En effektiv helg

Det er utrolig hva man rekker i løpet av et døgn om en bare går inn for det. Som nevnt her så skulle Barfi og jeg på NKK-utstilling i Bø denne helgen. Den urealistiske drømmen om å bli nuch i løpet av tre utstillinger slo jeg veldig fort i fra meg så nå hadde jeg et veeeeldig avslappa forhold til denne utstillingen. Barfi har jo bølger i pelsen sin og det vet jeg at denne dommeren har kommentert på andre FL og jo mer jeg så på Barfi og bilder av andre, jo mer kom den blå sløyfa fram. Barfi har sporer, som heller ikke er ønskelig på FL. Og når jeg prøver å se på Barfi når vi går tur så ser jeg; hmmm, er hun ikke litt trang bak? I tillegg så har jo Nina sett trillrunde øyner. Vel bortsett fra bølgene og sporene så har jeg ikke peiling på hvordan Barfi er i forhold til rasestandaren. Jeg ser ikke sånt, ganske enkelt. De er bare vakre eller litt mindre vakre i mine øyne og da går det på smak, ikke kvalitet. I hodet mitt var jeg veldig klar på at dette ikke blei noen ”jubeldag”
Jeg var mye mer spent på hvordan det gikk med Barfi på den lange kjøreturen og sammen med de andre bikkjene i hytta. Men EN ting som bekymret meg veldig, var handlinga :-/ Jeg har nemlig fått helt sperre på å gå med henne sjøl. Vi visste jo at FL og IF skulle gå i hver sine ringer, men satset på at Marianne M skulle rekke å handle Barfi likevel. Men for sikkerhets skyld hadde vi Eli i bakhånd, hun skulle stille sin podengo. Tror du ikke alle våre tre bikkjer skulle inn i ringen på samme tid, i følge programmet!!! Og ikke nok med det, Marianne hadde en 3. handler i bakhånd, men jammen skulle hun inn i ringen samtidig hun også! Snakk om uflaks. Så ja, jeg var bekymret.... Veeeeldig bekymret. Men jeg levde i håpet om at Eli skulle bli ferdig i tide. Etter hvert så begynte jeg å forberede meg til å gå i ringen selv... Fant ut at om Barfi fikk blå i steden for rød så var gikk det for det samme, så hvorfor ta det så tungt? Certet fikk jeg jo ikke likevel og da var det egentlig det samme, så lenge det ikke blei dårligere enn blått.
Som sagt så kan det skje mye på ett døgn, det gjelder bare å være effektive ;-) Døgnet begynte litt dårlig, siden det var traffikkulykke og Marianne og Eli måtte kjøre en lang omvei før de kom til meg. Tre damer og tre bikkjer i en bil, er det mulig? Jada, det går så fint så, i hvert fall så lenge Iris er ei lita podengo-frøken som ikke tar så stor plass og buret hennes ble nedlesset med bagasjen vår. Det samme var det rundt burene bak.

Så var det å sette kursen mot Bø fredagskveld. Men ikke uten et viktig stopp på veien. I nabobygda var nemlig Noi klar for innsats, veldig klar.

Merkelige dyr som ikke kan gjøre det de skal og så være ferdig, istedenfor å bli hengende fast. Jeg foretrekker ”fjøsdyr” med normal oppførsel jeg ;-) Jaja mens Marianne og Bjørn sto ute i kulda, kunne Eli og jeg gå inn i varmen etter å ha vært konsulenter en stund. Dette var første gang jeg fikk være vitne til denslags (hunder) og det var artig å se åssen ”kurtisen” deres var.

