Høstferie - Ørneflag og Hydalshjallen

 Sørbølfjellet og Ørneflag.

I uke 37 skulle jeg ha høstferie. I følge Yr så var ikke været så lovende denne uken, men det så ut til at det skulle bli litt sol på mandag og tirsdag så det var bare å hive seg rundt og sørge for å få glede av disse dagene i det minste. Nøve hadde også ferie så vi avtalte å møtes. Planen ble at "Sognafaret" skulle være med oss på tur, så da passet det å møtes i Gulsvik. 

Planen vår var å gå til Sørbølnatten og nå skulle vi helt ut på enden. Nøve og jeg har vært på Sørbølnatten tidligere, for 5 år siden, men da gikk vi ikke ned på "tuppen". Det skulle vi altså nå. 

Stien opp fra Solheimsetra var tydelig og grei å gå.

Og utsikten "bakover" mot Krødern og fjella rundt ble bedre og bedre så fort vi kom over skaugrensa.

Sørbølnatten må angripes fra den riktige kanten. Ikke engang vi prøver oss på noen snarveier her (selv om Nøve ymta frampå om det og). Først et godt stykke innover dalen før det er på tide å finne en god vei oppover lia mot selve toppen. Vi trodde det nå gikk en sti helt opp, men stien bare ble borte og tok heller aldri av i riktig retning.

Dette var visst dagen for planer som endres underveis. Lillian / Sognafaret meldte avbud så da har jeg fortsatt til gode å treffe henne. Vi oppdaget at sommeren var forbi og at det nå var høst. Ikke noen bombe kanskje ;) i og med at kalenderen sa at det var 20. september.... Selv om vi fortsatt så en del blå himmel og sol så var det litt kaldt og vi fant ut at vi burde hatt med litt mer klær om vi skulle opp på toppene. 

Høstfargene var fine og vi bestemte oss for at dette skulle bli en kosetur der vi bare gikk rundt uten noen store mål, ta lange pauser og bare nyte det at vi hadde muligheten til å gjøre akkurat det vi ville. 

Hmmm, skulle vi gå til venstre eller høyre for Pika?

Vi bestemte oss for å gå til venstre og gå til vi kom inn på stien fra Harehopp og så gå rundt Ørneflag. Her ser vi inngangen til Vassfaret og over til Hedalen. Til Manfjellet og den bratte lia vi gikk opp da vi gikk til Rugg-minneplata i fjor.

Ved varden på Ørneflag

Ok, vi skulle ikke opp på noen topper? Men vi var jo så nærme, så vi måtte bare gå oppom, ikke sant Nøve? Det blåste surt der opp så vi gikk ned igjen så fort vi hadde dokumentert i turboka at vi hadde vært der.

Bjørnehiet lå i skyggen og ingen av bamsene våre var med så vi droppet avstikkeren bort til steinura, nøyde oss med å se bort dit.

Ørneflag med den steile siden.

Vi var som nevnt på kosetur og tok en ny pause der vi kunne se bort på Sørbølnatten. Neste år  - da skal vi gå dit og, trur eg....

Elva var lett å krysse nå som det er så lite vann.

Dagens tur ble faktisk på 14 km. 

Nøve har skrevet mer om turen vår her.

Hydalshjallen i Hemsedal

På tirsdag kjørte vi til Hemsedal og videre innover mot Grøndalen. Vi tok av oppover lia lenge før Feten, der jeg jobbet sommeren for 38 år siden.

Vi parkerte nesten i enden av Vavatn. Nå var jeg på totalt ukjent område og ante ikke hva som ventet meg. Nøve hadde en plan og de pleier jo å være gode så jeg diltet bare fornøyd etter.

Ikke helt fritt for at jeg fikk litt assosiasjoner til Donald Duck ;) Bare se den donald-stjerten Nøve går med her :D 

Turen begynte veldig snilt med tydelig sti og nesten flatt terreng. Men det ante meg at det kom til å bli noe stigning, da hun pekte ut hvor vi skulle. Dit Nøves høyre skulder peker.

Rett ved siden av der vi gikk var det alt annet enn "snilt", her var det klatrevegg uansett til hvilken side en så.

Det må jo kunne kalles canyon med slike dal-/fjellsider?

Bratte fjellsider med  idylliske Hydalen i mellom.

Nøve hadde sagt noe om at vi skulle på Hemsedals Trolltunge

Blir jo litt unødvendig forsiktig når Nøve står på siden og skriker at jeg ikke må gå lenger ut på kanten ;)

Ikke helt Trolltunga, men veldig bratt og langt ned. Og ingen kø av turister, selv om vi så minst 6 andre. Vi ser jo vanligvis nesten aldri folk på turene våre.

Det ble selvfølgelig en god pause her. Nøve hadde med seg den nye kikkerten sin.

Og utsikten var fin både tilbake til Vavatnet og Vabuleino,

(Vi så forresten flere reinsdyr som beitet i Vabuleino både da vi kom og dro.)

og ned i Hydalen.

Høstfarger. 

