Dagene går..

Litt i fra meg igjen og denne gangen skal jeg holde grisene utenfor ;-)

Biri-utstillingen: Barfi og jeg er påmeldt på årets Biri-utstilling. Skrekk og gru!!! Dette har jeg overhodet ikke lyst til og dermed er vel utfallet allerede klart? Når en i tillegg vet om min manglende trening og interesse for ringtrening så sier det vel enda mer… Men det er jo 2-3 ting som gjør at jeg faktisk har meldt meg på. 1. Jeg har  jo hørt mye om at dette er en veldig trivelig utstilling. 2. Det blir morsomt å se så mange lapphunder samlet. 3. Det skal bli morsomt å se mange av dem som jeg har blitt kjent med på bloggen. 4. Greit å se hvordan ting foregår på Spesialen til Lapphundklubben. Kanskje er det noen gode tips å ta med seg til NIHKs Spesialutstilling som er 21. august?

Et av målene er å få veklset noen ord med Nøve. Skjer det, så har jeg truffet alle de som jeg blogget med til å begynne med :-) Men med standardkommentaren  etter alle utstillinger “jeg fikk nesten ikke prata med noen” så gjenstår det å se om jeg får snakka med noen. Kjenner jeg meg selv rett så blir det bare kaving og rot fra min side og ikke noe prating. Jeg er ikke fullt så overlegen som det kan virke som ;-) Har jeg flaks så har vi allerede dratt på ferie, så slipper jeg og møte opp på  utstillingen og min påmeldingsavgift blir litt sponsing av klubben :-)

Barfi er og blir verdens vakreste Lapphund :-) Så sånn sett så kan alle dere andre egentlig bare holde dere hjemme. Barfi blir nemlig BIS ;-) Men jeg er ikke like sikker på om ganglaget og gemyttet er like suverent? Og så var dettte med om dagens dommer har tatt på seg de samme brillene som meg da…. Neida, mitt mål for utstillingen,  i tillegg til å plage livet av både meg selv og Barfi, er å oppnå ei blå sløyfe. At Barfi er ei rasetypisk jente er godt nok for meg :-) Og så har jeg et par andre drømmer, men de er så usaklige at de skal jeg holde for meg selv ;-)

Fredag: Vi har vært i Hedrum i helgen og nok en gang tok Nina og Charlie seg tid til å bruke noen timer sammen med oss. Det er alltid koselig. Takk for besøket!

Og med topp vær også så hadde i hvert jeg jeg det helt topp! :-) Det er egentlig ikke så mye å si annet enn at vi hadde det koselig :-) Det er bare å slå fast at Barfi har vokst seg forbi lekealderen. Hun har sluttet å mase på Vina om leking også. Men jeg tror de hadde det fint sammen alle tre likevel. Selv om Charlie ikke fikk leke så mye som han nok ønsket så fikk han springe og bruke energi og så tok han seg tid til å prate med meg i steden :-) De sprang i vei oppover mot Moa og så var det litt springing og leking der oppe, men også mye “deilig å slappe av”. 

Under en av  lekerundene så syntes plutselig Barfi veeeldig synd på seg selv. Vet ikke hva som skjedde, men Barfi påsto hun fikk vondt i beinet. Og nåde Charlie som trodde hun ville leke mere med han “er du dum eller!?!?”  Men beinet ble fort bra igjen, det var bare pingla Barfi som dukket opp ;-) Og jeg fikk nok et bevis på at Mine fineste boller gjør noe med både 4- og 2-beinte? Nina fikk full oppmerksomhet :-)

Jeg spurte pappa litt om Moa. Han sa han husket at det var to søstre som bodde der. Han mente de hadde ei ku og noen sauer og de levde nok av å jobbe / strikke for andre. Pappa er født i 1915 så det er leeeeenge siden det var folk der.

Jammen hadde ikke Nina kontroll på tevanene mine også. Tusen takk  for grasshoppene Nina! Det blir besøk på Sinclair i løpet av sommeren. Jeg lurer på, er det den samme butikken som der jeg kjøpte kilten min for 100 år siden? Ja bortsett fra at den har flytta på seg, mon tro? Det vil i så fall være utrolig!

Hva skjer egentlig i Lapphundklubben? Når en ser på hjemmesiden så får jeg inntrykk av at der er det en del motseninger eller dårlig komminikasjon for tiden. Dumt! Men det går seg nok til igjen =) Men jeg som var så sikker på at Gry var valgt inn i valgkomiteen? I følge hjemmesiden så stemmer ikke det.

HURRA! NIHK har fått inn noe i Hundesport :-) Ikke ofte vi er å finne der. Det må vi ta litt tak i :-) Og det bør Lapphundklubben også.

Og så er det bare å slå fast, livet er fullt av overraskelser. Dessverre er ikke alle like hyggelige :-(

TUSEN TAKK!

Nøff, grynt og iiiiik

Her kommer to filmer fra grisehuset. Jeg har ikke lagt på musikk ganske enkelt fordi jeg syns det er litt morsomt å høre på “praten” til grisene. Ikke alt kommer fra filmstjernene, en del er fra nabobingene. Grisene har “et rikt språk” ;-)

Jeg har fortsatt ikke greid å filme det slik jeg ønsket, men nå er det for seint å gjøre noe med det.

Og her er grisene litt eldre og du ser mye mer av Barfi og til slutt noen nysgjerrige grisunger som akkurat som alle andre bruker munnen til å undersøke med :-)

Og når jeg først er i gang så må jeg  jo ha med denne ;-)

“Grisen står og hyler. Den skal ikkje slaktas men hyler likevel” Det er heeeelt riktig ;-)

Og så noen bilder:

Det er noe eget ved de som har mye brunfarge på seg :-)

Griser er nysgjerrige!

Legger ved en link til et gammelt album med grisebilder også.

NÅ skal det bli slutt på grisepratet ;-) - trur eg…..

Griseprat og Landbrukshalvtime

Dette blir nok veldig likt noe som ble skrevet  om ei barnevakt i fjor og med et stort innslag av landbrukshalvtimen tror jeg. Men jeg blir så fasinert av å se på Barfi, så jeg må bare skrive litt om det en gang til ;-)

Nå er vi akkurat ferdig med grisingene for denne gang og…. Barfi er ikke spesielt ivrig på å være med i grisehuset og som kjent så er hun fortsatt ikke særlig glad i å kjøre bil. Så når jeg skal gå i grisehuset så blir hun stående ved huset for å sjekke hvor jeg går. Hun følger jo ikke frivillig med om det viser seg at jeg skal gå til bilen.  MEN nå som første purke hadde grisa, hva skjer ved neste stell? Jo Barfi springer foran meg mot grisehuset. Hun skal inn og sjekke hvordan det går med grisene. Og hvis jeg går inn i en binge der det er grisunger og lokker igjen døra sånn at Barfi ikkke får følge med, ja da reiser hun seg opp med frambeina på bingekanten for å se hva som skjer. Og står døra oppe så går hun inn får å se og snuse.

Barfi følger med

Men helt trygg er hun ikke så hun holder seg som regel inntil meg og ser fra meg til grisungene og til meg igjen.  Det er så morsomt å se på henne. Jeg får nesten følelse av at hun har litt morsinnstinkter og vil passe på grisungene. Jeg tenkte jeg skulle prøve å få tatt bilder og filmet henne, men det er ikke så lett, for hun holder seg som sagt tett inntil meg. Og når hun er sånn at det hadde vært fint å filme så er selvfølgelig jeg opptatt med andre ting.

Jeg syns interessen hennes gikk litt raskere over denne gang, så hun har ikke vært så¨ivrig nå på slutten. Men det er fortsatt spennende å snuse, spesielt på de nyfødte, vaske dem litt og løfter jeg dem opp sånn at de gir lyd i fra seg, ja da må hun sjekke! Vina er mer redd dem og tenker egentlig bare mat. mmmmm det følger jo med så mye deilig snadder på sånne fødsler ;-) Denne gangen har også Barfi oppdaget det og har blitt opptatt av å smake på papir jeg har brukt til å tørke de nyfødte grisene med osv.  Jeg er så imponert over hvor rolige purkene er. De bryr seg ikke om at Barfi kommer inn i bingen. Ja de bryr seg ikke engang  selv om hun er nesten oppi mattroa deres. Flinke damene mine det :-) Eller egentlig er det jo dem som er “sinte” og passer på ungene sine som er de beste mødrene, men det har stort sett blitt avlet vekk. jeg har fått juling av ei sånn ei en gang og det er litt kjedelig å kanskje ikke kunne gå inn i bingen og stelle med grisungene. Men at det var ei utrolig flink mor er det ingen tvil om.  Og vi beholdt henne, men tok noen forholdsregler.

Barfi er litt skeptisk for purka har nettopp snust litt på halen hennes.

