Endelig kom jeg meg på Gråfjell og Ranten

 

Mandag var det meldt finvær og jeg hadde fri = det måtte utnyttes. 

Jeg bestemte meg for å bytte ut skauen med fjell og da er det å sette kursen mot Gulsvik som er alternativet når det er snakk om en dagstur.

Vanligvis så går jeg i området på øst-sida(nordøst) av dalen, nå ville jeg ta turen opp på vestsida. Det var bare å komme seg oppover til hytte-byen på Høgevarde og så kjøre så langt jeg kom, lovlig,  i retning av Gulsviksetran.

Jeg har vært på Høgevard en gang tidligere, for 6 år siden, og det jeg husker er at det var skrekkelig bratt. Den gang fortsatte vi videre i retning Ranten og Gråfjell, men snudde før vi kom dit fordi det ble for langt og seint på dagen. Så nå var målet mitt å gå mot Gråfjell. Litt usikker på om det var lett å finne fram, så jeg ble fornøyd da jeg så det var merket og tydelig sti.

Denne stien var slettes ikke så bratt som jeg fryktet, så det gikk sakte men sikkert framover uten altfor store problemer. 

Korte pauser ble det mange av likevel og da kan man jo benytte sjansen til å se på utsikten og prøve å kjenne igjen fjella på den andre sida av dalen, Ørneflag, Sørbølfjell og Bukollen, joda de ligger der på rekke og rad, selv om jeg ikke skal påstå at jeg tipper rett når jeg peker dem ut i hodet mitt. Jeg har i hvert fall vært flere ganger "borti der"

Opp der og så er det på tide å si farvel til stien mot Ranten og heller svinge i retning Gråfjell

Et lite tjern på 1304 moh.

Endelig så er Gråfjell i sikte. Nå ble det et stykke bratt terreng.

Gråfjell 1466 moh med en skikkelig "halling-varde"

Gråfjell er den høyeste toppen i Norefjell-området og høyeste topp i Sigdal og Flå kommune, grensa går her på toppen.

Jeg hadde forventet at det skulle være ei steinrøys her oppe, det er jo ofte det når det begynner å bli mange meter over havet, men her var det faktisk både lyng og grass.

En cache med altfor få besøk ble funnet og logget

Her oppe var det god utsikt til alle kanter. Man kan se både Haglebu, Gaustatoppen, Hardangerjøkulen, Hallingskarvet og mere til i det fjerne.

Etter en god pause på toppen gikk jeg samme veien ned igjen nå med Ranten som mål.

Herifra så så jeg noen rare topper som stakk opp. 

Fra denne kanten så er dette fjellet veldig "snilt". Jeg tok ingen bilder på vei opp dit, men det er det man ser til høyre borti der i dette bildet. Jeg tok snarveien og gikk rett opp og jammen meg var det mer enn tungt nok å gå for kondisen min, selv om det var aldri så snilt.

Men opp kom jeg og sjekket inn på dagens 2. fjelltopp og logget  cache nr 2 for dagen som jo selvfølgelig var med på å lokke meg til disse to toppene.

Gråfjell i bakgrunn.

Jeg antar at navnet Ranten kommer på grunn av hvordan fjellet er formet. På denne siden var det flere "topper" og stupbratt ned. Jeg burde jo gått utpå kanten og sjekket, men jeg sto over utforskingen i dag.

Tok meg isteden en god pause her og. Da jeg sjekket Yr før jeg dro så sto det at det skulle være rundt 1 grad på Gråfjell hele dagen så jeg hadde tatt på og med meg ullklær, I følge Fjelltoppjakten så var det 5 grader på Gråfjell og 8 grader her på Ranten, men det føltes mye varmere. Jeg gikk i t-skjorte hele dagen og det var knapt et vindpust, bare litt på toppene. Det var rett og slett en helt nydelig dag.

På turen til Gråfjell så jeg ikke en levende sjel, bortsett fra en lemen som overrasket meg så jeg nesten lettet fra bakken. Her på Ranten var det derimot nesten folksomt. Noen av de gikk nok videre mot Høgevard. (usikker på om det skrives med eller uten e på slutten) Stiene dit syntes i godt. Jeg bestemte meg for at jeg droppet den toppen på dagens tur.   Selv om jeg da mistet muligheten til å se Ranten fra den riktige sida. Da har jeg et turmål en annen gang også. 

Dermed skrådde jeg ned lia og gikk samme stien som jeg gikk tidligere på dagen ned igjen. 

Det var ingen bildevennlig tur, for det var ganske stusselige farger. Grønnfargen var gått over til brunt og høstfarger var det ikke. Ikke tror jeg det er noe særlig håp om så mye fine farger i dette området heller. Bærlyngen så ut til å være tørket ut eller frysi så den var mest brun og det andre som pleier å lage fine farger så jeg ikke så mye av.

Det var litt grønnere lenger ned i dalen. Høgevard får ligge der en stund til før jeg kommer meg opp dit.

Jeg var uansett godt fornøyd med sommerens siste fjelltur, 14 km lang. Så får jeg krysse fingrene for at det etter en periode med gråvær nå, blir noen fine dager igjen i midten av september

Jeg rakk hjem til kveldens fotballkamp med god margin