 |
| Bare vi kom høyt nok så skinte sola |
Irene og jeg bråbestemte at vi skulle dra på en mini-ferie. Og vi gjør selvfølgelig ikke som "alle andre" som drar til sol og varme eller storbyen,
neida vi satte kursen mot vintermørket.
Etter en tre-timers flytur var denne karen det første vi møtte.
Og ikke så lenge etter ble vi møtt av dette
På hotellet, offentlige kontorer/steder og andre steder tok man av seg skoene før du gikk inn. På hotellet var det filttøfler på rommet som vi brukte inne.
 |
| Gruvebusen |
Vi landet i 11-tiden på den lyseste tiden på dagen. Det var fortsatt litt lys i 1-2 timer om dagen ca ei uke til. Resten av dagen var det like mørkt som midt på en vinternatt. Heldigvis var det kommet et tynt lag med snø så det lyste opp litt. Nå hadde det kanskje noe å si at det var overskyet det meste av tiden vi var der.
NB! bildene mine juger, det er mye mørkere enn det noen bildene gir inntrykk av. Jeg oppdaget at bare jeg greide å holde mobilen rolig i 2,5 sek så greide den å ta brukbare bilder og den gjorde de lysere enn det faktisk var.
Første dagen gikk vi rundt i gatene og så oss om + gikk en Lab-runde. Jeg måtte jo ha med minst et geocache-funn på Svalbard. Lab-runder viser en ofte rundt til en del som er å se.
Tårnbukken var ekstra stor her nede i sentrum
Svalbard kirke
Glassmaleriet lyste fint opp i mørket. Kirken er åpen hele tiden
Dagen etter var vi med på en guidet busstur. Da gikk vi inn i kirken også. Etter først å ha tatt av oss på beina selvfølgelig.
Kirken var i bruk av alle uansett religion og hadde et kirkerom i den ene enden og fortsatt med forsamlingslokale. Den var som en sjømannskirke
Jeg ble fornøyd da jeg så den hadde kirkeskip. En helt annen modell enn vi har i Hedrum riktig nok, men.
Gruveredskap som pynt på peisen
22.juli-minnesmerke var det her også
Det var snøstorm lørdagsmorgen så det passet fint å stort sett sitte inne i en varm buss et par timer.
Dette er det som er å se av frøhvelvet. Dette har tydeligvis turistene hørt om, for dette spurte de etter. Guiden sa at de noen ganger sa at dette var der de ladet opp nordlyset, eller noe sånt.
Flyplassen
Den nedlagte taubanen så langs de fleste fjellsidene
Hit, men ikke lenger
Dette skiltet sto vi selvfølgelig i kø for å ta bilde av
Om ettermiddagen var vi med på hundesledetur, ja bortsett fra at det var for lite snø så vi hadde vogner med hjul på og kjørte stort sett langs veien innover i Adventdalen. Irene var den som kjørte og hadde full jobb med å holde kontroll. Vi var to stk som satt på, det er en fra Asia som sitter foran meg.
Etter turen var vi inne i Russerhytta og fikk vaffel og kakao.
Vi var med Green Dog. Jeg tror de har 150 bikkjer. De jeg "pratet" med var både kjælne og ivrige på å komme seg ut på tur. Det var moro å få kose litt med bikkjene igjen.
Og til slutt hilste vi på et valpekull, ca 2 mnd gamle. Det var stas.
Hva hadde Svalbard vært uten kull? Camilla var flink til å fortelle og forklare om kulldriften i Gruve 3. Det var mer interessant enn jeg hadde tenkt meg.
Maskinen som skjærer spor i kullet. Ser ut som en diger motorsag. Denne ble styrt med maskinkraft og vinsj.
Her ser man kull-laget i fjellet. Vi gikk ca 800 meter innover gruven. Hadde et kort stopp ved det gamle / første frøhvelvet som ligger inne i gruve 3 og det andre lagret som heter Arctic world archive. Her kan alle lagre "minner" digitalt. Det siste var visst Polen som hadde lagret historiske bilder. Det lagres på microfilm.
Så var vi inne der vi kunne prøve å krype inn der arbeiderne tok ut kull. Her var det hele 70 cm høyde. Det minste hadde vært på 38 cm.
Det var trangt! Og med en hjelm som ikke satt spesielt godt på hodet og lue som gled ned så så jeg ikke spesielt mye. Det å skulle jobbe med tungt verktøy i tillegg... Disse gruvebusene er jammen meg noe for seg selv.
En ting er det tunge arbeidet, men den gruppen arbeidere som jobbet med å få fjellet til å rase ned for å fylle tomrommet etter kullet. Det gjorde de ved å slå ned en og en støtte som de tidligere hadde satt opp og så lytte på hva fjellet "sa" før sjefen ropte at nå detter ho, og så fortet de seg ut i trygghet.
Jeg tenkte en gang i min ungdom at det kunne vært spennende å jobbe der, men jeg tror nok ikke dette var noe for meg. Altfor slitsomt!
