Dagen derpå..

I går var det overrakelsen og sjokk som dominerte. Og lat som jeg er, fordelen med å slippe alle problemer og slitsomme dager framover. Selv om det er lenge siden Vina var valp så er det det som sitter igjen at det var mange dammer å tørke opp, lenge.. og mye biting. Jeg har faktisk glemt all kosen og det morsomme som det helt sikkert var mest av. I dag er det skuffelsen og sorgen over alt jeg går glipp av som dominerer. Ikke blir det noe valpekurs, ikke noe agilitytrening, følge med på samspillet mellom Vina og Cahppe, lære opp valpen til å bli slik jeg vil ha den (det er jo lov å drømme...), kosen og det morsomme, bare det å sitte å se på en nydelig pelsdott osv. Nå som jeg vet det ikke blir noen valp er det jo alle de positive tingene med en ny hund som jeg tenker på. Men i steden for å drømme og planlegge så har jeg prøvd å avlyse ferien fra jobben, påmeldinga til valpekurset og bedt lapphundklubben fjerne linken til hjemmesida vår. Det skjer jo svært lite, rettere sagt ingen ting, på lapphunddelen på hjemmesiden min. Har tenkt på det lenge, men tenkt som så at det står mer om Svensk lapphund på min side enn mange av de andre som ligger der.... Andre går til innkjøp av halsbånd, koppel, leker, seng osv mens de venter på valpen, jeg meldte oss på kurs, fikset ferie og opprettet blogg... Det finnes jo flere valper, det er bare det at jeg har hengt meg opp i at nå vil jeg ha en SL og det hadde passet veldig bra nå i vinter. Og ungene vokser til og neste år er det stor fare for at de begge har flyttet ut. Det hadde vært veldig greit å ha Irene til å hjelpe meg mens valpen var liten. Den skal luftes ofte, hundene bør luftes/trenes en del hver for seg, det blir mindre tid hjemme aleine osv. Det er forresten en del islandshundkull på gang... Nok om det.. I dag har Vina hatt det fint :-) Irene har hatt OD-dag og vært hjemme og "ryddet" i hagen. dermed har Vina fått være med masse ute. Tror nesten det er det beste hun veit, det å "være med" og gå å passe på oss ute. Men det at hun ikke skal gå over bommen mens vi prøver å flytte den, nei det skjønner hun ikke noe av. Og hvorfor skal vi plukke den i fra hverandre sånn at det ikke går an å komme opp på den? Vi har som du skjønner ryddet inn ag-banen og flyttet den opp på låven. Og Vina følger med på dette også. Så er det bare å vente på at vi får brukt noe mere halm sånn at det blir plass til å sette opp en liten bane inne. Vina passer som sagt på, det er jo en gårdshund ;-) Så hun ga tydelig beskjed til en frekk hund som gikk tur på veien. Det er 100 -150 m opp dit. Men jeg syns hun var ganske flink likevel da hun stoppet ved postkassa og kom hjem så fort den hadde gått videre noen meter. Og under over alle undere, hun tok ikke turene innom naboen heller. Av en eller annen grunn så er hun veldig sint på nabobikkja og pleier å ta en tur innom der for å fortelle at den skal ha seg vekk. Hadde vi bare fått henne til å forstå at nabobikkja er grei og at det er lov for andre hunder å gå på veien "vår", så kunne Vina gått løs hele dagen. Da hadde hun fått det godt da! :-) Jeg syns hun stadig blir bedre, men som du ser, ikke bra nok...