11. februar 2019

Sammen er vi sterke

Etter en liten innsats for å minke litt på snøen der den har fonnet seg og ikke raser av pga en vinkel på taket, så satte jeg kursen mot et hotell på Gardermoen.
Der sleit de også med været. Det "regnet" både her og der, men det gjorde ikke oss noe, det var tørt og helt greit der vi skulle oppholde oss.

Jeg skulle for første gang delta på årsmøtet til fagorganisasjone jeg er medlem av, Junit.
Først var det et seminar med fokus på veien videre for Junit. Jeg har vært på kurs med Per Morten i Puzzle Learning tidligere og selv om jeg ikke er noe glad i fremførelser og rollespill (noe vi slapp denne dagen) så er han flink til å engasjere og gjøre at det blir morsomt. Og selv om flere enn meg tenkte at "hallo sånn kan vi ikke gjøre det på vår arbeidsplass" så er det helt klart noe å ta med seg likevel uten at vi skal kaste verken laks eller kongekrabber veggimellom slik de gjør det på Pike Place fishmarket i USA. det er bare å google så ser du hva jeg mener. Gruppearbeid gjør at man blir kjent med nye folk og får kjennskap til hvordan de har det på andre arbeidsplasser.

Nå var ikke jeg den som ønsket å organisere meg i sin tid, men i ettertid så har jeg sett at det var et fornuftig valg. Sammen er vi sterke som det heter og ikke minst har vi mer å "slå i bordet med" overfor arbeidsgiver med en fagorganisasjon i ryggen. Det har vi fått merke. Kanskje spesielt fordi vi er et internasjonalt selskap. Og så er det veldig godt å ha noen å spørre når det gjelder å vite hva, hvem, hvordan i lover og regler.
Selve årsmøtet fikk i det minste fram ansikter bak navnene som står som styremedlemmer. Og en nyttig oppklaring i hva som har skjedd i Junit det siste året. Junit har hatt et par turbulente år. Nå ser det ut til at det har lagt seg, ting er på stell og de kan konsentrere seg om det klubben faktisk skal drive med.
Det var i hvert fall interessant å være med og se hva som foregår på en sånn seanse. Å vente på middagen, gadd jeg derimot ikke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar