Frya-treffet del 1

I helgen har vi vært på islandshundetreff.

Dette treffet måtte selvfølgelig bli noe helt annet enn det så mye bloggetreffet på Sørlandet. I Marnadal var det en gjeng ”gamle kjente” som skulle treffes. Her er det snakk om islandshundeeiere som ikke hadde noe særlig kjenneskap til hverandre fra før. Men som hadde et ønske om å treffe en gjeng med samme hunderase som dem selv. Det er nemlig ikke ofte man treffer på andre islendinger enn sine egne.

Jeg hadde vært inne på tanken å reise på treffet uten å ta med bikkjene. Jeg var nemlig veeeeeldig skeptisk til hvordan de kom til å oppføre seg. De er jo som kjent ikke de best miljøtrente og veloppdragne bikkjene som finnes. Vi går jo som regel tur på steder der vi ikke treffer på andre, men når vi en sjelden gang treffer på ei annen bikkje så er det bjeffing og draing av en annen verden. Det virker som de skal spise opp den stakkaren de møter. Men Barfi har veldig godt av å komme seg ut blant folk og bikkjer, så jeg fant ut at dette måtte jeg bare gjøre. Og jeg så fram til å prøve ulike aktiviteter med henne. Og jeg skulle passe på å få øyelyst henne der. Og så var det Vina da? Det er jo tross alt hun som er islending. Ok jeg måtte jo bare ta med meg henne. Dessuten så forlangte Camilla at hun endelig skulle få treffe dronninga mi. Irene blei utkommandert som moralsk støtte og handtlanger. Og snill som hun er så gjør hun selvfølgelig som mora sier :-)

Men da jeg oppdaget at Barfi fikk løpetid i begynnelsen av mai og kom til å være høyløpsk under treffet så ble jeg ganske fortvila. Som sagt så hadde Barfi så inderlig godt av å bli med og jeg hadde jo så mange planer for henne. Men jeg hadde jo ikke lyst til å ødelegge for alle de andre heller. Etter å ha rådspurt meg med de andre så fant vi ut at Barfi skulle få være med, det var bare fin trening for de andre, men hun skulle ikke gå løs ;-) og ikke gå agility :-( Så var bare å pakke bilen og fylle den opp med klær for kaldt og vått vær, værmeldingen var nemlig ikke helt lovende. Og kjøre av sted, forhåpentligvis uten å ha glemt noe viktig.

Stedet for treffet var Frya Leir i Ringebu. Dette viste seg å være et perfekt sted. Et stort innegjerdet område, langt til naboer og med de fasiliteter vi hadde behov for. Bikkjene kunne vi ha med oss overalt og godt med boltreplass. Og plassert sånn at folk kom fra både nord og sør, øst og vest. Det var tydelig at dette var noe folk hadde lyst til å være med på, for de hadde reist laaaaangt en del av dem.

Det var ingen tvil om hvem som kom da vi ankom plassen. Vina og Barfi ga klar beskjed om at her kommer vi. Og de bjeffet mye til å begynne med. Men det er det som er så godt på slike treff at alle vet at bikkjene våre er sånn og at det ikke betyr at de er sinna fordi om det kan høres sånn ut. Og mine var ikke de eneste som ga lyd i fra seg. Her gikk det eiere og islendinger overalt. Noen tøffet seg og andre la seg på rygg for alle. F. eks Draumur. Marianne med Aleksander og Kevin var jo selvfølgelig på plass og litt ekstra spente fordi de skulle overlevere Draumur.

Vi fant fort ut at Vina og spesielt Barfi bjeffer som besatt helt til de får hilst på den andre bikkja og så er alt helt greit. Ja Barfi var jo litt ekstra interesant ;-) Og Vina måtte passe på litt ekstra. Og jeg ble veldig opptatt med å fortelle at her var det ei svart frøken med løpetid! Barfi fant mange kjekke karer hun :-) At de var “fra Island” hadde hun ingenting imot de var så kjekke  atte ;-)

Alle bikkjene roet seg fort utover kvelden. Etter at alle hadde fått innlosjert seg så samlet vi oss rundt grillen. Og praten gikk livlig. Bikkjene lå stort sett rolige ved beina våre. Allerede mette av inntrykk. Og heldigvis var været slik at det var helt fint å sitte ute. Og det aller beste av alt jeg endelig fikk treffe Camilla jeg også :-))))) Og selvfølgelig var hun akkurat så trivelig som hun er blitt beskrevet her på bloggen.

Det var dessverre noen som måtte melde avbud, men jeg tipper på at vi var ca 55 stk med smpått og stort som gikk på to bein og 40 hunder. Det var utrolig moro at så mange kom for oss som satte igang dette prosjektet.  Noe vi ikke engang hadde drømt om. Vi hadde lagt opp til at fikk vi 20 stk så var det bra.

Dette her kommer til å bli så langt at jeg får dele det opp. Fortsetter i morgen med om treffet ble noe å skrive hjem om eller ikke..

Jeg er en av dem som skal få lov til å være på jobb på nasjonaldagen og jeg tror jeg stiller opp i uniform denne gang. Det er ikke verdt å ta sjansen på å utfordre sikkerhetskontrollen så tidlig på dagen med bunad, den piper !

Ha en flott 17. mai!