Tilbakeblikk på året 2017

Foto: Inger Synøve Natten

Nyttår nærmer seg med stormskritt og da blir det automatisk sånn at man tenker litt over året som har gått. Hmmm ja hva skjedde egentlig i 2017? Kommer ikke på en eneste viktig hendelse. Det besto vel av jobbing, soving, altfor mye tid foran pc'n og tv'n. Plusser du på med en del ego-trip'r i form av turer og cache-turer, ja da er vel året kort oppsummert... Ok, litt mer må det vel ha vært?


Noe nytt skjedde faktisk, jeg strikket noe annet enn sokker for første gang siden ungene var små.
Jeg strikket meg en genser.

Den lille flekken vår med skau ble hogd ned. Det ble plutselig veldig åpent, men jammen tar det ikke lange tida før det virker helt normalt.

Jeg solgte leiligheten og ble isteden bileier for aller første gang. Ikke at det har vært noe mål, men nå ble det nå altså sånn. Og det var junior som kjøpte leiligheten han har leid i en del år nå. Mens Irene har kjøpt leilighet som er innflyttingsklar neste høst.

Jeg har fått meg nye ski nå før jul. Første store spørsmål var hvordan får jeg de av?? Det endte med at jeg måtte gå i sokkelesten inn fordi jeg ikke fikk skistøvelen løs. Skibindinger nå for tiden er tydeligvis ikke slik de var for 20 0g 40 år siden ;) Jeg har for øvrig funnet svaret. Og mine 40 år gamle ski kan forhåpentligvis gå av med pensjon, selv om de langt i fra er utslitte... Etter en testtur er jeg ikke så sikker på om nye ski plutselig gjør meg til en god skiløper.

Det mest opplagte, jeg er et år eldre. Det mest slitsomme, jeg blir mer og mer avhengig av å bruke  briller. Det går ganske enkelt ikke å lese uten briller lenger og en del tid brukes på å finne ut hvor brillene mine ligger. Knærne som plaget meg en del i fjor, lagde problemer kun en gang dette året. Og bortsett fra obligatorisk forkjølelse så har jeg holdt meg frisk. bank i bordet.

Jeg har grodd fast i jobben på Gardermoen hos Global Blue. Jeg fikk en litt finere tittel dette året, men for øvrig så gjør jeg akkurat det samme som jeg har gjort de siste årene.

Jeg merker at jeg blir mer og mer glad i fritiden. Altfor mye, skremmende mye, tid går til å sitte foran pc'n.

Og ganske mange timer går med til å følge med på sport'n på tv. Og det blir jo bare mer og mer av den på tv. Til og med jeg har innsett at jeg kan ikke få med meg alt.  Resultatene glemmer jeg temmelig fort. Det er der og da det er morsomt. Tror kanskje det mest gledelige dette året var at handball-herrene vant sølv. Og at Nadal var tilbake med mange nye trofeer, French Open for 10. gang og nr. 1 i verden. Mens dominansen til LHK ser ut til å være over og må bygge opp laget på nytt igjen Det siste er den triste delen av sportsåret.

I likhet med sportsresultater så glemmes også været veldig fort. Jeg vet at jeg kun gikk noen 100-metere på ski på jordet sist vinter så det tyder på at det var stusselig lite snø. Og jeg tror det kun var 2-3 netter det var ubehagelig varmt i sommer. Klimaforandringer eller ikke, det er mye vær nå for tiden, ikke akkurat hos oss men en del andre steder i Norge. Vi hadde for øvrig litt snø og dermed hvit jul dette året og nå i romjula kom det enda mer og man kan med et nødskrik gå på ski før nyttår.

I april hadde jeg dette innlegget der jeg la fram noen drømmer og planer for turer dette året. Nå som året er over så ser jeg at jeg faktisk fikk tatt ganske mange av disse turene i år. Ok, fellesturen Totenåsstien ble det ikke noe av så da slapp jeg / gikk jeg glipp av å prøve å gå en slik langtur med overnatting underveis. Jeg gikk bare en cachetur på en liten del av stien litt seinere på sommeren. Jeg har heller ikke vært på Marifjell i år, verken på snø eller barmark. Men jeg har oppfylt tre andre dømmer. Den "største" var turen i fjella i Leikanger. Jeg kom meg opp på Hestfjell og logget cachen Vassvarden som en del av sommerferien. Dessverre var jeg litt uheldig med været.