Kart over gruvene og de mørke feltene viser hva som er tatt ut. Det er litt gammelt. Neste år skal gruve 7 også stenges og da er det slutt på den norske gruvedriften på Svalbard. De lokale var veldig oppgitt og fortvilet over den norske politikken og dette med at Norge er så opptatt av å være best i verden på miljø og tror vi skal redde verden. Det er helt høl i hue det de driver med akkurat nå. Bytte ut det reineste kullet med høy brennverdi og karboninnhold som brukes til stålproduksjon i Tyskland ( ikke til oppvarming) med dårligere og mer forurensende kull. Og i tillegg så importerer Norge masse kull fra Colombia??
De var bekymret for hva som kommer til å skje. Kommer russere og kinesere til å overta Svalbard? Beboerne blir i gjennomsnitt 3,5 år på øya. Det var to fulle barnehager med 100 unger. Men uten kull så vil nok mange nordmenn forlate Svalbard. Alle kan jo ikke leve av turister.
Vi så selvfølgelig ikke noen isbjørn, men den var overalt likevel. Denne her var på museet. Men ellers så var isbjørn i logo, firmanavn, bilder og suvenirer overalt. Til og meg i kirken sto det en utstoppet isbjørn.
Det er ikke så mange dyrearter på Svalbard, men de som er der er godt tilpasset
Sel
De holdt på å sette opp ei fangsthytte
Vi tok en Latte på Husky-bar. Bikkjene var opplært til å hilse på alle som kom inn og gikk rundt blant gjestene for å bli kost med.
Verdens nordligste solur. Sola kommer tilbake 8. mars.
Utsikt fra solur-plassen
Det var veldig flatt mellom fjellene
Spor etter kulldriften sees mange steder. Fjellene er også rare.
Snøscootere var det mange av, både til utleie og som lokale brukte selv.
De har spesielle fjell på Svalbard. Og det er jo så fristende å bare stikke en tur opp på toppen, men det går jo ikke. Litt frustrerende å være på besøk her og ikke kan gå på tur uten å være med i en guidet gruppe eller være med en våpenkyndig lokal beboer.
Jeg skjønner jo hvorfor disse husene med Sukkertoppen som bakgrunn er det som vises på alle bilder. Fjernvarmen går i rør her også.
De firkantete brakkehusene er jo ikke så veldig fine.
Etter det tragiske snøskredet i 2015 så er fjellsiden dekket med snøfangere. Det ble sagt at flere hus nærmest fjellet skulle fjernes.
Det var en opplevelse bare det å se hvor mørkt det var selv midt på dagen. Jeg ble fullstendig døgnvill.
Ja, ikke vet jeg, men det er vel ikke så usannsynlig
Det var mye "rart" å se. Vi så mange reinsdyr midt i sentrum. De brydde seg ikke om at folk og biler kom bare noen meter unna. Jeg hadde jo lest at de skulle være der, men ikke sååå midt i sentrum.
Og så var de "rare" De er jo nesten firkantet. Korte bein og kraftig kropp.
Polet hadde sitt særegne navn her og skiltet med at det man ikke kan ha med våpen inn, så vi overalt. Vi så en del lokale som bar våpen, de skulle eller hadde vært på tur. Og i sportsbutikken var det en ganske stor våpenavdeling.
Her var bilskiltene svarte og alle begynte med ZN
På grunn av permafrosten så ligger alle rørene, som fjernvarme, oppå bakken og alle hus er bygd på påler. Den ene guiden sa at nå hadde de økt dem til 20 meter djupe.
Jeg fant aldri ut om hvordan prisene var i Longyearbyen i forhold til fastlandet. Det var 0% mva på alt, men siden jeg ikke husker priser så vet jeg ikke om det var billigere. Drivstoffet var i hvert fall billigere. Det var kun denne bensinstasjonen.
Det var en del butikker, men det var overvekt av butikker beregnet på turister og friluftsliv, så vidt jeg så. Det var en matbutikk og den stor og hadde godt utvalg og mye forskjellig. Men jeg vil tro at de lokale må handle andre steder også enn her på øya. Vi ble stamgjester på et sted som het
Fruene. Der spiste vi lunsj hver dag. Og så hadde de mange gode kaker. I tillegg solgte de garn og filt tøfler. Det var stort sett nesten alltid fullt der. Fruene er også en sjokoladefabrikk. Jeg måtte jo kjøpe med meg en eske med sjokoladebiter fra dem.
Vi bodde fint til på Polfareren.
Miniferien gikk så altfor fort. Det var virkelig en opplevelse å besøke Longyearbyen. Vi fikk med oss en god del. Vi tar gjerne turen tilbake en gang. Mars var den beste tiden i følge den ene guiden. Ikke så mange turister, nok snø og lys til at en snøscooter-tyr blir en opplevelse. Selv om kofferten var full av varme klær så brukte vi ikke så mye av dem. Det var jo bare så vidt under 0, men det var som nevnt snøstorm en kort stund og mye vind. Klarvær var det kun på deler av lørdagen. Da burde det vært mulig å se nordlyset, men neida, det er visst ikke meningen at jeg skal finne ut hvordan nordlyset ser ut nord for Trondheim.... Jeg ser at i helgen som kommer og den neste uken skal det være klarvær i Longyearbyen - typisk!
