikk plukket med oss.

Fy fela så dårlig form jeg er i! Og hjelpe meg så sliten jeg er.Det blir nok ikke noen ny skitur på meg før det har kommet kuldegrader og nysnø. orker ikke en slik tur en gang til og klister begynner jeg ikke med, det er helt sikkert. Deilig med mildvær, men det er tross alt lenge til påske enda. Skisporet var i “påskeforfatning”

Er ikke så rart det ikke gled så lett her? 

Men jeg har altså gått på ski til Marifjell!! Behøver jo ikke å fortelle noen om hvor sliten jeg var og at jeg brukte 2 1/2 time opp og 1 time ned på disse 18 kilometrene Men når temaet dukker opp på julebordet så svarer jeg jo: “Selvfølgelig har jeg gått på ski til Marifjell i vinter”

Og så skal jeg snart begynne å trene….