Dagene går…

uten at det skjer så mye å fortelle om her.

Kan jo ta litt landbrukshalvtime igjen. Gry spurte en gang om hva som ville skje om hun gikk inn i bingen til grisene? Har en mistanke om at hun var redd hun kom til å få det veldig vondt? Mye mulig jeg har skrevet mye av dette før, men sånn er det jo med gamle folk, når det ikke skjer noe nytt så forteller man gammelt nytt for n’gang ;-) Det er nok bare å innse at fødselsattesten stemmer :-S

Joda grisen er lettskremt og kommer til å storme bort i hjørnet av bingen når du går inn. Men grisen er også supernysgjerrig. Så etter 5 sek så står alle rundt deg for å undersøke hva du er for en raring. Det er ganske morsomt, særlig å sette seg ned i en binge med grisunger. De små trynene som skal dytte og skubbe på deg og prøvesmake om du er spiselig. Og de trynene er faktisk ganske så herlige :-) De større grisene oppfører seg akkurat på samme måten. Men de har selvfølgelig litt mere makt, men ikke i nærheten av å ha så sylskarpe tenner. Neida de syns ikke menneskekjøtt smaker spesielt godt, klær derimot… Jeg har hørt at villsvin ikke har noen fiender, så det sier vel litt om at griser kan være farlige. Jeg sier kan. De er vanligvis bare snille, nysgjerrige og purkene er veldig kjælne også. Jeg har ikke noe problem med å ”klø” tunga dems. Husker en gang jeg hadde noe mat i handa som jeg skulle gi til ei purke, og da hun til sin store overraskelse fant ut at handa mi var rundt den maten så åpnet hun munnen igjen med en gang. Men selvfølgelig, de har en stor kjeft... Men styrken deres ligger i nakken. En nysgjerrig slaktegris skal selvfølgelig undersøke noe under støvelen din og løfter deg vekk om du ikke flytter deg på egenhånd ;-) Og de vipper vekk griser om de står i veien også. Så litt respekt skal man absolutt ha. Som jeg har sagt før, det største problemet er å komme i mellom to som skal diskutere hvem som står øverst på rangstigen.

I går forlot Toni og mange av vennene hans oss. Dere skulle sett hvor fin Toni var. Den brune busta hans skinner som kobber. Skikkelig fin farge hadde han. Svart dusk på halen hadde han også, mens nesa var faktisk hvit med svart kant.

  Det er og blir noe spesielt med de som skiller seg ut :-) Selv om det kanskje ikke er like delikat med en fleskebit i panna med brun svor. Det var snakk om å få dårligere pris på de brune eller svartflekkete grisene, men det har ikke blitt noe av. Når det gjelder nysgjerrighet, det gjelder også når vi skal flytte på grisene. Grisene går med trynet sitt klistra til gulvet og skal undersøke hver cm før de passerer. Og dørstokker, nye rom – det er kjempeskummelt. Tålmodighet er en dyd når en driver med griser. Nysgjerrigheten driver dem framover, men så utrolig seint. Har som regel ikke tid/tålmodighet til å vente på det...

Huff dette ble visst mye mer enn ½ time.

Over til rådyr: Vi har som sagt rådyr i området rundt oss. De går en fast runde hver natt og på den runden er også hagen vår. I hvert fall nå som det er dårlig med mat. Nyper på rosebuskene faller i smak, men det er dårlig med dem i år. Og det gjør oktoberbergknappen også. Ser ut som de tar en jafs hver natt.

 

Ikke mye igjen her nei.

Sånn burde den vært, men rådyra må jo få mat :-) (det begynner å bli en stund siden disse bildene)

Forrige uke hadde vi snø i varierende mengde og det merket vi på rådyra også. Nå var de ikke innom hagen vår bare en tur på natta, nei jeg så dem i hagen hver gang jeg åpnet døra etter at det var mørkt. I tillegg så er de jo på jordet flere ganger om dagen. Vi går jo som regel tur på seine kvelden og her en kveld så gikk vi over jordet. Det var helt tydelig på bikkjene at her hadde det vært et dyr eller flere, for de dro noe voldsomt. Da vi var kommet oss over mesteparten av jordet snuddet jeg meg og hva så jeg der i mørket? Joda rådyret krysset sporene våre. De er ikke mye redde for oss, trekker seg bare litt tilbake for sikkerhetsskyld. Bikkjene la ikke merke til rådyret der det gikk nå.