Litt av sommerferien ble tilbrakt i nærheten av Friisvegen og jeg gikk to dager i fjellet der sammen med Barfi, de fleste av cachene med altfor få besøk der ble også logget. Så kan man jo diskutere om jeg gjennomførte Romeriksåsen på langs eller om jeg fortsatt bare har gått en del av den.

Jeg gikk i hvert fall den viktigste delen Brovoll-Spikertjernhytta.

Og så har jeg hatt noen fantastiske turer sammen med Nøve. Den ene turen finere enn den andre og bortsett fra den ene helgen har vi vært utrolig heldige med været på turene dette året. Tror jeg overnattet i Olabua 4 helger denne sommeren så jeg begynner å bli godt kjent ;)

Jeg blir bare mer og mer glad i Vassfaret. Kanskje ikke så rart i og med at jeg syns vann i ulike former er så vakkert. Vi overnattet jo til og med to netter på plassen til Berte Skrukkefyllhaugen

og funnet det utilgjengelige, men storslagne bjørnehiet Festningen. Jeg har til og med både badet og vasset i sommer.

Ja, Nøve også. Begge deler uten det man kan kalle ideell påkledning og temperatur i vannet. Men du og du så morsomt det var. Å vasse i iskaldt vann som rekker en nesten til rompa for å få logget en cache eller å ta årets eneste bad ( for min del) sånn langt ut i september, tja hva skal man si?

En tur i Hemsedalsfjella ble det også

Selv om jeg ikke var på Marifjell så hadde jeg en fin tur til Klofjell. og en del andre turer på åsene rundt her.

Jeg var på tur til Vikerfjell for første gang. Et lettgått terreng med flott utsikt og et utmerket dagstur-mål. På denne turen hadde vi nytt og trivelig turfølge.

Bortsett fra turen i Sogn så har Barfi vært med på alle turene.

Ryggen hennes trenger fortsatt litt vedlikehold hos Turid en gang i mellom. Da vi var der i høst etter flesteparten av disse turene var hun i bedre form enn på lenge, det var med andre ord ingen ulempe å gå og gå og gjerne i ulendt terreng.

For øvrig så blir Barfi bare mer og mer "pappa-jente" Enda så glad hun er i å være ut så er nå blitt opptatt av å sove middag. Hun står formelig og maser, i hvert fall ser med et spesielt blikk, på PE om at nå er det vel på tide å finne sofa'n? Heldigvis er hun fortsatt veldig klar hver gang hun øyner sjansen for at jeg skal ut på tur. I januar blir hun 9 år og jeg har begynt å grue meg til at hun blir gammel. Joda det går fint å gå tur aleine, men du og du så koselig det er å gå tur sammen med Barfi.

PE og jeg ferierte i Skandinavia dette året. Det ble ingen langtur, men flere korte turer. Testet den nye bilen med en tur til Trollhättan, en fergetur til København og som nevnt en tur på Friisvegen

og en tur til kjente trakter i Sogn.

Irene og jeg dro nok en gang til Japan, denne gang en høsttur. Masse spennende og fint å se og oppleve.
Og årets Gam-tur gikk til Tromsø. Litt uheldige med været var vi, men for øvrig en flott og opplevelsesrik tur.

Og så har jeg selvfølgelig fortsatt med geocachingen. Men det er veldig opp og ned, noen perioder er jeg ivrig, mens det kan gå langt tid med kun et funn i ny og ne. Kombinerer ofte tur og geocaching. Mer om cacheåret kommer i egen oppsummering.

Alle gode planer og ideer om trening og et bedre forhold mellom inntak og forbrenning av kalorier forsvant nok en gang bare opp i løse lufta. Og ideen om at det å gå lange turer kanskje kunne være en god erstatning viste seg å bare være en ønskedrøm og dårlig unnskyldning. Men neste år......

Vel, livet har flest hverdager som det verken er mye å skrive om eller huske, men de er viktige og ikke minst så er det de som gjør at man setter så stor pris på disse få andre spesielle dagene. De dagene som for meg stort sett har inneholdt fine turer i skog og fjell, cacheturer og ferieturer. Det er disse dagene og stundene jeg husker og tenker tilbake på med glede fra året 2017.