Mars 2022

 Det var ikke mye som skjedde i februar og enda mindre innholdsrik ble mars. I hvert fall har jeg minimalt med bilder fra mars.

Jeg hadde planer om å benytte en av fridagene mine til en skitur oppe på åsen, skistøvlene var på og en liten niste var pakket, men da jeg kom ut på trappa var Barfi sååå klar for å gå tur at skistøvlene ble byttet ut med sko og nista ble lagt igjen inne. 

Det ble en tur rundt i nærområdet. Vi kunne nesten gå overalt, så det var fint.

Etter turen ble nista spist på terrassen.

Det ble heldigvis tid til et lite vintereventyr i Hallingdal sammen med Nøve og gjengen hennes. Og da skal jeg ikke klage jeg.

Våren har inntatt flyplassen

Ellers har det meste av mars gått med til jobbing og soving. Og å følge med på nyheter om krig i Ukraina som ingen enda vil ta?

Men en annen gledelig begivenhet som skjedde i mars var et lunsj-treff med kollegaer. 

Velger et litt diffust bilde med vilje

Halvparten jobber fortsatt og den andre halvparten har sluttet. En av dem har jeg ikke sett på flere år, så det var såååå koselig å treffes igjen. 

I år kom jeg meg faktisk i gang våronna i form av såing i sånn noenlunde fornuftig tid. Det er alltid like spennende å se hva som spirer og blir til brukbare planter. De får dessverre ikke spesielt godt stell lenger. I verste fall blir hele blomsterbedet fylt med ringblomster, de kommer av seg selv år etter år.

Med minimalt med snø og mye sol og varmegrader så har det meste av snøen forsvunnet rundt her og. Men i skauen er det fortsatt en del snø og oppe på åsen er det fortsatt brukbart skiføre. 

Barfi begynner å bære preg av alderen, selv om hun fortsatt ikke har blitt "grå i håret". Derimot har hun plutselig blitt dauhørt. 

Og så dukket denne kulen opp. Det ble et par turer til dyrlegen uten at det hadde så mye for seg, fordi de fant ikke ut hva det var. Men vi fikk bekreftet at det ikke hadde sammenheng med tannproblemer og det var det viktigste.

Barfi går stort sett løs her på tunet, hun går jo aldri noe sted. Ja bortsett fra en tur sånn ca hvert 3. år.... En ettermiddag ringte naboen og lurte på om Barfi var hjemme? Hun hadde nemlig sett noe som lignet veldig på Barfi borti veien. Og Barfi viste seg å ikke være hjemme. Heldigvis fant vi henne igjen etter en leiterunde. Barfi hadde løpetid og hadde tydeligvis bestemt seg for å ta saken i egne hender og hadde fulgt etter en av bikkjene som går tur på veien. Og hun var lite villig til å bli med oss hjem igjen da vi fant henne. Hmmm, med tanke på avstanden opp til veien og Barfis tempo så må hun ha brukt litt tid på å ta igjen "den utpekte".. Jaja, godt vi fant henne og frihetene hennes ble det brått slutt på.

Caching blir det heller ingen ting av. Men jeg fant ut at siden jeg har logget en cache i kjanuar og en cache i februar så fikk jeg passe på å logge en cache i mars og. Så siste dag i mars stakk jeg en tur ut etter jobben og fikk tatt et bilde av et av kunstverkene på flyplassen og dermed var det i boks.