Marianne kom svevende inn en stud etterpå, tror det kommer til å ta litt tid før hun lander
Så var vi klare for Bø og egentlig var vi fornøyde med helgen allerede. Litt over 23 om kvelden var vi på plass i Bø, sultne... Hvor finnes det mat å få kjøpt på denne tida av døgnet? Bensinstasjonen stengte like før vi kom. Etter en kjøretur gjennom hele sentrum fant vi heldigvis et gatekjøkken og dermed var både kveldsmaten og frokosten var sikret. Vi var litt spente på hytta Tina hadde ordna for oss. Ingen fare, den var kjempefin og passet akkurat til oss. Bare så synd vi bare skulle være der noen få timer. Vi kommer igjen neste år. Det hadde vært god plass til deg også Tina, veldig dumt du ikke fikk vært med   Barfi og jeg fikk ligge i stua, da slapp Barfi å ligge i buret, noe hun ikke var lei seg for
Så var det lørdag og utstilling. Heldigvis så var ihvert fall ringene til IF og FL rett ved siden av hverandre. Vi satte oss ved IF-ringen. Bloglandia til tross, jeg føler meg nå fortsatt mest hjemme der. Jeg kjente de fleste som skulle stille IF. Så og si alle som var der er / kommer til å bli med i en eller annen komite/styret i NIHK. Så vi fikk jo pratet en del NIHK-saker også. Tror vi snart kan flytte styremøtene til utstillingsringen jeg   Ja bortsett fra at vi da går glipp at den gode serveringa vi alltid får hos Liv...
Åssen gikk det på utstillinga? Eli blei ferdig i god tid,etter å ha fått certet på Iris og nå en NUCH foran navnet hennes sammen med mange andre titler. Og Eli kan sine saker, det er det ingen tvil om. Hun viste fram Barfi såååå fint. Tusen takk Eli!
 

Det blei som jeg forventet ikke noen ck og  cert  på Barfi. Men det tror jeg Jippi fikk. Gratulerer.

I følge dommeren så har Barfi for smalt hodet og var veldig trang bak, men veldig flott fra siden   Hodet var det flere som fikk kommentar om så det tar jeg ikke særlig tungt, men å være meget trang bak er vel ikke noe å være stolt av   Men hun fikk da en ”flat rød”. Det betyr jo at hun fortsatt er et godt eksemplar av rasen, bare ikke en av rasens mange diamanter   Kritikken er ikke så lett å tyde, men jeg tror det står følgende:
2 år gammel velprop. tispe Meget tiltalende helhet. Edelt hode foretrekker noe kraftigere. P ører. Balans vinkler foran og bak. OK rygg. Tilstrekkelig benstamme. OK pels farge. Står generelt meget trang bak. Bra fra siden.
Bortsett fra å følge med på når det var Barfis tur til å gå i ringen, fulgte jeg ikke med på utstillingen i det hele tatt. Jeg fikk med meg hvem som ble BIR og BIM av islendingene, men det var visst det eneste og. Søskenparet Losnabakkens Cola-Teit Urson  og Losnabakkens Nikita som Linn Harjo eier ble BIM OG BIR.

Da må jeg jo si at forsiden på islandshunden som snart kommer, passer ganske bra.  Der finner vi nemlig Cola Og jeg prøvde med Nikita også, men falt altså på Cola til slutt.
Hvordan det gikk for FL og andre, aner jeg ikke. Da jeg snakket litt med Maria lenge etter at de var ferdig måtte jeg spørre hvem som blei BIR. Og hun fortalte at det blei Christians Max. Gratulerer! Siden både Christian og Eli skulle inn i gruppefinalen så ble det jo god tid til å prate med Christian også.

