MIMRETUR

Biltur/mimretur

Mens Barfi koste seg i lag med Gry og Milli, så var PE og jeg på tur. Mimretur tror jeg det er rett å kalle det. Været var ikke mye å skryte av, utrolig skiftenede med sol i det ene øyeblikket og regn i det neste. Dessverre langt i mellom øyeblikkene med sol. Bilder ble det ikke så mange av og enda færre gode bilder. Ikke så lett å få fram utsikten når det meste er gjemt i tåke eller skyer ;-)

Vi tuslet av gårde oppover i Valdres og over Filefjell. For å komme oss over til Sogn. I Lærdal ( eller rettere sagt: på vei til Lærdal) ble vi møtt av en stor overraskelse! Den smale svingete veien var ”borte”! Det var jo reine autostadaen nedover dalen. Selvfølgelig med hjelp av mange tuneller. Et minus med dette var at da fikk vi ikke sett hvordan det sto til på hjemme hos Terje. Men det er jo ikke tvil om at det er veldig behagelig å kjøre på nye veier da. Dalen har vi kjørt så mange ganger før, at om vi gikk glipp av både stavkirke og gjel var det i grunnen helt ok denne gang. Etter en kort fergetur og enda flere tuneller kom vi fram til dagens mål Leikanger. Kanskje ikke perla i Sogn, for det er vel Aurland eller er det Underdal, Erna? men ikke så langt unna ;-) Her har PE og jeg bodd i 6 år og har veldig mange gode minner herfra. At det er veldig mye som forandrer seg i løpet av 20 år er helt sikkert! Kan du skjønne det?? Mange nye tuneller som jeg allerede har nevnt, utbygging både her og der osv., men det storslåtte naturen og de flotte menneskene der, ja de finnes fortsatt :-)

Vi bodde på den lille grønne flekken midt i på den fremste eggen.

Man kan jo lure på hvorfor noen er så dumme at de flytter fra et sted med denne utsikten og naturen rundt seg... Feios heter stedet du ser nede ved fjorden.

Utsikten fra tomta vår, der vi skal bygge hytte når vi blir pensjonister og har vunnet i Lotto :-)

Dagen etter kjørte vi til Hella, tok ferga over til Vangsnes, med Fritjof den frøkne. Jeg har aldri skjønt hvorfor den står der, men keiser Wilhelm syns vel den var fin... Videre over Vikafjellet. Her har vi ikke kjørt så mange ganger tidligere fant vi ut.

Gjennom en tunell til Gudvangen. Her er det stort sett høye og bratte fjellsider, souvernirbutikk og ei fergekai. Ferga er det vel stort sett turister som benytter, alle andre bruker tunellene. Det gjorde vi også etter en kort stopp på kaia. Da kommer man til Underdal. Her har jeg ikke vært etter at tunellene åpnet så det var både litt spennende og på tide. Og ikke minst fikk jeg se geiter :-) Vel bare på avstand da. + denne.

Vi fant ut at dagen gikk så fort at vi fikk ikke tid til å besøke deg Erna :*( Men en liten tur ned i sentrum, det måtte vi jo ta. Jammen er kirken der liten, den ser nesten ut som ei dukkestue utenifra. Vi gikk ikke inn. Tilbake opp dalen, gjennom tunellen til Flåm.

Også her måtte vi nøye oss med å se opp på Vikesland. Skulle så gjerne ha kjørt oppom og hilst på verdens herligste mennesker som det er så altfor lenge siden jeg har sett. Vikesland forbindes av flere som ”det året det var så bratt” Men jeg tror det gjør noe med dem som bor der og verdens flotteste utsikt, ja det har de.

Flekken langt oppi lia her er Vikesland. Ikke lett å finne flate jorder her, men flott utsikt, herlige folk og geiter og så blir man sprek av å bo her.

Vi nøyde oss med en svingom oppom SJH isteden. Internatbygget så idet minste ut som det gjorde før i tida ;-) Ellers så er det mye som har skjedd der etter at vi gikk der.

Så var det å ta fatt på stigningene og svingene. Vi skulle kjøre over fjellet til Lærdal. Bare for å ha sagt det med en gang, vi kjørte feil vei. Alle blir fasinert av å ha kjørt i gjennom dette månelandskapet

for så komme til denne åpenbaringen av en utsikt.

Aurlandsvangen og Flåm

Men som sagt vi kjørte motsatt vei, men vi har jo vært her noen ganger før også. Nå gjorde vi det meningsløse, vi kjørte tilbake tilbake gjennom tunellen for å komme tilbake til Aurland igjen. Vi ville nemlig kjøre over fjellet, men vi hadde også bestemt oss for at vi skulle kjøre Aurland-Hol. Så derfor ble det sånn. Ikke rart dagen går fort. Så var det å kjøre oppover dalen, opp Låvisberget med denne praktfulle utsikten

 

og så opp til Østerbø, der de fleste som skal gå ned Aurlandsdalen starter. Vi skulle bare overnatte. Men vi fant ut at vi fikk komme tilbake snart og gå turen igjen vi også.

Neste dag skulle vi hjem. Men selvfølgelig ikke raskeste vei, neida vi kjørte innom Geilo. Her trodde jeg det var et ganske stort sted og ble noe skuffet over utvalget av butikker. Det var jo umulig å finne en fin gave til Milli der? Men overnattinssteder så det ut til å være rikelig av der. Det hadde ikke vi bruk for. Vi kjørte videre i retning av Numedalen. Hurra jeg skulle få se igjen min kjære Lågen :-) Men denne gangen skulle vi ikke til Hedrum, vi tok av i Hvittingfoss og kjørte i retning Tjøme. Vi skulle jo prøve å overtale Barfi til å bli med oss hjem til Maura. Vi unngikk faktisk Nesbyen begge veier Nøve. Og så jeg som hadde tenkt meg en tur innom Kreativ.

Som du ser så var det ikke bare Barfi som koste seg noen dager. Været ødela en del, men ellers så mimret vi oss godt gjennom mange kjente steder. Det er så godt å komme tilbake til Sogn, vi føler oss så hjemme der. Det eneste vi ikke savner derfra er veiene. konklusjonen etter denne turen er at vi må snart dra tilbake og da skal vi ha bedre tid og stoppe opp og besøke flere kjentfolk. det gleder vi oss til :-)

Flere bilder