Også denne gangen ble det født mer enn nok grisunger. Og så jeg som syns brunsten var så dårlig denne gangen? Det å stå over en brunst og å tabbe meg ut med å slakte konsulenten 1/2 år for tidlig, det gjør noe med brunsten. Men det er bare å konkludere med at purkene, sæddosene og Tove er et godt team ;-) Ingen fikk færre enn 14 unger og ei fikk 22! + noen døde her og der. Og selv om purkene skal ha 14 spener så er det sjelden mer enn 12 som fungerer. Da sier det seg selv at 22 er GALSKAP. Greit at noen får mange, for da kan jeg flytte noen over til dem som har  fått få. Men de siste puljene er det ingen som har hatt ledig kapasitet. Det er bare sånn “hjeeeelp, nå får du ikke lov til å føde flere unger!” Og ekstra ille er det når 2 av purkene,  uff det er 1/4 det, har dårlige jur og burde vært slaktet ut etter 1. kull. Ja den ene skulle aldri vært solgt i det hele tatt og det irriterer meg grenseløst. “Oppdrettere” (det heter ikke det) av purker garanterer at de har 14 spener når de selger dem. Og når det da viser seg at den kun har 10 og det er den beste delen av juret som er borte,  ja da er det lov til å bli sur. Men ingenting å gjøre med det når jeg ikke oppdaget det med engang.

Er det ingen som skal grise snart?

Det minker litt på ungene, noe ved min hjelp og resten ved hjelp av purka eller rett og slett fordi de ikke greier å få nok mat. Har alle purkene 12 unger hver seg om 5 uker så er jeg veldig fornøyd :-) Nå driver jeg og gir de litt elektrolytt og grisegodt der det trengs mest i håp om at det hjelper dem med å greie seg. Elektrolytten er ganske lett å få dem til å ta, men den gir ikke så mye næring. Grisegodt (melkeerstatning) er det merkelig nok vanskeligere å få dem til å drikke. Men har de først fått smaken så kaster de seg over det.

Min før omtalte kollega/nabo som studerer til veterinær var med å så på den ene grisingen. Må jo sørge for at disse studentene får litt praksis på orn’tli dyr også ;-)  A-C skal forresten ha skryt hun, hun har nemlig vært rundt på bygda for å være med på fødsler.Hun kommed  den vanlige kommentaren: “så stooooore de er” purkene altså. Grisungene er veldig små ved siden av purka. I tillegg så fant hun ut at det å være gris må være perfekt når man skal føde. Tenk å kunne sove seg igjennom hele fødeselen :-)  Hun fortalte at det er kun grisen og kamel, hval og mennesker (husker ikke helt)  av pattedyra som ikke slikker ungene når de blir født.

Jeg skal se om jeg får satt sammen filmingen min til noe brukabart og kanskje få inn noen brukbare bilder. Det kommer i så fall i et nytt innlegg seinere.

Her kommer det noen bilder av 2 av purkene.  Det første bildet har noen av dere sett i testen min, men jeg syns det var så stilig så det blir med her ;)

Hamburgerbrød er namminamminam!!! :-)

Forøvrig så er dette en litt rar, trist og uvirkelig dag. Og arbeidslysten er enda dårligere enn vanlig. Jeg går egentlig bare og venter på beskjed om at nå er det….