Nå er jeg helt klare for en laaaaang pause fra utstillingsringen.  Tror faktisk det bare er broder Fritjof i tillegg til Barfi som har vært på utstilling av F-kullet.  Og så har VI  vært på de tre utstillinger!! Det er på tide med en pause ja :-/ Men jeg har fortsatt et par ting jeg gjerne vil at Barfi skal være med på. Biri-utstillingen har jeg jo hele tiden hatt lyst til å delta på. En bedømmelse av en dommer som er proff på FL hadde også vært veldig morsomt og en utstilling når hun er blitt ordentlig voksen. Gjerne en kombinasjon av disse tingene. Egentlig er det kjempedumt å stille henne på en / flere slike utstillinger. For jeg har en mistanke om at hun kommer til å få dårligere kritikker enn det hun har fått til nå. Det er jo dumt å holde på til hun får blått! Men som sagt en kritikk fra 1-2 proffe FL-dommere, det er jo tross alt det som betyr noe. Da kan jeg jo endelig stole på at hun har fått en korrekt kritikk. Og det er jo det som er poenget med utstilling. Det som er helt sikkert er at jeg i hvert fall ikke skal delta på mange utstillinger på jakt etter stor-certet. Den sjansen var på lørdag og da fikk hun det ikke, så enkelt er det. Akkurat det med mange utstillinger skal jeg klare å holde – tror jeg... Nå fikk jeg jo til og med spørsmål fra Eva Lill om jeg skulle være med til Kristiansand eller Drammen   I Kristaiansand tror jeg faktisk det er en av de dommerene jeg ønsker å stille Barfi for... Men nei, jeg skal ikke dit. Og Christian, slapp helt av, det er ikke din feil at vi nå går inn i dvale med tanke på utstilling
Uansett så var det en trivelig dag, takket være alle de andre IF- og Lappefolkene som var der.Etter en lang dag i på utstilling som faktisk gikk veldig fort så var det på tide å kjøre hjemover. Også nå skulle Wilja på date med Noi.
Tusen takk for turen Eli og Marianne! Jeg drar gjerne på flere turer med dere jeg  Dere deltar på utstilling med meg som heiagjeng og så deltar jeg i ag-ringen
Noen flere bilder.





Det blei tatt mange passe dårlige bilder denne gangen også, de finnes her usensurerte og uredigerte.

Trening - 16.02.11

I dag hadde vi en flott kursdag på Tangen :-) Det var fortsatt felt som skulle være i fokus, men også denne dagen var feltet satt inn i en kort bane. Vi deles opp i to grupper sånn at to bikkjer går hver sin bane på samme tid. Med tre tisper med løpetid så var det en utfordring for hannene å holde fokus på ag og ikke liflige dufter i nærheten ;-)

Først skulle Barfi og jeg gå en bane med 3 hopp satt litt til siden for hverandre,  inn i gul tunell som lå under mønet og litt ekkelt til i forhold hoppet, siden på inngangen lå på linje med hoppet. Så var det inn i blå tunell som lå i sving og så opp møne og et hopp rett fram. Jeg sleit litt med å få Barfi over 2. hoppet, det lå som sagt litt skeivt i forhold til hverandre. Og ikke minst så sleit jeg både med min plassering og med å få Barfi inn i den gule tunellen. Møne og felt var ikke noe problem. Det har kanskje en sammenheng med farta ;-) Vi prøvde med at Anne holdt igjen Barfi, mens jeg sprang forbi 1. og 2. hoppet mens jeg ropte på Barfi. Vi jobber for å få opp farta og det virket dette. Det er ingen tvil om at Barfi har mer enn god nok fart, det er bare å få lokket den fram :-)

Den andre banen begynte med bord, så var det hopp, slalom med 4 pinner, pølse, bom og slalom med 4 pinner. Bordet trenger vi så absolutt å trene på. Hørte at den franske dommeren som dømte på Moelv hadde med bordet i alle banene sine. Franskmenn er rare, det vet vi jo... Joda Barfi fortso at dert lå en godbit på bordet, og var litt treig med å gå derfra og over hoppet. Den andre gangen vi gikk så var hun derimot rask og da ropte Ragnar BRA, jeg hørte ikke hva han sa og stoppet opp og lurte på hva det var vi gjorde feil? Ikke greit å være "døv på begge øra" ;-) Slalominngangene går stort sett bra enten jeg går på høyre eller venstre side :-) Men jeg tør ikke annet enn å gå seint ved siden av henne. Pølse er jo moro, men bommen den går seeeeeeint...

