Vassfaret-2. Skrukkefyllhaugen

Vi har overnattet to netter på Skrukkefyllhaugen i Vassfaret. Stedet der Berte Skrukkefyllhaugen bodde.

 Huset hun bodde i er brent ned, men Vassfar-opplevelser har bygd opp plassen igjen og leier ut.

 Det virker nok litt større enn det vi tror det opprinnelige huset var, men det var uansett et fint sted å være og a Berte fulgte med oss der hun hang på veggene.

Bikkjene slappet i hvert fall av

og det gjorde vi og. Gjestebok er det alltid artig å lese i.

Nede ved Skrukkefylla var det fint.

og der fant vi vannet vi trengte.

men det var tungt å gå opp til huset igjen, for haugen var bratt.

Men vi kunne jo ikke bli her hele dagen

så vi dro til en annen plass de har satt i stand, Bjørke

Vi tok en titt i vinduene før vi fortsatte oppover til bjørnehiet (nr 1)

og videre mot Hansesprangsæter. Stien var bratt, men det var jammen meg bratt, for ikke å si stupbratt utfor kanten ned mot elva og.

Vel oppe fortjente vi ei pause.

 de gamle husene er fulle av historie, men snart er de helt borte.

Her på Hansesprangsetra skjedde det en tragisk ulykke som du kan lese om i denne cachebeskrivelsen
Uff får helt vondt av å tenke på det. Det var en cache til oppi lia her, men siden jeg hadde glemt å ta med meg gps'n, mobildekningen var så som så, så avsluttet vi turen her og gikk ned igjen.

Vi kjørte isteden inn til Nevlingen

 og tok en liten runde der. Det var jo så fint her. Og vi kunne se inn til Vassfarplassen der vi var for noen uker siden.

Kunne godt blitt her en stund og.

men det var på tide å komme seg tilbake til Skrukkefyllhaugen og litt middag.

Vi skulle steke pølser på bålet nede ved Skrukkefylla.

Det ble en svært så koselig kveld.

Vassfaret har så utrulig mye å by på.

Neste dag dro vi som fortalt på bjørnehileiting, til Festningen (nr.2)

Etter å ha kommet helskinnet ned derfra dro vi på stranda.

 Ved Aurdalsfjorden har de denne flotte hvite stranda. Vi hadde glemt solseng og paraplydrinker.

Sola hadde begynt å leke litt gjemsel, men tenk så flott det er her på en varm sommerdag. Vi testet ikke vannet.

Nå hadde Nalle fått nok av klyving, ikke søren om han skulle hoppe over denne benken!

Vi måtte bare ha med oss en liten tur til. Nå var det deilig å kunne gå i normalt terreng.

Siden huset på Skrukkefyllhaugen hadde brent ned så flyttet Berte og mannen hit  til Hallingviki. Det er ikke mye igjen av husa lenger.

Men flott var det her. Vannet var speilblankt og sola skinte fortsatt på den ytterste odden.

Jeg hadde som nevnt lagt igjen noen liter svette på veien opp til Festningen og følte for en aldri så liten vask. Nøve mente det holdt lenge med vaskevannsfat, mens jeg hadde bestemt meg for at nå skulle jeg jammen meg ta årets, eller er det tiårets? første bad.

og da ville jo selvfølgelig ikke Nøve være noe dårligere ;) Enda hun har badet flere ganger i år.

Joda, det var kaldt! Veldig kaldt, men det var litt godt og i hvert fall var det morsomt :) og vi fikk jo igjen varmen bare av å gå opp bakken til stua. Så nå har vi både vasset og badet i kaldt vann. Kanskje det er mulig å bade i litt mer normalt vann en gang? Her var det jo ikke engang snakk om en cache som skulle logges ;)

 

På med tørre klær og fyr i ovnen så var det bare velstand og tid for å nyte en kveld i lyset av stearin, glemme alt som het facebook, nyheter og omverdenen for her er det verken internettforbindelse eller mobildekning.

Neste morgen var det på tide å pakke ut og komme seg videre. Vi skulle på tur over fjellet.

Takk for oss. Skal ikke se bort ifra at dette kan gjentas :)