trening 15. juni + bilder

Her er noen (eeeeh mange :-/) bilder fra treningen. Pass på å velg kun 1 sek visning, da blir det nesten som sakte film istedenfor veeeeldig mange like bilder ;-) Irene og jeg tok en tur på Himles for å ta en kjapp trening. Vina er med for at hun kan gå en runde mens Barfi hviler mellom to økter. Vi begynte med hjulet på stor høyde. I følge Helge Himles fiosofi så begynner vi med det vanskeligste. Vi lærte (skulle ha lært) hjulet før hoppet. For går hjulet bra så blir hopp kjempeenkelt. Likeså lærte vi den blå tunellen før den gule. Bikkjer synes vist at blått er litt skummelt. Og det vet jeg at noen i klubben fikk merke på et stevne. De hadde nemlig bare trent på røde tuneller og pølser og på banen var det en blå :-( Og Helge har også som praksis at vi alltid har 12 pinner i slalomen, allerede fra første gang. Fordi han mener at det første de lærer, det er det de husker. Og vi skulle begynne med å gå "på feil side" for det er det alltid i konkurranser. Like godt å lære seg til det med en gang. Og siden jeg først er inne på treningsfilosofi ;-) Tren 4 ganger på hvert hinder. 2 føringer på den ene sida og så to føringer på den andre sida. Hjulet var ikke noe problem det :-) I hvert fall ikke så lenge jeg står på andre siden og kaller på Barfi. Da jeg prøvde å springe "sammen med" Barfi så gikk hun rundt eller på siden av hjulet. Jeg sliter med det samme på hoppet også. Vippa gikk ikke så verst den heller. Hun går helt greit opp på vippa og godt over midten, men så begynner hun å krype/sette seg eller legge seg. Det er litt skummelt skjønner du... Og ut på enden der syns hun godt hun kan bli sittende, for da slipper hun jo å gå den på nytt ;-) Så gikk vi over på hopp og med pølse som en avslutning. Det blir nesten en belønning det. Pølse er moro :-) Hopp, hopp, pølse. Litt seigt å få henne over første hoppet. Jeg måtte stå og kalle henne til meg, men så var det greit å springe sammen med henne neste hopp og pølse. Du kan se på bildene at høyden er ikke noe problem. Kort sagt en helt grei trening. Gleden over agility er fortsatt ikke på topp og farten er heller rolig / forsiktig. Men mine fineste boller som belønning, gjør underverker :-))) Problemer er bare at det er en del to-beinte som også liker denne belønningen, så de blir fort borte.

Trening 14. juni

Tror jeg skal lage en treningsdagbok. Så ser du et innlegg med tittelen trening + dato så er det sannsynligvis veldig kjedelig og ingen grunn til å lese det. Men veldig  greit for meg ha forå kunne gå tilbake for å se.

I dag var vi på Himles først og fremst for å få målebrev. Som ventet så var Barfi Stor. Jeg hadde foretrukket at hun kunne gå i Mellom, men samtidig så hadde det vært kjedelig om hun målte under 43 cm siden rasestandard er 44 +/- 3 (men 41 og 42 er jo innefor rasestandard da..). Jeg lærte noe nytt i dag :-) Jeg trodde at Vina kommer til å gå i Stor om det skulle bli aktuelt å gå med henne igjen.  Men da sier dommeren at har du et målebrev etter at bikkja er fylt 24 mnd så er det det som gjelder, og ikke sånn som jeg trodde at de skal ha et nytt målebrev hvert år. Det betyr at Vina er mellom, punktum finale og ferdig med den saken. Hun har til og med  2!! Jeg trodde som sagt det måtte fornyes hvert år.

Treningen i dag ble ikke helt som forventet. Det var mange der i dag, det var jeg klar over, men det var alt fra oss to helt ferske til noen fra Stovner som jo er “proffe” og en del av dem fra det andre kurset. Så jeg følte meg litt bortkommen og følte meg veldig usikker på når det var min tur. Jeg må bli bedre kjent eller få inn litt bedre struktur før sånt blir vellykka for min del. Men bortsett fra det så var jeg veldig fornøyd da jeg dro hjem :-) Fordi:

Barfi bjeffer og drar når hun ser andre bikkjer, så starten var ikke bra. Men så tok jeg med meg Barfi og satte meg sammen med de andre og der var det også en del andre bikkjer. Og Barfi oppførte seg nesten eksemplarisk :-) Viste masse dempende signaler og “hilste pent” på en sheltie. Og var stort sett opptatt av å se på meg i håp om å få enda en godbit. Dette er virkelig en trening hun behøver. Flinke jenta mi :-) AG-trening ble det lite av, men den var vellykka :-) Barfi hoppet nemlig gjennom hjulet og på stor høyde! Og vippa gikk også ganske bra. Hun gikk helt frivillig opp på den og helt opp til toppen. Vi trener på at hun skal gå helt fram til feltet før hun stopper og ikke på midten. Hun er fortsatt tydelig skeptisk der på toppen, men det var kjempeframgang fra forrige gang. At hun setter seg automatisk på feltet på bommen var visst ikke direkte overførbart til mønet, men det var også det eneste som ikke var bra i dag.  Så jeg er storfornøyd med dagens trening :-) Hvis det ikke er grising i morgentidlig så skal vi ta en tur opp og trene litt bedre  da.

NINA

HIPP HIPP HURRA!

GRATULERER

 

MED DAGEN, NINA!!

 

Håper du får en flott dag!