Også i dag avsluttet vi med en "moro-bane" Dvs en enkel bane med gode muligheter for fart. Rør, de tre hoppene, blå tunell i sving, den gule tunellen som lå under møne og to hopp. For Barfi og meg gikk det bra bortsett fra siste hoppet. Noen som glemte å føre....?????

Joda vi har mer enn nok å trene på: fart, moro, og ikke minst framsending og hva jeg driver med da... Men i dag syns jeg egentlig det gikk veldig bra, selv om vi sliter både her og der. Men som regel så er det bare pga meg som roter det til. Anne og Ragnar er veldig flinke til å se hva vi gjør, komme med forslag til hva vi kan gjøre og som regel så hjelper det :-)

På hjemveien stoppet jeg opp fordi jeg tok igjen noen andre biler som gjorde det. Jeg så en lastebil sto der framme og så en mann komme gående med varseltrekanten. Og jeg tenkte at jaja da har han vel fått problemer med bilen. Jeg blei litt overrasket da jeg så elgen ligge i veibanen da jeg kjørte forbi ja... Ikke at det burde overraske, elg og påkjørsel av dem er det masse av på hele veien fra Tangen og hjem :-( Og det er galskap at vi kjører så fort som vi gjør. Det var flere enn meg som satte ned farten på resten av turen. For sikkerhetsskyld kom jeg inn i en promillekontroll da jeg var nesten hjemme. Må jo ha litt spenning underveis :-)

Skogens konge

Flinke Irene var våken nok til å finne fram kameraet da hun oppdaget HVA som var årsaken til bikkjenes iherdige bjeffing

Skogens konge x 2

Jeg har sagt det før, de er så elegante der de beveger seg i 1/2 snø.

Trening-9.02 + enda mere blabla.

Sist onsdag var det endelig duket for en ny ag-kurs-kveld for Barfi og meg. Vi har med det vært på to av fire kvelder, ikke verst det vel Satser på å få med resten av kurset. Denne kvelden var det felt som var i fokus. Foreløpig er jo ikke det noe problem for Barfi, men om vi får opp tempoet så er det greit å ha det innlært. Vi behøver jo ikke stoppe på feltet, bare ha en labb nedpå.  Bom og møne var satt opp i hver sin bane. Selv om felt var poenget med treningen, så hadde vi med kryssinger og fremadsendinger. Vel for Barfi og meg lot vi kryssing være kryssing og konsentrerte oss om felt og fart. Fant ut at jeg skulle bare springe ui vei, Barfi kom etter. Den blå tunellen i sving var litt skummel, men hun kom seg da inn etter litt ekstra peking.  I den andre banen sto mønet og der fikk Barfi opp farta. Mulig det har en sammenheng med at mønet vårt her hjemme er veldig glatt på den ene siden, sånn at de MÅ ha fart for å komme seg opp. I tillegg så er jo som nevnt mønet en friplass for Barfi for å unngå vippa, så hun er rask med å springe opp på den.  Kvelden avslutta vi med en enkel “rett fram bane”. Her var det duket for fart Og det skal jeg si at en del av bikkjene viste Og joda, Barfi og jeg sprang som bare det vi. Men jeg springer fortsatt fortere enn henne på bommen. Som noen av dere kan se på FB i filmen som Marianne M har lagt ut. Det var i hvert fall en morsom avslutning på kvelden. Og kveldens lærdom var at Barfi og jeg skal fortsette på å ha det morsomt, trene med morsomme hindre som møne og rett tunell og masse godbiter og moro. Og at det fortsatt ikke finnes snarveier i ag, bare masse trening og maaaaaaange gjentakelser. 200 ganger på feltet var tipset Vi har da i det minste vært på låven en gang etterpå, med en veldig kort økt og 4-6 felt. Og i morgen skla vi i Letohallen en tur, men der må det trenes på noe annet.

