Pershusfjellet - fjellet i Nordmarka

 Torsdag 27. juni.

Endelig på en skikkelig tur igjen. Bortsett fra skiturene sammen med Nøve i mars har jeg faktisk ikke vært på dagstur med matpakke siden jeg var i Vassfaret i september i fjor. Nå var det vel strengt tatt galskap å dra på tur den dagen meteorologene meldte kom til å bli den varmeste dagen, men nå hadde jeg altså fri, ingen avtaler jeg måtte møte opp på, det var meldt fint vær og jeg ville på tur! Jeg vurderte å ta en tur der jeg kunne finne mange cacher samtidig, men nå var det Pershusfjellet som fristet. Fjellet i Nordmarka. Jeg har vært der en gang tidligere, men fant ut at det er et sted som kan besøkes flere ganger. Jeg kjørte samme vei som første gangen og parkerte i Abrahamsvika.

Sauene koste seg i skyggen der stien begynner. Så var det bare å stålsette seg på stigningen som nødvendigvis måtte forseres for å komme seg opp på "fjellet"

Det var sol fra skyfri himmel og det var varmt.

Men egentlig behagelig inne i skauen der det var skygge.

De litt slitsomme høydemetrene betaler seg så fort en kommer opp og får denne utsikten.

Vanna ligger på rekke og rad. Det er ikke rart at mange padler Nordmarka på langs. Tror de må bære kano/kajakk i mellom en del av vanna, men det er ikke lange biten ser det ut til. Det var jo tilrettelagt for fløting en gang i tiden, så tømmeret kom seg i hvert fall helt fram til by'n.

God utsikt over til Holoaseter som ligger på den andre siden av Skarvvatnet.

Pershusfjellet er en åsrygg på 4-5 km. Det høyeste punktet er 650 moh. 

Min erfaring med åsene i Nordmarka nord er at de har minst en og som regel to veldig bratte sider. Så det er en fordel å gå dem på langs. Selv om jeg har kavet meg nedover "på tvers" noen ganger også, fordi jeg ikke gidder å gå til enden av åsen 😉 Men det gjør man ikke her! Fordelen er jo utsikten. 

Og det er tett i tett med fine utsiktspunkter og pauseplasser. Og det blir jo sånn at man må ta bilder ( de samme) på alle stedene, det kan jo hende bildet blir bedre?

Her ser man ned på den neste matppauseplassen min :)

Det var ikke mye skygge her opp, men det blåste en del så det var behagelig likevel. Kunne egentlig blitt her leeeenge, men etter en god matpause så måtte jeg jo komme meg videre

Steinen lå fortsatt stødig.

En siste stopp før det var på tide å gå ned. Her ser man Aklangen og Katnosa også tror jeg. I tillegg til Pershusvatnet

Det var greit å komme i skyggen igjen

Det var ei solid maurtue, med stor aktivitet.

På forrige tur gikk jeg mot Spålen, nå ville jeg gå den andre veien, mot Holoa.

Men først innom Finnstad

Jeg tok sjansen på å gå "veien" dit. Angret på det da jeg så det sto en bil der, så jeg "snek" meg forbi i ytterkanten på oppsiden.

Stedet lå fint til og så godt vedlikeholdt ut.

Tydeligvis noen kunstnere som har holdt til her

Det var mange trefigurer rundt på plassen

Jeg kunne fint ha satt meg til her ned ved Finntjernet også, men..

Som sagt så har det vært fløting av tømmer her tidligere så for å få til det ble vannene demmet opp.

En solid og lang mur. Traff på tre personer og ei bikkje som satte ut kajakkene sine rett borti her. Traff dem igjen senere også. 

Etter noen kilometer gåing i skauen kom jeg fram til Holoaseter. Fant en cache der før jeg fortsatte videre. Jeg hadde peilet meg ut en sti videre herfra, men den fant jeg ikke, så da ble det å gå på veien isteden. Fant ut at det var enklere enn gå kravle meg gjennom det som så ut som ei ganske bratt li.

Endelig kom jeg meg ned til vannet igjen. Nok en demning. Det lå en cache på den andre siden så jeg gikk først for å finne den.

Her får du også et lite inntrykk av hvordan den bratte siden av Pershusfjellet ser ut.

Før jeg endelig kunne ta meg det badet jeg hadde drømt om det meste av turen. 

Vel, nå fant jeg ut at det ikke var så fint å bade her og jeg orket ikke å gå lenger for å leite etter et bedre sted så det endte som det ofte gjør, bare med å dyppe beina i vannet. Og så ble det ei god matpause. 

Resten av turen var langs vei tilbake til bilen.  Ingen tvil om at det er turen over fjellet som er fin, men man må jo tilbake også. 

I Tverrsjøen hadde det nok vært fint med et bad, men nå ville jeg hjem. Det var godt å være på skikkelig tur igjen. Det ble 14 km I tillegg til matpausene som jo er det viktigste på tur så må jeg nå også ha et par middagshviler underveis. Det kan bli spennende å se hvor mye turer det blir denne sommeren. Jeg har jo så lyst på både den ene og andre turen, men glemmer at de kanskje må begrenses. Jaja, vi får se.

Det ble 3 cacher på turen