Denne dagen var det knallvær med sol og skyfri himmel. Høsten var nesten byttet ut med en sommerdag igjen :) Det var på tide å komme seg videre og opp dette skaret burde det være mulig å gå.

Den bratteste delen av dagens tur og den var heldigvis kort. Resten av turen var veldig lettgått. Perfekt :)

Vi fulgte en sti på siden av denne steinura. Nøve hadde vært her før så hun visste hvor hun skulle finne den.

Da vi kom opp kom vi til et sted der det var flere gamle fangstgraver. Fortsatt tydelige, både gravene og ledemurene, selv om gravene var delvis fylt opp med stein.

Vi fulgte ryggen tilbake i retning bilen.

Varder må jo dokumenteres. 

Terrenget ser mye mer "normalt" ut fra denne kanten.

Det var så fint, været var flott og vi hadde fortsatt noe igjen av nista vår, vi ville ikke avslutte turen vår enda, selv om det bare var noen 100-metere igjen ned til bilen.

En kort tur på ca. 5 km, men en veldig fin tur og dette var en dag der vi trengte en snill og rolig tur. Og så det været!! :)

Det var en gang...

Denne dagen rakk vi fram til spisestedet før de stengte. Innbakt banan på Kina'n i Ullsåk.

Den er god og må bare nytes selv om magen egentlig var stappfull etter middagen. 

Spålen rundt - Nordmarka

 Meteorologene meldte om at torsdag skulle bli den siste dagen med sommervarme og siden jeg hadde fri denne dagen så fant jeg ut at jeg måtte ut på tur. Jeg fortsatte prosjektet mitt med å utforske Nordmarka og kjørte nok en gang til Tverrsjøstallen og videre til Kingevelta.

Så gikk jeg nesten samme vei som avsluttet forrige tur om Sinnerdammen og ned til Spålen nord. Været var knallfint, ja det var nesten for varmt og denne dagen var det ingen vind heller.

Planen min var å gå rundt vannet Spålen samtidig som jeg skulle innom cachene som lå sånn noenlunde i nærheten. Den første cachen lå på Nautsundkollen. Her var det ganske fin utsikt over Spålen. I hvert fall sørover.

Men som det stort sett alltid er, så er det noen trær i veien. Uansett, dette var den beste utsikten på dagens tur. 

Det begynner å bli høstfarger. Jeg er litt usikker på om det er høsten eller det tørre været som har satt det i gang.

Jeg fortsatte videre til Lortholkollen. Ja, det er en del merkelige eller mindre pene navn rundt her.

Her skulle det også være en fin utsikt. Ok, mulig det var det for 17 år siden, men nå var det mest grantrær med litt vann i bakgrunnen.

Jeg syns disse åsryggene/kollene her i området er litt spesielle. De er fine å gå på langs, ganske enkle å gå for det er ikke spesielt bratt å komme seg opp, men det er bare så lenge du går dem på langs. Sidene er derimot skrekkelig bratte, for ikke å si stupbratte. Akkurat her hadde jeg valgt en feil vei og møtte en glatt fjellvegg mellom meg og cachen på Nautsundkollen. Men jeg gadd selvfølgelig ikke å gå tilbake. Det var tross alt ei grønn stripe her det var mulig å krabbe opp. Og det var bare snakk om 10 meter. 

Så var det det å komme seg ned fra Lortholkollen. Ut ifra kartet så hadde jeg innsett at jeg måtte følge ryggen til enden, men så leste jeg at noen hadde gått ned på siden og jeg studerte kartet litt nøyere. Hvis jeg gikk litt til så var det litt mindre bratt. Ok, jeg måtte bare prøve. Konklusjon, ja det var mulig, akkurat der, men det var verken enkelt eller fornuftig. 

Etter å ha gått et stykke i litt mer "normalt" terreng var jeg nede ved vannet igjen. 

Alle disse vannene, eller i hvert fall veldig mange av dem er demt opp. Her ved Spålsdammen.

Finnerud seter. 

Her har de et prosjekt på gang med å få tilbake den gamle slåttemarka, derfor er det gjerdet inn.

Det er fortsatt mye vindfall og toppbrekk som lager litt utfordring med å komme seg fram. Etter enda tur opp på en kolle med dårlig utsikt så var det å komme seg ned på stien

som etter hvert fulgte vannkanten av Spålen.

Her var det flere fine pauseplasser. Jeg måtte bare nyte det å kunne sitte her en god stund.

For å få med meg en cache til så ble det litt gåing på vei via Nordmarksporten. En naturlig kløft med akkurat passe plass til en vei. Så var det et stykke med nedoverbakke før jeg var framme ved Kingevelta og bilen. 

Det ble en tur på 16-17 km og 7 cacher logget. 

Dette var den 3. turen min med Tverrsjøstallen som utgangspunkt. "Utforskingen" min har avslørt at det er mange vann med fine plasser i dette området. Det er mange åsrygger og mange av de har disse stupbratte sidene som er umulige å komme seg opp/ned, men det er jo de som gjør at det er utsikt enkelte steder. Ellers er det mye granskog, med mer åpen skog i høyden. 

Og, ja, det er mange fine turmuligheter her.