Når det gjelder Bø, så nærmer den seg med stormskritt og det er bare en ting å si: skeptisk, meget skeptisk…. Lørdagens program er ikke akkurat etter mitt ønske. Det er jo utgjort da at vi som har tre forskjellige raser er satt opp med samme oppmøtetid i tre forskjellige ringer Jeg vurderer sterkt å finne meg nye venner Neida, jeg skal ikke kvitte meg med noen, men jeg trenger flere venner. Ellers risikerer jeg nemlig å måtte vise fram en del av det jeg ikke kan, nemlig å handle Barfi Jeg er nesten helt sikker på at Marianne i hvert fall ikke kommer til å gå med Barfi. Jeg tror heldigvis at Eli bør rekke det, ellers har Marianne M enda en reserve i bakhånd. Vel, jeg velger uansett å se på dette som en jentetur og glemme at utstillingen. Tror det blir morsomt jeg, i hvert fall om Barfi og Wilja greier å glemme at de ikke liker hverandre.

Jeg merket at det beit godt i kinna forrige kvelden. Med finværet kom tydeligvis kulda. I natt var det –30, det er den kaldeste natta hittil i vinter. Og forrige dagen fikk vi 20 cm snø, det er vel den dagen med mest snø i vinter. Så vinteren er ikke over, det er helt sikkert.

Ellers er det skrekkelig mye som skal gjøres, for ikke å si, burde vært gjort allerede. Islandshunden, årsmøte, Frya-treffet. Frya-treffet begynner endelig å ta form, eller det har det vel gjort for lenge siden. Det er det å få plassert alt som skla skje og ikke minst komme fram til prisen som er det stooooore problemet. Heldigvis er det noen som er flinke på dette som sitter og plundrer med det. jeg nøyer meg med å prøve å “kvalitetssikre” det Jeg begynner i hvert fall å glede meg, for jeg tror det blir et kjempefint treff Og så er  regnskap for både den ene og den andre som må være i boks ganske snart.  Huff! - altformye tankearbeid for hjernen min dette! Og oppi alt dette så er det et par ting som faktisk er viktigere enn både dette og bikkjer. Tar tid og ikke minst tanker det også.

Hvorfor skal alltid katter ligge midt oppi det en (ikke meg) holder på med?

 

Fiskene er i hvert fall fristende

Joda, det tusler og går på sitt vis fortsatt.

bla.bla

Masse babling om ingenting er jeg redd dette kommer til å bli.

Først noen bilder av to utsulta vaskehjelper. Ingen regel uten unntak så denne gangen fikk de slikke bollen rein for krem, det er jo bare sååååå godt :-) Denne gangen lot jeg fristelsen til en enkel forvask vinne. Og det var det to jenter som satte stor pris på :-) De er ikke så samkjørte at de ligger tett sammen, men akkurat i slike sammenhenger så har de ingen tanker for å holde avstand. Og her lar ikke Barfi Vina være sjef, noe hun jo alltid er ellers. Vina stikker aldri nesa si helt ned i en "bolle". De får som regel lov til å vaske plastembalasje som skal kastes, veldig enkelt vaskemetode det ;-) Mens Barfi ikke er noen som helst betenkligheter med det.



Så en kommentar fra Nøve om at hun har lyst til åprøve agility igjen. Ja jeg syns agility er morsomt, men det er jo så mange aktiviteter å drive med sammen med bikkjene våre. Dere trener jo spor. Det tror jeg er en aktivitet som kanskje hadde passet bedre for Vina og Barfi også. Men så er problemet at jeg tror jeg syns det blir kjedelig i lengden. Og lydighet ser i hvert fall kjedelig ut. Men fy fela så imponerende denne filmen er!