Og så må det vel være litt om bikkjene også.

Barfi elsker å ligge ute. Tror hun kan være ute hele dagen. Bare avbrutt av en tur inn om hun mistenker at det er noe mat på bordet eller mulighet for lek. Hun er som regel helt stille. Men hun må jo selvfølgelig si ifra når det går bikkjer på veien! Og i hvert fall når det går rådyr på jordet. Her en dag hørte jeg henne lage noe voldsomt leven. Og da jeg så ut så forsto jeg jo fort årsaken til det. ”Halloooo!!!! det springer 4 rådyr bare 20 m fra nesa mi!!!!” sier Barfi

Vina og Barfi er og blir ulike. Nå har de løpetid, den er heldigvis snart over tror jeg. Og Vina hovner jo skikkelig opp, og vasker og vasker og vasker og vasker og vasker. Barfi syns det knapt på. Hadde det ikke vært for at Vina var så interressert i å sjekke Barfi der bak og en del bloddråper så hadde jeg ikke sett det. Barfi er veldig dårlig til å vaske seg syns jeg, jeg er litt skuffet over det. Men hva gjør vel det? Vina tar ansvar for Barfi også hun. I tillegg så er nesa til Vina klistra i bakenden til Barfi. Nå i topptida så driver de og rir på hverandre med et salig smil. Jaja, et styr er det, men syns det har gått bra. Håper de er like samkjørte neste løpetid også.

Barfi er ei pingle? Hehe, neida ikke så gæli. Men det er best å være forsiktig med nye ting, ikke sant? Forrige kvelden gikk vi tur innom industrifeltet (som er et mini-felt) Der på en asfalttertplass sto det 4 brusflasker som ikke pleier å stå der. Mens Vina holdt på med sitt sto Barfi helt stille og bare stirret mot flaskene. Jaja tenkte jeg, vi kan gå bort til dem. Og Barfi gikk litt forsiktig og begynte å små-boffe, som hun gjør når hun er usikker på noe nytt. Men hun turde å gå helt bort til flaskene og snuste på dem og dermed var ikke det noe interressant lenger.

Bonderomantikken

Må ta med litt om den også. Endelig begynner det å bli mulig å se litt i fra Maura i Bonderomantikken, ikke bare fra hus og hagen til Calle. Buråslia er et lite landemerke, den synes fra fra store deler av øvre Romerike tror jeg. Flott utsiktspunkt oppå toppen der, men ikke like enkelt å drive jorda eller kjøre opp dit. Fikk høre at ”informanten” vår er med en dag på innspillinga. Jeg vet ikke helt hvor mye jeg kan stole på det han sier, men vi venter nå spent... Må bare fortelle denne: En kar i bygda hadde sett på Bonderomantikken og sett at damer hadde flyttet inn på gården til Calle. Dagen etter tok han en liten sykkeltur nedforbi gården. Han ville jo spionere litt på disse damene. Han kom noe slukøret hjem igjen. Der var det jo ingen damer!?!?!? Ikke så greit det å huske på at programmet er spilt inn for lenge siden...

Vina kjefter på grisene, mens Barfi kom for å se om det skjedde noe alvorlig galt, kanksje hun må hjelpe til???

Takk for alt Toni ;-)

Sånn, da er det vel ikke så mye mer å si annet enn at medlemsbladet til NIHK er overlevert trykkeriet, svineinfluensavaksine er tatt, grisehuset begynner å bli ”tomt” og søla er tilbake. eeeh nei, nå er det visst både kuldegrader og snø. Jipiiiiiiii

God tur til Kongsberg dere som skal dit og GOD HELG til alle :-)