Fortsatt bare ungdommen og på en lørdag, det bør bli bra. Kos deg! Og så er det bare å glede seg til et nytt spennede år, det kommer til å bli enda bedre enn det foregående :-)))

 

Gratulerer med dagen til ei som er:

* Meget intelligent

* Fantastisk morsom

* Ekstremt sprek

* Super kuul

(…her skulle det vært en god del flere punkter, men leser du videre så ser du hvorfor de ikke er nevnt… ;-))

Det er helt utrolig hvor like vi to egentlig er…

Hold stilen og fortsett å være akkurat slik du er!!

hentet fra et bursdagskort som fortsatt ligger her….

 

Endelig…

hmmm vi flytta fra Leikanger til Maura i 1989. Dvs at jeg har bodd her i 21 år det. eeeeh, kremt, kremt…Når jeg tenker meg om så har jeg vel strengt tatt ikke vært på orntli tur i området her en eneste gang :-/   Joda jeg har vært på div. skoleavslutninger på Nordåsen og deromkring og på veldig mange turer i skauen rundt her og noen få andre turer. Men jeg er ikke typen som pakker sekken og setter meg i bilen for å gå tur. Det er visstnok fint på åsene rundt her har jeg hørt… I dag skulle vi gjøre noe med det :-)  Og da begynner vi selvfølgelig med toppen. Så bilen satte kurs mot nabokommunen. Vi brukte bilen til PE. Da får bikkjene sitte løse sammen med oss i framsete og da er bilkjøring helt greit for Barfi også :-)

Bilen er parkert og vi er klare for å bestige Akershus høyeste fjell, Fjellsjøkampen :-)

Det var en brei og fin sti med mye røtter og stein. Stort sett inne i skauen og temepratueren var akkurat passe. Og med bikkjenes snusing så ble det jo stadig vekk naturlige pauser. Her var det jo mye nytt som måtte undersøkes. Det beste av alt, ingen mygg å se! Er det mulig? Vi var tross alt i Hurdal som har vært på tv pga all myggen sin! Når jeg går tur i Maura så holder jeg på å bli oppspist av mygg, store er de og :-( Jeg er ikke spesielt glad for snusepausene til bikkjene da.

Det var merket med skilt for hver 100 høydemeter vi passerte. Vi begynte på 500 moh.

 

Vel – det var ikke akkurat sånn jeg hadde forestilt meg at det skulle se ut på toppen da, midt inni skauen??? hadde jo sett for meg at det skulle vært litt mer fjell og mindre trær på toppen.

Men med kun 812 moh så kan en vel ikke forvente noe mer…Utsikten fra toppen av tårnet var det derimot ingenting å si på :-) Med bedre vær kunne vi sett mange fjelltopper tror jeg. Nå ble det mest skyer og ås på ås i ulike blåskjær. Vi får ta turen på nytt igjen en klar høstdag tror jeg.

 

Barfi og Vina ble selvfølgelig med opp i tårnet.

Retning Maura og Norefjell.

Jaja, så er det bare Mistberget og Marifjell igjen da… Marifjell tror jeg stort sett bestiges med ski på beina, så da spørs det når det skjer……..

Vi har fri denne uka og hadde tenkt å reise bort. Men det ble med tanken. Late dager med å sove lenge og få gjort en del fornuftig innimellom er i grunnen en veldig fin ferie syns jeg :-)

vi jobber med saken…

Det går ikke så fort, men vi jobber da litt med saken ihvert fall ;-)

Vaffel er en bra godbit, pannekake er enda bedre, men denne:

ja mine fineste boller gjør spesielt Vina hva som helst for å få smake på :-))))

 

Noen bilder fra agilitytreningen i dag.

 

 

 

Huff som jeg kaver, ikke rart Barfi like gjerne springer rundt hinderet ;-) Vi har veldig langt igjen. Hjulet og vippa lar vi være i fred litt til og så var det det å få rette høyden på hoppet da… Og rare Barfi når vi går mot huset tar hun ofte alle tre hindrene, men mot låven tar hun bare det første :-S ikke så rart kanskje når jeg ser på armen min… men det går da framover :-) F.eks så setter Barfi seg automatisk på feltet på bommen :-) Og hun søker framover i slalomen. Farten er så som så. Men håper at det stemmer det de sier – den kommer etterhvert.  Vel det stemte ikke på Vina :-S her er en liten film av det vi gjorde i dag. Har klippet vekk alt som var dårlig ;-)

Idag har det regnet en del, til tider veldig kraftig. Syns i grunnen det var helt greit. Både kornet og blomsterbedene trengte det :-)