Tror egentlig ikke rally-lydighet heller er noe for meg. Freestyle ser jo såååå tøft ut, men nei - ikke noe for meg... Hvis jeg rekker det så skal jeg prøve meg litt mer på blodspor på Frya-treffet, men jeg tror nok at jeg har funnet MIN aktivitet i agility :-) Det er kanskje greit å ikke ha for mange "greier" å holde på med?

Vi trener og trener bittelitte grann rett som det er. Prøver først å leke med Barfi, men det går som regel dårlig. Men Vina som er inne imens springer hun rett bort til leka som Barfi ikke ville bry seg noe med og fillerister/dreper den, så fort det er hennes tur. Og så jeg som alltid sier at Vina ikke er leken.

Forrige uke skulle vi trene på å veksle i en sånn løype, med 5 og ikke 3 hindre.

Film av dette ligger på bloggen her

Denne uka skulle vi snu dem og trene på å krysse foran og bak.

Jeg kom meg ikke av sted på denne treningen. Vi trente på det samme hos Himles også, men hva som er å krysse foran og hva som er bak? Nei si det. Ha'kke peiling :-S Det jeg derimot vet er at alt er så utrolig mye enklere å få til med en treig hund ;-) Jeg må nok bare innse en gang for alle at Vina og jeg er et perfekt team :-) Ja Barfi også for øyeblikket, men i henne ser jeg potensialet i for å få opp tempoet på. Og da får jeg stoooore problemer. Vina og jeg er et perfekt team, men samtidig så er det jo det å få det til med et passe raskt tempo som er veldig moro da :-) Det spørs bare om hjertet mitt henger med på det.....Jeg fatter ikke åssen det er mulig å ha sånn elendig kondis som jeg har??? Jeg med mine seiglivede gener Hmmm kanskje det har en sammenheng med at de stammer fra folk som jobbet døgnet rundt og ikke satt foran pc'n hele dagen.... Det er visst snart bare å innse at mindre spising er den eneste veien til å få fjernet bilringen. Neeeei jeg vil ikke :-( Viljestyrken har jeg i hvert fall ikke arvet.
Bare noen (mange ) hopp-bilder av Barfi.




Hmmmm, hvis jeg tråkker /spar løype gjennom slalomen her så må det jo bli den perfekte innlæring? Og hvis jeg tråkker en snorrett løype på hver side så vil jeg vel få den perfekte innlæring for fører også ;-) Tror du ikke det Eva Lill? Da slipper jeg snart å tenke på deg :-D

Haha, jeg måtte bare le litt Siden det snødde i går så flyttet jeg inn hoppene, sånn at vi fikk brøyta. Så i dag tenkte jeg at jeg kunne ta de med på låven og trene på litt annet igjen. Først tok jeg en runde med Barfi. Og så gikk jeg og hentet Vina. Barfi gikk løs ute og jeg forventet at hun blei igjen ute på tunet, for hun går ikke frivillig med inn i låven når hun tror vi skal trene ag. Jeg har en stooor jobb og gjøre der ja, med å få henne til å elske ag. Men der tok jeg feil. Barfi skulle også opp på låven. Og hun fortsatte med å “gå i hælene” på Vina. Så nok en gang hadde jeg to bikkjer som gikk “tandem” i ag-banen Men vippe, nei den skygger Barfi unna. Så når Vina gikk vippa så sprang Barfi opp på møne og blei værende der på toppen. Der er det trygt Og nå kommer det morsomme. Vina skulle gå 4 slalompinner, tunell og lengde. Jeg regnet med at Barfi blei sittende der på toppen av mønet og tenkte ikke på henne mens jeg sprang på siden av tunellen og forventet at Vina kom ut av den. Men neida, gjett hva som kom ut av tunellen? Barfi først og Vina like etter Det er jo bare såååå moro og Barfi har så visst farten inne når hun bare vil Og slalommen gikk de riktig begge to i tog også mens jeg sto på i enden uten å gjøre noe annet enn å gi kommandoen Noen ganger er det bare velstand