Arne Nordheim er død. Og jeg fikk aldri det bildet han lovet meg. Jeg har kanskje sagt det før, jeg husker ofte uvesentligheter, men er dårlig på å huske viktige ting. Og en av de tingene jeg husker er at han som sagt har lovet meg et bilde. Aner ikke hva det bildet var av, men regner med at det var av sønnen hans og meg i en grisebinge, da jeg var liten. De var en tur bortom siden de var for å se på/ ta bilde av kjerka. Veldig fint etternavn på den mannen der :-) Jeg er ikke i slekt med han. Faktisk så er det kun mine brødre og deres familie som jeg deler etternavn med. Men faren hans er oppvokst på samme sted som meg. Det er hans farfar som er indirekte årsaken til at jeg har det etternavnet jeg har. Tror han var den første som kjøpte gården som jeg er vokst opp på. Da den ble skilt ut fra prestegarden. Og siden han ikke likte navnet Nordtraet så døpte han det om til Nordheim.  Et tra er et jorde, altså jordet nord for kjerka :-) Men nå er altså den utflytta larviken også borte.

Jeg driver og leset Nattmannen av Jørn Lier Horst. Og en del av handlinga foregår i Hedrum. Morsomt, men samtidig veldig dumt. For da henger jeg meg opp i lokale ting som ikke stemmer Bonden Eskedal bor på Eskedal selvfølgelig og ikke på Hagtvedt :( Butikken til Abrahamsen, der Nina jobber, er også nevnt :-)

Snart helg igjen og snart slutt på late dager….

2. dag av ag-kurs

En liten rapport fra dagens kurs. Det var varmt i dag også og Barfi var ikke spesielt medgjørlig. Hun hadde ganske enkelt ikke lyst til å drive med agility i dag. Og vi fikk ikke trent på det vi burde. Det var kun pølsa som gikk bra og som Barfi syns var morsom i dag. Hjulet så vi ikke en gang på. Den må vente til Barfi er litt mer motivert. Eller riktigere sagt, jeg greier å motivere henne og få henne til å syns at dette er GØY!! Men jeg tror nok været eller at de rett og slett var slitne etter i går fortsatt hadde en del å si, for puddelen sleit skikkelig den også. Vi prøvde med vanlig godbit-føring, leking som belønning og godbitskål. Alt var sånn passelig… Så det er bare å jobbe videre og for vår del  må vi tilbake der at det er morsomt. Barfi er ei lita pingle det blir jeg mer og mer sikker på. En liten feil, enten det er et hinder som velter eller andre ting som smeller, brå stemme osv.  så går hun i “dekning”, demper og demper og søker kos hos de andre: “jeg liker ikke dette jeg…” Vi avsluttet dagen med pølsa og da var både krøll på halen og farta på plass igjen :-)

Det som egentlig  sitter best igjen etter idag var noe av teorien. Vi hadde om dempende signaler. Og de er det jo som kjent en hel haug av og vi så mange av dem på Barfi både ved treningen og når puddelen hadde lyst til å leke like før vi dro hjem. Men det som jeg aldri hadde hørt før var at vi skal ROSE hunden vår hver gang den viser dempende signaler! Det har da aldri jeg tenkt på.En selvfølge at vi ikke straffer dem for å dempe, men å rose? Jeg tar det jo bare som en selvfølge, hvis jeg i det hele tatt registrerer det. Poenget med å rose var å få bikkja til å være flink til å bruke de dempende signalene. Dette var vel først og fremst i møte med andre bikkjer. Altså få/beholde eni bikkje med godt hundespråk. Når hun demper meg så skal jeg gå i meg selv og spørre hvorfor og så rette opp ” feilen” Men husker jeg å gjøre dette????

Det var en ting til også jeg tenkte på at jeg skulle skrive, men det har jeg glemt nå. Ja bortsett fra at han påsto at alle pattedyr har dempende signaler, til og med vi. Og med hans eksempler så joda, det har vi jo, men jeg kaller det noe annet.

Barfi ligger rett ut etter en varm og slitsom dag. Jeg har blitt enda mer solbrent og sliten er jeg også. Jeg har funnet ut at jeg tåler ikke frisk luft, i hvert fall ikke mer enn 2 timer. Hue mitt blir helt slått ut av mer. Så får vi se hvordan det går med treninga framover…

litt AG

ååååå så morsomt det var å være i nærheten av en “ag-bane” igjen :-)))))) Barfi og jeg har vært på nybegynnerkurs i agility i dag. Vi var kun 2 hunder, puddelen Cico (tror jeg hun het) og Barfi. Synd det ikke var 2-3 til, men da ble det jo mye trening på oss.  Vi tok pauser innimellom for at det ikke skulle bli rovdrift på bikkjene.  Denne gangen deltok vi på kurset til en hundeskole. Og jeg må si det virket veldig lovende. Det er et par fra Voss som har slått seg ned i nabokommunen. De er veldig aktive i agility og hadde mye erfaring på andre ting også. Fikk ikke helt med meg hva han sa, men han hadde en utdanning innen hund som det var få som kunne måle seg med.  Og da jeg nevnte at jeg hadde pensjonert Vina så lyste det i øya hans,” pensjonist på 6 år? den har vi lyst til å prøve oss på, både med tanke på fart og slanking. Det er slike utfordringer vi elsker”  Hmmm vi får nå se…

Kurset går over to helger, denne helgen er det innlæring av hindre. Og så skal vi i teorien drive med egentrening i tre uker før siste helg som går på handling.  Nå ble vi enige om at vi venter med den 2. helgen til høsten, da blir det flere med og vi får bedre tid til å trene. Jeg trenger det.

Innlæringen var selvfølgelig mye av det samme som jeg har vært med på før, men noen nye vinklinger var det og det syns jeg er morsomt. Det var vel spesielt slalomen som var litt annerledes. Men ellers var det småting det gikk på og det at vi var så få ga oss jo ekstra god veiledning. Vi kom oss faktisk igjennom alle hindrene i dag. Men det betyr IKKE at vi kan dem. Vi har jo trent noe hjemme og det er både bra og dumt. En kan ødelegge MYE ved å gjøre feil og det har jeg vel nevnt resultatet av før. Derfor var det viktig å komme seg på kurs og få hjelp før vi rota det enda mere til.

Pølsa og tunnellen var ikke noe problem, de kan vi og de er morsomme :-) Møne gikk også bra, bortsett fra at vi sleit veldig med å lære sitt på feltet. Der er vi ikke ferdig. Bommen syns Barfi er litt skummel enda, kanskje fordi den er smal? Det gikk bedre og bedre der også, både med tanke på skummelt og sitt på feltet. Slalomen gikk også bedre pga treningen hjemme. Og det samme med lengde. Ikke noe problem å hoppe langt heller der etter noen forsøk. Vippa sleit vi derimot mye mere med og her har nok et par forsøk hjemme mye av skylda :-( Her må vi trene mye mer før vi er trygge. Hoppet er vi heller ikke i mål med. Det går greit på mellomhøyde, men litt ymse på stor. Bordet prøvde vi også på. Hjulet var det eneste hindret vi ikke fikk til. Det gikk etterhvert greit på mellomhøyde, men stor har vi ikke kommet oss igjennom uten å jukse masse. Det er bare å jobbe videre i morgen :-)

Alt dette foregikk jo med Barfi i band og masse godbiter foran nesa. Det er STOR forskjell på å få det til da og  at bikkja går helt “av seg selv” Men som sagt så var det morsomt og jeg gleder meg til fortsettelsen. Og jeg krysser fingre for at Barfi skal bli trygg på alle hindrene, syns det er morsomt at fokuste blir på banen. Og at jeg skal bli trygg på at dette får vi til. Da tror jeg vi kommer til å få det moro. Vi blir nok aldri noen stjerner, men om vi får til noen feilfrie løp og standardtid så er jeg kjempefornøyd. Det er jo lov å drømme :-))))) Jeg har funnet ut at det gir de største gleden, resultatet blir nemlig sjelden slik jeg drømmer om ;) men da har jeg i hvert fall hatt gleden av drømmen. Og det er ingen tvil om at jeg syns agility er MYE morsommere enn utstilling. Barfi var veldig flink og lå i buret sitt mellom øktene sine og laget ikke en lyd :-)) Det var en veeeeldig sliten Barfi som ble med hjem i dag. En stor fordel, tror jeg, ved å gå på dette kurset er at vi når som helst dra opp dit og trene på banen deres. Den står framme og det er bare å trene i vei. Så var det å gjøre det da….

Til dem som lurte litt på pakken fra Island. Det var ikke noe mer spennende enn ei bok ( eller 3). Men det er ei veldig fin bok, i hvert fall for dem som liker bilder av islands fårehund og Island :-) Dette er ei bok som to oppdrettere på Island har laget og det er vel nesten som et fotoalbum. Boka er på 240 sider og proppfull av flotte bilder av islandshunden i  Islandsk natur + noen sider som beskriver islandshunden. Som damen som fikk den ene boka av meg sa: “nå forstår du vel hva jeg mener med alle fargene på Island?” Og som jeg skreiv i forrige innlegg, jeg blir bare mer og mer sikker på at vi skal til Island snart :-) Det er ikke noe stort problem å bestille denne boka, men det er litt fram og tilbake med hvordan en skal få betalt. Noen islendinger har nemlig ikke så stor tillit til bankene på Island lenger. Jeg hadde så flaks at Helga som viste meg boka på frya-treffet skulle til Island ei uke og hun tok med seg penger fra meg bortover og bøkene tilbake. Vi møttes på Gardermoen. Noen ganger er det en fordel å jobbe der :-)

Slik ser boka ut og dem som har laget den er:

Brynhildur Inga Einarsdóttir, borg1@centrum.is   www.reykjadals.is

Þorsteinn Thorsteinson, www.sunnusteinn.is

Omsider så har også jeg fått gjort litt i hagen. Det betyr ikke at det er en flott og fin hage sånn som folk flest har ;-) Men at blomsterbedene for en kort stund ser ut som at ugrasset er borte og er erstattet med planter. Staudebedet har jeg forsatt ikke gjort noe med da, det må alltid nøye seg med restene og jeg gikk lei før jeg kom så langt… Så gjenstår det å se hvem som får overtaket i år – ugrasset eller blomstene?? Det er jo lov og håpe….

Klart til å plante og bikkjene passer på.

…og litt til fra slutten av mai.

Det skjer ikke så mye… Derimot så er det veldig mye som burde vært gjort og en del som skal skje.  Et høydepunkt var så absolutt lørdagstimene med Charlie og Nina. Tok ikke så mange bilder bl.a fordi jeg prøvde å filme litt. Det ble ikke så mye av det heller, frøkna ville som kjent ikke leke :-( men noen sek. ble det jo :-)

Et annet høydepunkt er ei pakke jeg fikk idag. Kom med kurér fra Island. Forbindelser er kjekt å ha ;-) Og etter å ha kost meg med den så er konklusjonen at jeg skal bruke mange timer på den, Islandshunden er vakker og jeg skal besøke Island i løpet av 2-3 år!

Jeg prøvde meg som slakter sist uke. Alternativet var destruksjon. Konklusjonen var at heretter kjøper vi bikkjematen på butikken! Det som ser kjempeenkelt ut når nødslakteren gjør det, var ikke så enkelt når jeg skulle prøve meg. Men det var selvfølgelig pga mangel på utstyr og hadde ingenting med mangel på kunnskap og trening ;-) Og så tok det skrekkelig lang tid… Vina og Barfi var derimot kjempefornøyd. Og var veldig opptatt med å passe på den enorme skatten som luktet himmelsk. Det var i grunnen bare tull og legge det i fryseren!! De kunne ta seg av dette helt selv de ;-)

Kan du skjønne hvorfor det er så mange “døde” flekker på plenen i det området bikkjene oppholder seg?? ;-)

Jeg lurer på hvor mye de greier å få i seg? De som vanligvis bare får 1 og 2 dl mat om dagen, sluker glatt flere kg med bein/kjøtt på nullkommaniks :)

Så må det vel litt tannrens til?

Og analkjertelene får kraftig massasje etterpå =) Men så må det bli noen dager uten mat…

Vel Vina greier å spare litt hun da. Kjekt å ha til vanskelige tider…

Neste dag f.eks.

Joda det blir nok blomstring i år og, skal snart begynne å jobbe med saken, malingen kommer nok  på veggen og fødeavdelingen er nesten klar for en ny runde med grising, den siste. Så er det bare å krysse fingrene for at Himles hundeskule greier å få teamet Barfi/Tove trygge på ag-banen og at vi greier å finne fram til hvor vi skal reise når vi setter oss i bilen på mandag. eeeeh, bør bilen pakkes før vi drar?? :-/Kanskje vi skal dra på tirsdag…  Mulig vi kommer innom, Erna :-)

Kos dere i det fine vår-/forsommerværet :-) Jeg gleder meg over og lar meg fasinere av de lyse morgenene og lange lyse kveldene. Og har allerede oppdaget hvorfor jeg ikke er såååå glad i sommeren : mygg!!!! fluer!!!!! :-((((((